SL- ANE Preoperativ faste, aspirasjonsrutiner og valg av anestesimetode. v. 2.1

Hensikt

Anestesienheten skal ha en trygg og god rutine for preoperativ faste og aspirasjon av operasjonspasienter. Dette øker pasientsikkerheten.

Omfang

Gjelder alle pasienter som skal ha generell/regional anestesi eller intravenøs sedasjon og pasienter hvor behov for dette forventes å oppstå.

Anestesipersonell (leger og sykepleiere) har et spesielt ansvar for å definere pasientens fastestatus. Sykepleier som forbereder pasienten til operasjon skal følge retningslinjene gitt i denne prosedyren.

Grunnlagsinformasjon

Det er alltid ansvarlig anestesilege som avgjør om pasienten kan regnes som fastende, når inngrepet kan starte og hvilken anestesiteknikk som kan benyttes. Ved tvil skal man behandle pasienten som ikke-fastende og derfor utsette inngrepet eller innlede evt. narkose i følge prosedyren: "Innledning av narkose på ikke-fastende pasient". Pasienter til øyeblikkelig hjelp skal vurderes individuelt. Hvis mulig velges regional, lednings eller lokal anestesi.

Klare væsker: væsker uten faste partikler eller fett, f.eks. saft, brus, te kaffe, juice uten fruktkjøtt og preop-drikke.
Melk, smoothie og juice med fruktkjøtt defineres som fast føde.

Forsinket/langsom ventrikkeltømming (særlig fast føde) kan forventes ved:

·         Sterke smerter og opioidbehandling

·         Ekstrem fedme, dyspepsi

·         Mekanisk ileus, funksjonell gastroparese (nevrologisk sykdom)

·         Diabetes mellitus, bindevevssykdommer, muskeldystrofier

·         Dårlig allmenntilstand

·         Behandling med beta-agonister eller antidepressiva

Tyggegummi, drops, tobakk frarådes siste 2 timer før anestesistart for barn og voksne.

Medikamentell forbehandling/aspirasjonsprofylakse: vurderes opp mot evt. bivirkninger og pris, da det er lite evidens for bedre utfall. Alternativer:

·         Histaminerg H2-reseptorantagonist (eks Ranitidin) syrepumpehemmer (eks Omeprazol), gis minst 2 timer preoperativt

·         Metoclopramid (Afipran) kan påskynde ventrikkeltømmingen

Ansvar

Den anestesilege og sykepleier som har ansvar for den aktuelle anestesi.

Arbeidsbeskrivelse

1. Elektive prosedyrer; voksne

·         Vann og klare væsker (se over) kan tas frem til 2 timer før anestesistart

·         Peroral premedikasjon kan tas med maksimalt et 1/2 glass vann inntil en time før anestesi­start

·         Vanlig fast føde kan tas inntil 6 timer før anestesistart

Unntak: Pasienter med forsinket ventrikkeltømming (forventes eller mistenkt) må vurderes individuelt (se over). For slike pasienter gjelder som hovedregel absolutt faste fra kl. 24.00 dagen før inngrepet.

 

1b. Gravide

·         De vanlige rutiner for voksne gjelder også ved elektiv sectio

Unntak: fra fødselen er i gang og til 24 t etter forløsning, behandles pasienten som ikke-fastende.

Se egne prosedyrer: «Katastrofesectio, retningslinjer for narkose», «Graviditet og kirurgi», «RSI. Innledning av narkose på ikke-fastende pasient».

 

2. Elektive prosedyrer; barn

De samme regler gjelder som for voksne med følgende tillegg:

·         Morsmelk tillates inntil 3 timer før anestesistart

·         Klare væsker kan inntas inntil 1 time før induksjon av anestesi.

 

3. Øyeblikkelig hjelp; voksne og barn

Ansvarlig anestesilege skal alltid vurdere følgende:

·         Kirurgisk indikasjon/hastegrad (i samarbeid med kirurg)

·         Tidspunkt for siste måltid og hva ble spist/drukket

·         Tidspunkt for traume/sykdomsdebut

·         Smerteintensitet/opioidbruk

·         Klinisk tilstand

·         Planlagt bedøvelse. Kan inngrepet gjøres i regionalanestesi?

·         Vil utsettelse av inngrepet gjøre pasienten reelt fastende? (smerter/medik etc.)

Ikke-fastende:
Se egen prosedyre: «RSI. Innledning av narkose på ikke-fastende pasient».

Hvis fastestatus vurderes som usikker:

Ved øyeblikkelig hjelp må risiko ved anestesi veies opp mot risiko ved å utsette inngrepet.

Hvis inngrepet ikke kan utsettes og fastestatus er usikker velges intubasjonsnarkose, men medikamentvalg er avhengig av medisinske vurderinger. Hvis inngrepet kan utsettes med den følge at pasienten blir sikkert fastende gjøres dette.

Regionalanestesi foretrekkes om mulig hvis fastestatus er usikker og inngrep må gjøres raskt.

Forventet vanskelig luftvei: Ved forventede luftveisproblemer, må man legge en plan. Våken intubasjon er et alternativ, selv om det også er beheftet med noe risiko fordi man svekker reflekser med lokalbedøvelse og fordi det er nødvendig med noe sedasjon.

Pasienter utsatt for traume eller sykdom kan ha fylt ventrikkel selv om det er gått mer enn 6 timer siden siste måltid.
Tid mellom måltid/skade, grad av smerte og bruk av medikamenter vil påvirke dette. Ved narkose er intubasjon eller ikke nøkkelspørsmålet.

Kliniske vurderinger vil her være avgjørende:

·         Sterke vedvarende smerter, stort analgetikabehov, kvalme, motvilje mot mat/drikke = intubasjonsnarkose.
Se prosedyre «RSI. Innledning av narkose på ikke-fastende pasient»

·         Lite smerter, lite behov for analgetika, klinisk kjekk samt tørst og sulten pasient (f.eks. frakturer hos barn) = Maske/larynxmaske. Bruk av larynxmaske med sugekanal. Proseal anbefales.

 

Referanser

Uptodate.com januar 2024

EQS St.Olavs hospital: «Preoperativ faste og aspirasjonsrutiner» versjon 1.3.

NAFWEB