Utredning av infeksjoner og av anemier. Mistanke om leukemi. Allergiske lidelser. Se også LPK i blod.
2 mL EDTA-blod. (Heparin- og citratblod kan også benyttes.)
Holdbarhet: 72 timer, men det kan i enkelte tilfeller variere for de ulike celletypene. Oppbevares i 2-25 oC, men fortrinnsvis i kjøleskap.
Analysen utføres daglig og kan bestilles som øyeblikkelig
hjelp-analyse.
I noen tilfeller kan det være behov for å verifisere differensialtellingen i
blodutstryk.
Blodutstryk må lages innen 6 timer etter prøvetaking, og derfor vil det i disse
tilfeller for tilsendte prøver bli gitt beskjed om at det må rekvireres ny maskindiff
og medsendes blodutstryk. Maskindiff kan da bli slettet på første prøve.
For ferske prøver blir det laget blodutstryk, og svar blir gitt når blodutstryket
er vurdert av lege.
|
Nøytrofile granulocytter |
|
|
|
Voksne > 19 år |
1,80 – 6,90 |
.109/L |
|
0-1 dager |
6,60 – 20,00 |
.109/L |
|
1-7 dager |
6,60 – 12,00 |
.109/L |
|
7-15 dager |
2,10 – 7,50 |
.109/L |
|
15-180 dager |
1,10 – 7,90 |
.109/L |
|
6 mnd-15 år |
1,70 – 7,10 |
.109/L |
|
15-19 år |
2,10 – 9,60 |
.109/L |
|
|
|
|
|
Lymfocytter |
|
|
|
Voksne > 19 år |
1,20 – 3,10 |
.109/L |
|
0-15 dager |
3,00 – 7,20 |
.109/L |
|
15-180 dager |
2,20 – 7,80 |
.109/L |
|
6 mnd-6 år |
1,80 – 8,20 |
.109/L |
|
6-13 år |
1,30 – 4,20 |
.109/L |
|
13-19 år |
1,20 – 3,70 |
.109/L |
|
|
|
|
|
Mononcytter |
|
|
|
Voksne > 18 år |
0,28 – 0,90 |
.109/L |
|
0-15 dager |
0,50 - 1,80 |
.109/L |
|
15 – 30 dager |
0,30 – 1,40 |
.109/L |
|
1 mnd - 2 år |
0,30 – 1,20 |
.109/L |
|
2 – 12 år |
0,20 – 0,90 |
.109/L |
|
12 – 18 år |
0,20 – 0,80 |
.109/L |
|
|
|
|
|
Eosinofile granulocytter |
|
|
|
Voksne > 19 år |
< 0,50 |
.109/L |
|
0-15 dager |
< 0,70 |
.109/L |
|
15-180 dager |
< 0,90 |
.109/L |
|
6 mnd-14 år |
< 0,70 |
.109/L |
|
14-19 år |
< 0,60 |
.109/L |
|
|
|
|
|
Basofile granulocytter |
|
|
|
Alle |
< 0,10 |
.109/L |
ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Ved differensialtelling på hematologi-instrument vil instrumentet kunne varsle om funn av suspekte unormale celler, som for eksempel blastceller, stavkjernede nøytrofile granulocytter, atypiske lymfocytter, kjerneholdige erytrocytter og trombocyttaggregater. Disse varslene blir vurdert. Ved funn av usikker betydning supplerer laboratoriet ofte med mikroskopisk vurdering av et blodutstryk.
Økt antall nøytrofile granulocytter kan sees ved stress og inflammasjoner, særlig ved infeksjoner, bruk av glukokortikoider, foruten ved leukemier (særlig høye verdier ved kronisk myelogen leukemi).
Redusert antall nøytrofile granulocytter kan sees ved toksisk beinmargsdepresjon og maligne prosesser i beinmarg, men kan også forekomme ved f.eks. sepsis og ved immunologiske sykdommer. Det er direkte sammenheng mellom antall nøytrofile granulocytter og infeksjonstendens. Alvorlig nøytropeni defineres som antall nøytrofile granulocytter mindre enn 0,5 × 109/L. Infeksjonsrisiko øker ytterligere ved verdier ned mot 0,0 ×109/L.
Økt antall eosinofile granulocytter kan sees ved blant annet allergiske lidelser som astma og legemiddelallergier, kronisk myelogen leukemi, lymfom og andre kreftsykdommer, parasittinfeksjoner, sykdommer i hud, lunger og bindevev, behandling med visse cytokiner. Grad av eosinofili gir begrenset informasjon om årsak. Svært kraftig eosinofili (>100 × 109/L) gir klar mistanke om myeloproliferativ sykdom. Allergiske sykdommer gir oftest ikke eosinofili >1,5 × 109/L og sjelden >5 × 109/L.
Økt antall basofile granulocytter er rapportert å forekomme ved allergiske reaksjoner, kronisk myelogen leukemi (KML), polycytemia vera, ioniserende stråling, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi og etter splenektomi. Det finnes imidlertid svært begrenset med dokumentasjon for dette, med unntak av KML. Dersom det er klinisk relevant bør antallet basofile verifiseres ved blodutstryk eller eventuelt med flowcytometri i immunfenotyping.
Økt antall lymfocytter ses ved mange tilstander.
Det er viktig å skille mellom reaktiv lymfocytose og klonal lymfocytose.
Reaktiv lymfocytose ses ofte ved virale infeksjoner. Akutte bakterielle
infeksjoner gir sjelden lymfocytose, et unntak er imidlertid pertussis som kan
gi kraftig lymfocytose. Andre årsaker til reaktiv lymfocytose er blant annet:
Hypersensitivitet (f. eks legemiddelutløst), ”stress-utløst” (f. eks ved traume
og akutt hjertesykdom) og post-splenektomi.
Klonal lymfocytose ses ved maligne lymfoproliferative sykdommer. Lymfocytter
>20 × 109/L ses sjelden ved reaktive tilstander og gir mistanke
om lymfoproliferativ sykdom dersom det ikke foreligger annen kjent årsak.
Redusert antall lymfocytter kan ses ved blant annet bakterie- og soppinfeksjoner, postoperativt, malignitet, glukokortikoid behandling, cytotoksisk behandling, strålebehandling, traume og blødning, immunsupressiv behandling, HIV og annen immunsvikt.
Økt antall monocytter ses ved mange tilstander. Det er viktig å skille mellom reaktiv monocytose, og monocytose som følge av myeloproliferativ sykdom. Reaktiv monocytose ses ofte ved kroniske infeksjoner og inflammatoriske sykdommer. Kan også forekomme ved mer akutte infeksjoner og ved en rekke forskjellige typer kreftsykdommer. Vedvarende monocytose uten kjent årsak kan gi mistanke om myeloproliferativ sykdom.
Redusert antall monocytter kan ses ved kortikosteroid behandling og for øvrig gjerne ved tilstander som gir cytopeni, f. eks. ved cytostatika behandling.
Se ellers om tolkning av leukocytter, trombocytter og hemoglobin i blod samt erytrocyttindekser.
Optisk måling, ved hjelp av lyspredning og fluorescens.
Analyseinstrument: Sysmex XN-1000 og XN-1500 (Sysmex).
Metoden er ikke akkreditert.
|
Kode |
Norsk bruksnavn |
|
NPU18156 |
B-Differensialtelling, maskinell |