Observasjoner

Tiltak

Notat

Akutt forverring med økt tungpusthet

Vær bevist over at økt tungpusthet kan også ha andre årsaker som hjertesvikt, pneumothorax, lungeemboli etc.

Inhalasjonsbehandling i form av atrovent og ventolin på forstøver. Behandlingen kan eventuelt gjentas etter 30 minutter.

Hvis ikke forstøver er tilgjengelig, gis luftveisutvidende medisin, ventolin (helst spray på kammer), 1-2 inhalasjoner hvert 5. minutt den første timen, inntil effekt. Observer pasientens inhalasjonsteknikk og effekt av behandling, eventuelt instruer i riktig inhalasjonsteknikk.

Ved manglende effekt kontaktes lege. Lege har det medisinsk faglige ansvaret for behandlingen.

Eventuelt oppstart med prednisolon i samråd med lege

Instruer og veiled pasienten i pusteteknikk, leppeblås og bruk av Peep. Disse teknikkene åpner luftveiene, mobiliserer slim, og gir bedre oksygenering.

Respirasjonsfrekvens- normalt 12-16 pr.min

Respirasjonsfrekvens > 25 som ikke har effekt av initial behandling er et alvorlig tegn

Tell antall respirasjon i ett minutt

Lege kontaktes

Grad av tungpusthet, kun ved aktivitet eller også hvile/ tale dyspnoe

Respirasjonslyder

Piping kan tyde på obstruksjon. Vær obs på at selv uten lyder kan pasienten vær betydelig obstruktiv

Surkling tyder på slim i luftveiene

Hoste Irritasjonshoste eller produktivhoste med slim

Ekspektorat (mengde, farve, lukt og konsistens)

Ekspektorat bakteriologi: ikke rutine. Aktuelt hvis:

Terapisvikt på allerede forsøkt behandling

Svært purulent ekspektorat

Svært dårlig pasient

Temp og eventuelt CRP måles

Oppstart av eventuelt ordinert hjemmebehandling med antibiotika/ kontakte lege. Ved manglende effekt i løpet av 2- 3 dager bør lege kontaktes på nytt

Ved mye seigt slim kan sitronvann forsøkes, saltvannsforstøver kan også gjøre slimet mer tyntflytende og lettere å få opp.

Respirasjonsdybde- Puster pasienten overfladisk? (ikke dype innåndinger, redusert bevegelse i thorax og mavemuskler).Overfladisk respirasjon fører til redusert alvolær utlufting. Dette kan føre til at PC02 stiger og pasienten kan gå inn i en CO2 narkose

Respirasjonsarbeid- Hvor mye strever pasienten med pusten? Bruker pasienten hjelpemuskulatur? Se på hals, intercostal- og magemuskler, inndragning er et tegn på økt respirasjonsarbeid. Hyperventilerin (rask og dyp respirasjon fører til at pasienter puster ut for mye CO2 og kan få prikking i hender øg føtter samt svimmelhet.Sliten pasient? Økt respirasjonsarbeid utgjør en stor fare for at pasienten kan bli utmattet og retinere CO2.

Hudfarge- blålig hudfarge (cyanose). Cyanose viser seg først på lepper og negler og der hvor huden er tynn, som øreflipper, kinn og nese. Cyanose er et alvorlig tegn og et symptom på at oksygenmetningen i blodet er lav

Lege kontaktes

Hvis mulig mål oksygenmetning, men den sier ikke noe om CO2 nivået.

Hvis CO2 – retensjon: 1 l/min, justering etter blodgass kontroll

Hvis ikke CO2 – retensjon: Så mye som nødvendig for å oppnå mål for sO2

Mål for sO2:

88 – 92 % hvis manifest eller truende CO2 – retensjon

94 – 98 % hvis pasienten ikke har, eller ikke står i fare for å utvikle CO2 – retensjon

Sirkulasjon- Tørr/ varm, Kald/klam

Fallende BT og stigende puls kan være tegn til utvikling av sepsis (blodforgiftning)

Lav O2 metning fører til at blodårene trekker seg sammen og kompenserer med stigning i BT/ puls. Dette medfører økt belastning på hjertet

Måle BT og puls.

Væskebalanse eventuelt vekt daglig

Mental status- hypoksi (lavt O2-nivå) og hyperkapni (kronisk forhøyet CO2-nivå i blod) fører til redusert kognitiv funksjon, irritabilitet, søvnighet/somnolens og hodepin

Lege kontaktes umiddelbart