Prosedyren skal sikre at bildediagnostiske undersøkelser gjort med bruk av ioniserende stråling har standardiserte protokoller og at disse er optimalisert.
Prosedyren omfatter alle vanlige bildediagnostiske undersøkelser gjort med bruk av ioniserende stråling i Helse Nord-Trøndelag HF.
Iht. Strålevernforskriften § 40 skal virksomheten sørge for optimalisert medisinsk strålebruk. I optimaliseringen inngår blant annet valg av metode, apparatur og utstyr, arbeidsteknikk, vurdering av stråledose til og dosefordeling i pasient, bildekvalitet og behandlingseffekt. Optimaliseringen skal utføres tverrfaglig, være en kontinuerlig prosess og vurderes mot nasjonale referanseverdier eller faglige anbefalinger der dette finnes.
Iht. Strålevernforskriften § 5 skal strålebruken være optimalisert. Dette innebærer at eksponering for ioniserende stråling skal holdes så lav som praktisk mulig (ALARA), teknologisk kunnskap, sosiale og økonomiske forhold tatt i betraktning.
Alle bildediagnostiske undersøkelser gjort med bruk av ioniserende stråling skal være optimalisert slik at de utføres med lavest mulig stråledose samtidig som man får nødvendig diagnostisk informasjon. Dette prinsippet er kjent som ALARA (as low as reasonable achievable) eller ALARP (as low as reasonable practicable). Det skal særlig rettes oppmerksomhet mot strålefølsomme organer som øyelinser, bryster, skjoldbruskkjertel og gonader, slik at stråledosen holdes lavest mulig.
Det er i Veileder 5: "Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur" utgitt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), anbefalt at arbeidet med å utvikle nye standardiserte protokoller skal gjøres i et flerfaglig team som bør bestå av radiolog, fagradiograf og medisinsk fysiker. Dette skal gjøres for alle vanlige undersøkelser, men det skal legges særlig vekt på undersøkelser av pasientgrupper der en må ha spesielt fokus på strålevern og/eller bildekvalitet (for eksempel barn, gravide, traumepasienter og kontrollpasienter).
Ansvarlig radiolog, fagradiograf og faglig ansvarlig medisinsk fysiker er ansvarlig for at undersøkelsene gjort innenfor de respektive fagfelt blir optimalisert.
Avdelingsjef er ansvarlig for at det settes av tid til optimaliseringsarbeid.
Arbeidet kan gjøres på ulike måter, men følgende punkter bør inngå ved utarbeidelse av en ny protokoll (Martinsen, 2004):
Optimaliseringsarbeid kan også ta utgangspunkt fra utarbeiding av lokale representative doser(LRD). Se EQS ID 12924 for LRD.
1. Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven), LOV-2000-05-12-36. (2000). § 15. https://lovdata.no/lov/2000-05-12-36
2. Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), FOR-2016-12-16-1659. (2016). https://lovdata.no/forskrift/2016-12-16-1659
3. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. (2023). Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling (Veileder nr. 5, revidert mai 2023). Østerås: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
4. Widmark, A. (2018). Representative doser i Norge – 2017: Innrapportering, revisjon og etablering av nye nasjonale referanseverdier [StrålevernRapport 2018:3]. Statens strålevern. https://www.dsa.no/publikasjoner/stralevernrapport-3-2018-representative-doser-i-norge-2017/StralevernRapport_2017-3_Representative%20doser%202017.pdf
5. Martinsen A.C (2004) Optimalisering av CT-undersøkelser, HMT nr. 4 2004 nedlastet 15. desember 2007 http://www.helsemedisinteknikk.no/pdfartikler/HMT%202004/HMT-4-04/22-26optimalisering.pdf. HMT nr. 4 2004
6. Silkoset RD. Analysis of the variation in local reference dose levels from computed tomography examinations. StrålevernRapport 2009:3. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, 2009. Language: Norwegian.
Optimalisering, ioniserende stråling, bildediagnostikk, ALARA