Å diagnostisere og behandle mastitt og abscess hos kvinner som ammer eller pumper.
Gjelder alle kvinner som har født ved sykehuset Namsos eller Sykehuset Levanger. Prosedyren gjelder også for kvinner som har født ved St. Olavs Hospital, og som har blitt overflyttet til et av sykehusene i HNT.
Forekomst
10-20 %. Opptrer hyppigst de første 6 uker etter fødsel og ved overgang fra fullamming til delamming.
Det finnes to typer mastitt.
Inflammatorisk mastitt, uten patogene bakterier og bakteriell mastitt med patogene bakterier.
Inflammatorisk mastitt oppstår oftest på grunn av ineffektiv tømming, overstimulering, overproduksjon, for sjelden amming, massasje/trykk mot bryst, dårlig sugetak, såre/sprukne brystknopper. Fysiologisk brystspreng oppstår ved dag 2-4, må ikke forveksles med mastitt.
Bakteriell mastitt oppstår på grunn av spredning av bakterier fra sår på brystknoppen. Man finner vanligvis betalaktamase-produserende gule stafylokokker. Streptokokker / E-coli er sjeldnere. Streptokokker gir ofte et raskere forløp og sykere pasient.
Klinisk undersøkelse:
· Varme, ømhet, hevelse og rødhet sees ofte på deler av brystet
· Feber og frysninger opptrer ofte, og kan svinge med topper opp mot 40cº
· Å skille mellom bakteriell og inflammatorisk mastitt kan være vanskelig; begge kan gi høy CRP og nedsatt allmenntilstand. CRP bør være med i helhetsvurderingen, men er ikke en diagnostisk markør for å avgjøre evt. antibiotikabehandling.
Kvinner som har født innenfor det siste 6 uker screenes med ONEWS, ellers brukes NEWS.
Laboratorieundersøkelser:
· CRP stigning kan sees ved både inflammatorisk og bakteriell mastitt. Feber, frysninger og nedsatt allmenntilstand og rifter i brystknoppene øker sannsynligheten for en bakteriell mastitt.
· Ved abscessmistanke henvises det til ultralydvurdering.
Bakteriologisk prøvetakning av bryst:
Sår renses før bakterieprøve tas. NaCl (saltvann) anbefales i de retningslinjene som eksisterer, rent vann kan også brukes til rene sår. Bakterieprøven skal tas fra hele sårflaten med en fuktet pensel. Prøvetaker kan legge et trykk på penselen for å få med bakterier som ligger i vevet. Sendes til dyrkning på Stuarts medium.
Bakteriologisk prøvetakning av morsmelk:
Bakteriologisk dyrkning av morsmelken: Brystet vaskes med NaCl. Den første melken håndmelkes og kastes. Deretter håndmelkes prøven direkte i et sterilt glass. Sendes til dyrkning på Stuarts medium.
· Barselkvinner tilbys opplæring og veiledning i god ammeteknikk ved behov.
· En tilstreber tilstrekkelig god tømming av brystene ved amming. Det er ikke et mål å tømme brystet helt. Barnets diing tømmer ofte brystet best, men ved behov benyttes: Håndmelking, pumping, eventuelt Syntocinon nesespray 4IE/dose
· Tilse at barnet legges korrekt til brystet. Hensikten er å redusere risiko for tilstoppede melkeganger og såre brystknopper slik at mastittrisiko reduseres.
· Ved symptomer på mastitt vil fortsatt god tømming av brystene være basisbehandling.
· Viktig med smertelindring for å muliggjøre god tømning. Førstevalg er Paracet og Ibux i kombinasjon.
· Massasje av brystet kan skade brystvevet og skal derfor ikke utføres.
· Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til
· Ved kortvarig sykehistorie og/eller moderate symptomer kan en tillate seg å avvente effekt av basisbehandling og eventuelt dyrkningssvar.
· Effektiv tømming av brystet bør forsøkes alene et døgn. Unntak dersom kvinnen har redusert allmenntilstand og høy feber.
· Ved progredierende symptomer til tross for basisbehandling vil antibiotikabehandling være nødvendig.
· Ved abscess: Kirurgisk drenasje.
Antibiotikabehandling og smertelindring
Dersom konservative tiltak ikke bedrer det kliniske bilde i løpet av 12-24 timer, ved høy feber og mistanke om bakteriell mastitt eller hvis kvinnens tilstand forverres i perioden skal antibiotika intravenøst gis.
Medikamentell behandling startes etter at bakterieprøver er sikret og justeres senere etter resistensbestemmelse. Vurder hvorvidt antibiotika skal gis p.o. eller i.v. ut ifra pasientens allmenntilstand og kliniske symptomer.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp: 10 døgn. Forlenges til 14 dager ved alvorlig sykdom.
Peroral behandling:
Dicloksacillin po 500 mg x 4 (dosen kan økes til 1g x 4 ved moderat/alvorlig infeksjon).
Ved penicillinallergi:
Klindamycin po 300 mg x 4
Cefaleksin po 500 mg x 4
Intravenøs behandling:
Kloksacillin iv 2 g x 4
Ved penicillinallergi:
Erytromycin iv 500 mg x 4
Klindamycin iv 300 mg x 4
Ved kjent agens:
Antibiotikavalg etter resistensbestemmelse.
Manglende eller minimal klinisk respons innen 48-72 timer
Smertelindring:
Ibuprofen 400 mg x 4 + Paracet 1 gram x 4. Dette reduserer inflammasjon, feber, smerte og bedrer tømming av brystene.
Fortsatt amming
Amming fra sykt bryst skal fortsette unntatt ved abscess utvikling. Amming under antibiotikabehandling kan fortsette da overgang til morsmelk av de antibiotika som anbefales er minimal. Informasjon om amming og medikamenter finnes på: RELIS
Abscess
3-10 % av ammende kvinner med mastitt utvikler abscess i forløpet av en bakteriell mastitt. Symptomer: Ofte ensidig, smerter, rødme, oppfylling som kan fluktuere, feber og generell sykdomsfølelse. Ved kuler som ikke blir mindre etter amming/tømming, eller kuler som oppstår etter gjennomgått mastitt bør man ha abscess i tankene.
Abscess kan opptre både med og uten feber. Ved mistanke henvises til ultralydundersøkelse. Abscess under utvikling kan være negativ i starten. Undersøkelsen bør derfor gjentas ved vedvarende symptomer.
Behandling av abscess
Behandling er ultralydveiledet tømming og skylling med NaCl via kateter.
Det skal tas dyrkningsprøve av aspiratet. Hvis abscessen er > 3cm bør et pigtailkateter legges inn. Abscesshulen skylles 3-4 ganger daglig gjennom drenet. Antibiotikabehandling bør gis til kvinner med abscess. Barnet kan fortsatt ammes.
Kvinnen kan følges poliklinisk også når pigtaildren er lagt inn. Ved medtatt pasient innlegges hun sammen med barnet.
Medikamentell behandling startes etter at bakterieprøver er sikret; justeres senere etter resistensbestemmelse:
Dikloksacillin: 500 mg x 4 i 10 dager (dosen kan økes til 1g x 4 ved alvorlig infeksjon)
Ved penicillinallergi:
Klindamycin 300 mg x 4 i 10 dager. Andrevalg: Cefaleksin 500 mg x 4 i 10 dager.
Komplikasjon til antibiotikabehandling kan være soppinfeksjon (candida). Kliniske symptomer er sterke brennende smerter ut i brystknoppen som vedvarer etter amming. Melkeprøve kan utelukke bakterier, men ikke sopp.
Lokal behandling med Canesten eller Dactar på brystknoppene etter amming er førstevalg (minst 8g/d). Behandling i minimum 14 dager, og behandlingen fortsetter til 1 uke etter symptomfrihet.
Barnet behandles med Mycostatin mix uten sukker.1 ml pensles x 4/daglig i barnets munn.
Se lenke under fanen relatert: «Soppinfeksjon på brystet. Candida albicans»
Jordmorboka, Akribe AS 2017
Kvinneklinikken på St.Olavs Hospitals prosedyre: Føde - Amming: Mastitt ID: 10130
Ammehjelpen, brystbetennelse Brystbetennelse
Amming, morsmelk, mastitt og abscess (2024) Amming, morsmelk, mastitt og abscess (2024)
Helsedirektoratet, Mastitt hos ammende Mastitt hos ammende
brystbetennelse, sopp, brystinfeksjon, soppinfeksjon, mastitt, abscess, absess, drenasje, antibiotika ved brystbetennelse