Avd.for fysio- ergoterapi; Kols- fysioterapi ved akutt forverring v. 1.3

Hensikt

Sikre fysioterapi til pasienter med akutt forverring av kols. Videre sikre at annet helsepersonell blir kjente med prinsippene i lungefysioterapi slik at de kan støtte og motivere pasientene i gjennomføring av igangsatt behandlingsopplegg.

Omfang

Prosedyren gjelder for:

1. Alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag HF som har ansvar for pasienter med KOLS.

2. Utkast til prosedyre for alle ansatte i xxx kommune som har ansvar for pasienter med KOLS.

 

Grunnlagsinformasjon

Pasienter med kols har ofte økt slimproduksjon, noe som gir grobunn for oppvekst av bakterier. Å få løsnet og fjernet slim er et viktig forebyggende tiltak for å unngå infeksjoner i luftveiene. Under en akutt forverring av kols med økt slimproduksjon, har det vist seg at intensivering av slimmobiliserende metoder som pusteteknikk, bruk av PEP og tidlig mobilisering har god effekt.

I HNT blir alle pasienter som legges inn med en akutt forverring av kols, henvist fysioterapeut for en vurdering og individuelt tilpasset behandling. For de som behandles for en akutt forverring av kols i primærhelsetjenesten, er det i mange tilfeller også indikasjon for henvisning til fysioterapeut for slimmobilisering.

 

Ansvar

Fysioterapeut, sykepleier, lege

 

 Arbeidets gang

  • Igangsette og følge opp slimmobiliserende teknikker i henhold til Prinsipper for slimmobilisering: LØSNE – FLYTTE - FJERNE (Se vedlegg Aktiv syklus og Mini Pep under relatert)
  • Tilpasset aktivitet og mobilisering
  • Veilede i forhold til mestring av tungpust og hvilestillinger (Se vedlegg leppepust og hvilestillinger under relatert)
  • Kartlegge behov for videre oppfølging
  • Ved behov for oppfølging av fysioterapeut etter sykehusinnleggelse, tar behandlende fysioterapeut kontakt med fysioterapeut i kommunen og skriver epikrise. Behandlende lege er ansvarlig for å skrive rekvisisjon. Det må påregnes egenandel ved fysioterapibehandling.

Kols. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. Helsedirektoratet november 2012 (Kap.8)