Første gang vi får prøve av en pasient etter beskjed om hematologisk sykdom som gjør pasienten transfusjonskrevende over lang tid, må det utføres T&S, Rh-fenotyping, Kell, Kidd, Duffy, MNS (S og s er mest viktig i MNS-systemet).
Andre pasienter med antatt langvarig transfusjonsbehov, f.eks. autoimmun hemolytisk anemi, bør minimum Rh fenotypes.
• Kontakt vakthavende lege, SOH, ved behov for hjelp med valg av blod
• Blodet bør være ferskest mulig og ikke over 14 dager gammelt
• Gi fenotypelikt blod så langt det går i prioritert rekkefølge: Rh, K, Jka, Jkb, Fya, Fyb, S og s
• Ved fenotype Fya-b- velges Fya neg erytrocyttkonsentrat
• Vi prøver å unngå å gi blodtype 0 hvis pasienten ikke er blodtype 0 på grunn av risikoen for dannelse av anti-H
• Hvis pasienten allerede har dannet allo-antistoff, bør vi velge blod så fenotypelikt som mulig for å hindre dannelse av flere allo-antistoffer. Blod kan bestilles fra SOH
Utfør i tillegg utvidet forlik på disse pasientene. Ved hastesituasjoner, sett opp dette så raskt som mulig selv om blodet er gitt ut.
Å velge blod med riktig fenotype til pasienter med tilstander som fører til langvarig/kronisk transfusjonsbehov, for å unngå dannelse av allo-antistoffer. Eksempler på slike tilstander er Sigdcelleanemi, Blackfan Diamond og Thalassemi.
Prosedyren omfatter alle som er godkjent for vaktarbeid på blodbanken.
Enkelte
hematologiske sykdommer kan medføre at pasienter blir langvarig
transfusjonskrevende. Eksempler på slike sykdommer er hemoglobinopatier
(sigdcellesykdom, thalassemier og sjeldnere hemoglobinopatier),
myelodysplastisk syndrom/MDS, autoimmun hemolytisk anemi/AIHA eller anemi ved
benmargssviktsyndromer (Blackfan-Diamond anemi).
Ved å gi mest mulig fenotypelikt blod reduseres
risikoen for at pasienter med langvarig transfusjonsbehov danner irregulære
erytrocyttantistoffer som kan gi problemer ved senere transfusjoner (økt risiko
for hemolytiske transfusjonsreaksjoner og problemer med å finne forlikelig
blod).
Hovedreferanse: (1) Davis Anstee, Bristol Institute for Transfusion Science
(2) Veileder for Transfusjonstjenesten i Norge, utgitt av Helsedirektoratet utgave 7.3 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-transfusjonstjenesten-i-norge
Tilleggsreferanser: (3) Leslie P. Scheunemann, MD and Kenneth I. Ataga, MBBS
(4) Oswaldo Castro, S. Gerald Sandler, Patricia Houston-Yu and Sohail Rana.
Høring:
Versjon 1.0 har vært til høring hos medisinskfaglig rådgiver ved AIT, SOH.
Versjon 3.0 har vært til høring hos medisinskfaglig rådgiver AIT SOH, Kirsti Walstad.
Seksjonsleder på blodbanken i samarbeid med medisinsk faglig rådgiver fra St. Olavs hospital er ansvarlig for at valg av blod følger anbefalte retningslinjer. Den fagbioingeniøren som har ansvar for laboratorieanalysene på blodbanken Levanger, er ansvarlig for å holde prosedyren oppdatert.
| Forfatter: |
Lene Johnsen Salberg (Overbioingeniør) |
|---|---|
| Godkjent av: |
Birgit Johanne Hoel Stubbe (Seksjonsleder) |
| Dokumentadministrator: | Tove Elisabeth Berg Vordal (Fagansvarlig bioingeniør) |
| Dokument-ID: | 14351 |
| Gyldig fra: | 03.06.2024 |
| Revisjonsfrist: | 02.06.2029 |
Store endringer gjort etter SOH sin prosedyre.
Gjelder nå mer generelt pasienter med hematologisk sykdom og langvarig transfusjonsbehov.