GynFøde, Amming, Mastitt v. 2.3

Hensikt

Å diagnostisere og behandle mastitt og abscess hos kvinner som ammer eller pumper.

Omfang

Gjelder alle kvinner som har født ved sykehuset Namsos eller Sykehuset Levanger. Prosedyren gjelder også for kvinner som har født ved St. Olavs Hospital, og som har blitt overflyttet til et av sykehusene i HNT.

Grunnlagsinformasjon

Mastitt forekommer i hovedsak i forbindelse med amming, og kan inntre når som helst i ammeperioden. De fleste oppstår imidlertid 2-4 uker postpartum.

Det finnes to typer mastitt, en uten patogene bakterier (antibakteriell) og en med patogene bakterier (infeksjon). Ved epidemiske tilfeller av mastitt og ved abscesser er staphylococcus aureus etiologisk agens i tilnærmet 100 % av tilfellene. Ved sporadiske tilfeller påvises staphylococcus aureus i knapt 40 %.

Infeksjon utvikles oftest på grunn av tilstoppede melkeganger. Sprekker på areola og brystknopp er ofte inngangsport for bakterier.

Les under Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess (Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA),, folkehelseinstituttet)

Les under Amming/morsmelk/mastitt og abscess (legeforeningen.no) Veileder i fødselshjelp 2020

Les på ammehjelpen sine nettsider under utfordringer hos mor: Brystbetennelse

Arbeidsbeskrivelse

Diagnose

Klinisk undersøkelse:

·         Varme, ømhet, hevelse og rødhet sees ofte i deler av brystet

·         Feber opptrer ofte tidlig i forløpet, og kan svinge med topper opp mot 40cº

·         Ømme lymfekjertler i armhulen, og røde striper fra armhulen til brystet kan sees

Kvinner som har født innenfor det siste 6 uker screenes med ONEWS, ellers brukes NEWS.

Laboratorieundersøkelser:

·         CRP stigning sees som regel ved bakteriell mastitt

·         Ved abscessmistanke bør en være liberal med å henvise til ultralydvurdering.

 

Bakteriologisk prøvetakning av bryst:

Sår renses før bakterieprøve tas. NaCl (saltvann) anbefales i de retningslinjene som eksisterer, rent vann kan også brukes til rene sår. Bakterieprøven skal tas fra hele sårflaten med en fuktet pensel. Prøvetaker kan legge et trykk på penselen for å få med bakterier som ligger i vevet. Sendes til dyrkning på Stuarts medium.

 

Bakteriologisk prøvetakning av morsmelk:

Bakteriologisk dyrkning av morsmelken: Brystet vaskes med NaCl. Den første melken håndmelkes og kastes. Deretter håndmelkes prøven direkte i et sterilt glass. Sendes til dyrkning på Stuarts medium.

 

Forebygging og behandling

·         Barselkvinner tilbys opplæring og veiledning i god ammeteknikk ved behov.

·         En tilstreber tilstrekkelig god tømming av brystene ved amming. Det er ikke et mål å tømme brystet helt. Barnets diing tømmer ofte brystet best, men ved behov benyttes: Håndmelking, pumping, eventuelt Syntocinon nesespray 4IE/dose

·         Tilse at barnet legges korrekt til brystet. Hensikten er å redusere risiko for tilstoppede melkeganger og såre brystknopper slik at mastittrisiko reduseres.

·         Ved symptomer på mastitt vil fortsatt god tømming av brystene være basisbehandling.

·         Viktig med smertelindring for å muliggjøre god tømning. Førstevalg er Paracet og Ibux i kombinasjon.

·         Massasje av brystet kan skade brystvevet og skal derfor ikke utføres.

·         Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til

·         Ved kortvarig sykehistorie og/eller moderate symptomer kan en tillate seg å avvente effekt av basisbehandling og eventuelt dyrkningssvar.

·         Effektiv tømming av brystet bør forsøkes alene et døgn.

·         Unntak dersom kvinnen har redusert allmenntilstand og høy feber.

·         Unngå bruk av antibiotika. Ved progredierende symptomer til tross for basisbehandling vil antibiotikabehandling være nødvendig.

·         Ved abscess: Kirurgisk drenasje.

 

 Antibiotikabehandling og smertelindring

·         Ved høy feber og alvorlig infeksjon skal antibiotika intravenøst gis. Kvinnen skal legges inn på sengepost.

Antibiotika valg ved ukjent agens (før prøvesvar foreligger):

Dikloksacillin (Diclocil) 500 mg x 3 – 4 i 10-14 dager, eller

kloksacillin (Ekvacillin) 1 g x 3 – 4.

 

Ved penicillinallergi:

Erytromycin (Abboticin) 1 g x 3, eller

Klindamycin (Dalacin) 300 mg x 3

 

Ved kjent agens:

Antibiotikavalg etter resistensbestemmelse.

Ved residiv av mastitt bør antibiotikabehandlingen pågå over lengre tid (2-4 uker).

Smertelindring:

Ibuprofen 400 mg x 4 + Paracet 1 gram x 4. Dette reduserer inflammasjon, feber, smerte og bedrer tømming av brystene.

Fortsatt amming

Amming fra sykt bryst skal fortsette unntatt ved abscess utvikling. Amming under antibiotikabehandling kan fortsette da overgang til morsmelk av de antibiotika som anbefales er minimal. Informasjon om amming og medikamenter finnes på: RELIS

                            

Abscess

3-10 % av ammende kvinner med mastitt utvikler abscess i forløpet av en bakteriell mastitt. Symptomer: Ofte ensidig, smerter, rødme, oppfylling som kan fluktuere, feber og generell sykdomsfølelse. Ved kuler som ikke blir mindre etter amming/tømming, eller kuler som oppstår etter gjennomgått mastitt bør man ha abscess i tankene.

Abscess kan opptre både med og uten feber. Ved mistanke henvises til ultralydundersøkelse. Abscess under utvikling kan være negativ i starten. Undersøkelsen bør derfor gjentas ved vedvarende symptomer. Behandling er ultralydveiledet tømming og skylling med NaCl via kateter.

Det skal tas dyrkningsprøve av aspiratet. Hvis abscessen er > 3cm bør et pigtailkateter legges inn. Abscesshulen skylles 3-4 ganger daglig gjennom drenet. Antibiotikabehandling bør gis til kvinner med abscess. Barnet kan fortsatt ammes.

Kvinnen kan følges poliklinisk også når pigtaildren er lagt inn. Ved medtatt pasient innlegges hun sammen med barnet.

Medikamentell behandling startes etter at bakterieprøver er sikret; justeres senere etter resistensbestemmelse:

Dikloksacillin: 500 mg x 4 i 10 dager (dosen kan økes til 1g x 4 ved alvorlig infeksjon)

Ved penicillinallergi:

Klindamycin 300 mg x 4 i 10 dager. Andrevalg: Cefaleksin 500 mg x 4 i 10 dager.

Candida

Komplikasjon til antibiotikabehandling kan være soppinfeksjon (candida). Kliniske symptomer er sterke brennende smerter ut i brystknoppen som vedvarer etter amming. Melkeprøve kan utelukke bakterier, men ikke sopp.

Lokal behandling med Canesten eller Dactar på brystknoppene etter amming er førstevalg (minst 8g/d). Behandling i minimum 14 dager, og behandlingen fortsetter til 1 uke etter symptomfrihet.

Barnet behandles med Mycostatin mix uten sukker.1 ml pensles x 4/daglig i barnets munn.

Se lenke under fanen relatert: «Soppinfeksjon på brystet. Candida albicans»

Referanser

Nasjonalt kompetansetjeneste for amming, Folkehelseinstituttet. Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess

Jordmorboka, Akribe AS 2017

Kvinneklinikken på St.Olavs Hospitals prosedyre: Føde - Amming: Mastitt ID: 10130

Ammehjelpen, brystbetennelse

 

Søkeord

brystbetennelse, sopp, brystinfeksjon, soppinfeksjon, mastitt, abscess, absess

 


 close

 close