ALM-BB-T; Malaria, HTLV og Chagas(T.cruzi) testing på blodgivere v. 2.13

Arbeidsbeskrivelse

For å finne ut om giver har vært i et smittsomt område, JPAK A-Z Search (transfusionguidelines.org) og Fit for Travel A - Z Index - Fit for Travel. Begge lenkene skal sjekkes, og dersom det er uoverensstemmelse mellom de to sidene er det den strengeste regel som gjelder. Fit for Travel definerer malariaendemiske områder i 4 kategorier; «lav til ingen risiko», «variabel risiko», «lav risiko» og «høy risiko». I områder med variabel risiko må vi anta det kan være malariasmitte på lik linje med lav og høy risiko.

Eksempel på utfylling av papirrekvisisjon henger på veggen på produksjonsrommet på Levanger.

Malaria

Prøvematerial:

Det skal tas av et ekstra serumglass for analyse på malaria. Prøveglasset merkes med etikett hvor navn og fødselsnummer står. Blodprøven er holdbar 1 uke så lenge den oppbevares kjølig.

Malaria sendes til Mikrobiologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus.

Etter at prøver er bestilt i prosang, gå til "Rekvisisjonsoppføring" (kommer dit ved for eksempel å søke etter "Prøveoppslag etter pasient", trykke på rekvisisjonsnummeret RQ.) sett markøren nederst i prosedyrefeltet og skriv malaria, velg malaria antistofftest, "Opprett prøve" og "Motta" (etikett kommer på tilhørende etikettskriver), avslutt med "Godta".
Slik vil malariatesten bestilles på samme rekvisisjonsnummer, men få eget glass.
Papirrekvisisjon må fylles ut. Lever på sendingsbenken, de legger på pakkliste til mottakende lab og verifiserer.

Rekvisisjon, https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/Avdeling%20for%20mikrobiologi/Rekvisisjoner/Rekvisisjon_mikrobiologi_Ulleval.pdf. Gå i meny øverst til høyre- Laboratorietjenester-Rekvisisjoner-Mikrobiologi-Ullevål Sykehus-Mikrobiologiske analyser. Preutfylt rekvisisjon ligger relatert som vedlegg, må følge prøven ved forsendelse. Rekvisisjonen må fylles ut med avsender og adresse og noter for malaria under andre. Under feltet pasient på rekvisisjonen skal etikett med blodgivers navn og fødselsnummer klistres. I feltet kliniske opplysninger skal det fylles ut årsaken til rekvireringen. Vanlig kommentar: «Blodgiver født i malariaområde, malariatest ønskes utført.» Dette for å hjelpe til med vurderingen av svaret. Dette er forhåndsutfylt i rekvisisjonen som er relatert, men kan endres.

Chagas (T. cruzi)

For nye blodgivere som krysser av ja på spørsmålet: «Er du eller din mor født sør for USA?» på spørreskjemaet, må det tas av en ekstra blodprøve til analysering på Chagas sykdom. Dette gjelder også for blodgivere som har fått blodoverføring i et land sør for USA.

Prøvemateriale:

Det skal tas av et ekstra serumglass for analyse på Chagas (T. cruzi). Prøveglasset merkes med etikett hvor navn og fødselsnummer står. Blodprøven er holdbar 1 uke så lenge den oppbevares kjølig.

Chagas sendes til Universitetssykehuset i Nord-Norge

Rekvisisjon: Rekvirering - Universitetssykhuset Nord-Norge labhåndbok (unn.no)

For Chagas gjelder samme framgangsmåte i Beaker som malaria helt til valg av analyse, her velges "Annen spesifisert analyse", til høyre er det et spørsmålstegn, trykk på det og skriv inn analyse og prøvemateriale, deretter likt som for malaria.

Følgende opplysninger er helt nødvendige for laboratoriet, og skal alltid føres på rekvisisjonen:

Pasient: Fødselsnummer, navn, adresse, kjønn. Eventuell kopirekvirent føres inn i feltet «Kopi av svar sendes til». Dersom pasienten ikke har norsk personnummer, skal det skrives fødselsdato og krysses av for kjønn.
Rekvirentopplysninger: Navn/avdeling, adresse og rekvirentkode. Eventuell kopirekvirent føres inn i feltet «Kopi av svar sendes til».
Materiale/lokalisasjon: Kryss av for korrekt prøvemateriale og lokalisasjon for prøvetakningen. Hvis de ikke er oppgitt på rekvisisjonen, må de skrives på manuelt.
Agens/undersøkelse: Kryss av for ønsket undersøkelse. Hvis den ikke er oppgitt på rekvisisjonen, må den skrives på manuelt.
Kliniske opplysninger: Hvorfor prøven er tatt, symptomdebut og evt. antibiotikabehandling. Disse opplysningene er viktig for laboratoriet da de brukes til å vurdere funn i prøven.

Egen rekvisisjon, relatert som vedlegg evt gå inn og finn rekvisisjon på link, må følge prøven ved forsendelse. Rekvisisjonen må fylles med rekvirent «Blodbanken v/Birgit H Stubbe. Sykehuset Levanger/Namsos, Helse Nord-Trøndelag» og skriv trypanosoma cruzi antistoff under annet agens/annen undersøkelse. I feltet Kliniske opplysninger: «Blodgiver med fødested sør for USA.»

Det er opprettet rekvirentkoder for blodbanken Levanger og blodbanken Namsos i adresseregistret. Disse kan brukes ved sending av T-cruzi til Tromsø.

Levanger Rekvirentkode/HERid 186565

Namsos Rekvirentkode/HERid 186566

Det tar ca 1 uke å få svar.

Tlfnr. Til UNN: 77627027/951/010

HTLV

Ved registrering av nye blodgivere skal det testes for HTLV I og II hvis giveren er født eller oppvokst (>6 mnd opphold ila de første 5 leveår) i land hvor disse virus forekommer endemisk. Dette gjelder Japan, Korea, India, Sør- og Mellom-Amerika (inklusive Karibia) og Afrika sør for Sahara.

Rekvisisjon til HTLV Forside - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no) Gå inn i meny øverst til høyre- Laboratorietjenester- Analyseliste og rekvisisjoner for helsesektoren-Rekvisisjoner-Medisinsk Mikrobiologi-Rikshospitalet- Analyser mikrobiologi-HTLV-papirrekvisisjon-Rikshospitalet- . Forhåndsutfylt rekvisisjon med Levanger sine data ligger vedlagt, Namsos kan endre. En kan bruke teksten som er foreslått eller endre ved behov. Flere opplysninger er mulig å legge til, og det er i tillegg eksempel på veggen på produksjonsrommet(Levanger).

Rekvisisjonen og blodprøven leveres prøvefordeling.

Resultat:

Svaret legges i G025 i Prosang under resultat, annet. Svaret oppbevares på seksjonsleder kontor. Hvis prøven er negativ godkjennes blodgiver. Hvis prøven er positiv eller inkonklusiv, skal svaret gå via tilsynslege og seksjonsleder. Informasjon skal gis til blodgiver, som igjen må kontakte sin fastlege.

Hensikt og omfang

Prosedyren beskriver rutinene for karantene etter opphold i malariaendemisk område og bruk av malariatest. Den omfatter også rutinene for når test av Chagas sykdom og HTLV må tas.

Prosedyren beskriver videre rutiner for registrering i ProSang, rekvirering og forsendelse av blodprøver for undersøkelse på malaria, HTLV og Chagas sykdom.

Gjelder alle bioingeniører som er godkjent for å tappe blodgivere.

Historikk

Sykehuset Levanger/Namsos startet å sende malariatester i 2011, test for Chagas i 2016.

REFERANSER

Hovedreferanse:

1. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. Utgave 7.3.2017 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-transfusjonstjenesten-i-norge

2. FOR-2005-02-04-80. Blodforskriften utgitt 04.02.05 med endringer.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050204-0080.html

3. JPAK A-Z Search (transfusionguidelines.org)

4. Fit for Travel A - Z Index - Fit for Travel

Tilleggsreferanse: Prosedyre nr. 16015, avd for immunologi og Transfusjonsmedisin, SOH

Høring: Versjon 2.12 Kirsti Walstad

Grunnlagsinformasjon

Malaria og opphold i malariaendemisk område

Malaria er en infeksjon med en parasitt med navnet Plasmodium. Det er 4 forskjellige plasmodium - arter som er aktuelle: Plasmodium vivax, ovale, malariae og falciparum.

Parasitten kan overføres gjennom blodoverføringer eller ved bruk av urene sprøyter. Man får smitten gjennom myggstikk av smittebærende mygg. Malariamyggen får smitten i seg ved å suge blod som er malariasmittet. I myggen modnes parasitten, og overføres til en ny person ved myggstikk.

Forekomsten av malariamygg og myggstikk er hyppigst i Afrika sør for Sahara. Den farlige malaria -typen (falciparum) er også vanligst på det kontinentet.

Risikoen for alvorlig malaria er størst for reisende til Afrika sør for Sahara.

Malariatest kan tidligst gjennomføres 4 måneder etter siste opphold i område der malaria er endemisk. Testen må være besvart negativ før blodet frigis. Positiv eller inkonklusiv test fører til at man utelukkes permanent.

Hvis blodgiver har hatt udiagnostisert febersykdom kan malariaprøven først tas 4 måneder etter avsluttet behandling og blodgiver var symptomfri.

Blodgiver må informeres om at det blir tatt prøver.

Opphold i malariaområde før fylte fem år
Personer oppvokst i eller med langvarig opphold i områder med malaria (særlig som barn), kan utvikle semi-immunitet mot malaria. Semi-immune kan ha milde eller mangle helt symptomer. Resultatet kan være en redusert/manglende immunrespons og dermed negativ test selv om de skulle være blitt re-smittet ved senere opphold i malariaområder. Parasitten kan i løpet av treårsperioden etter oppholdet reaktiveres. Det er derfor det må gis 3 års karantene etter siste opphold i malariaområde eller testes for malaria ved hver givning.
Årsaken til tre års karantenen er fordi de to farligste malariatypene tilheler i løpet av to - tre år.

Risikosituasjon	Permanent utelukkelse	Karantene	Kommentar
Personer som har eller har hatt malaria	Ja
Personer med sammenhengende opphold > 6 mnd. Dette gjelder selv om oppholdet har vært i et område i landet med lav til ingen forekomst av malaria OBS! Opphold før fylte 5 år.		4 mnd. karantene etter hjemkomst og negativ test på malaria. Forutsatt symptomfri under og 4 mnd. etter opphold.	Permanent utelukkelse hvis ikke malariatest blir utført.
Personer med opphold < 6 mnd. Dette gjelder ikke opphold i områder med lav til ingen risiko OBS! Opphold før fylte 5 år.		4 mnd. karantene etter hjemkomst og negativ test på malaria. Forutsatt symptomfri under og 4 mnd. etter opphold.	*12 mnd. karantene hvis ikke malariatest blir utført. forutsatt symptomfri under og 6 mnd. etter opphold.
Opphold i malariaendemisk område (gjelder også ved opphold i lav til ingen risiko område) før fylte 5 år: Ved senere opphold i malariaendemisk område må giver testes ved hver blodgivning inntil det er gått 3 år siden siste opphold. Dette gjelder ikke hvis senere opphold var i et område med lav til ingen risiko.		**4 mnd. karantene etter hjemkomst og negativ test på malaria. Deretter malariatest ved hver blodgivning i tre år. Forutsatt symptomfri	3 års karantene etter siste opphold hvis ikke malariatest utføres ved hver blodgivning. Forutsatt symptomfri
Ved febersykdom uten kjent årsak under eller innen 6 mnd. etter opphold i malariaendemisk område		4 mnd. karantene etter endt behandling/ symptomfri og negativ malariatest	Permanent utelukkelse hvis ikke malariatest blir utført.

* Blodgiver som har hatt opphold < 6 mnd i et område som er endemisk for malaria skal hos oss vente 12 mnd før neste giving. Vi åpner ikke for å ta test etter 4 mnd. Dvs at vi bruker testen bare for å avklare om noen kan være blodgiver.

**Dette vil ikke bli praktisert, i slike tilfeller skal vedkommende ha 3 års karantene etter siste besøk i område som er endemisk for malaria.

For å minne oss på at blodgivere er født i malariaområde, er det laget en obs-kode, M-21 «Opphold i malariaområde før fylte 5 år, ved senere opphold i malariaområde må disse ha 3 års karantene».

Chagas sykdom (forårsaket av Trypanosoma Cruzi) og fødested i områder som er endemisk for Chagas sykdom

Chagas sykdom (amerikansk trypanosomiasis) forårsakes av parasitten Trypanosoma cruzi og forekommer kun på det amerikanske kontinentet. Parasitten overføres til mennesker via blodsugende insekter (såkalte teger, 10-30 mm lange). Infeksjonen kan også overføres gjennom blodoverføring og mor- til -barn smitte.

Smitte skjer vanligvis i barneårene og opptil 10 % av barna dør i den akutte fasen.
Omlag en tredel utvikler kronisk sykdom med fare for senere i livet å utvikle hjertearytmier og myokarditt, affeksjon av mage og tarm og perifere nerveskader. Det finnes ingen vaksine eller effektiv behandling.
Land med forekomst av Chagas sykdom er i hovedsak land sør for USA; Sør og Mellom-Amerika

Fødested

Blodgivere som er født i, som har en mor født i, eller som har fått blodoverføring i et land sør for USA, må testes på chagas sykdom før de kan godkjennes som blodgiver. Det må foreligge negativt svar på chagas sykdom (Trypanosoma cruzi antistoff) før blodgiver kan godkjennes. Blodgiver må ha bodd minst 6 måneder i Norge.

HTLV, fødested og opphold før fylte 5 år

Humant T-cellelymfotroft virus (HTLV) tilhører familien retroviridae, to typer er kjent; HTLV-I og HTLV-II. Viruset kan i noen tilfeller medføre utvikling av leukemi, ulike nevrologisk og autoimmune sykdommer. Mennesket er reservoar for viruset. HTLV forekommer endemisk i Sør-Amerika, Karibia, Sentral-Afrika og deler av Asia.

Smittemåte er via kontaminerte sprøyter ved sprøytedeling, blodoverføring, ubeskyttet seksuell kontakt og perinatal overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming.

Forfatter:	Gunn Mary Andersen (Fagansvarlig bioingeniør) Heidi Aas (Overbioingeniør)
Godkjent av:	Birgit Johanne Hoel Stubbe (Seksjonsleder)
Dokumentadministrator:	Gunn Mary Andersen (Fagansvarlig bioingeniør)
Dokument-ID:	19063
Gyldig fra:	10.09.2024
Revisjonsfrist:	09.09.2029