Hensikt

Verifisering ved lot-bytte gjøres for å sikre et uforandret analysenivå (dvs. variasjon innenfor aksepterte grenser) på kontroller og pasientprøver ved bytte av reagens-lot.

For de fleste fagområder gjelder det at man må foreta verifiseringen av ny lot i god tid før gammel lot utgår eller er brukt opp. Verifiseringsmetoden vil variere ut fra hva som er praktisk gjennomførbart og nødvendig.

Prosedyren gir en beskrivelse av en fremgangsmåte med bruk av kontroller og en fremgangsmåte med bruk av pasientprøver som kan benyttes ved lot-skifter eller mindre metodeendringer, for eksempel ved skifte av instrumenter med samme metode. Prosedyren skal også sikre dokumentasjon av rutiner ved bytte av lotnummer på reagenser og kalibratorer.

Omfang

Rutinene gjelder analyser ved medisinsk biokjemi.

Grunnlagsinformasjon

REFERANSER

1)      Noklus Veileder for testing av reagens lot-til-lot-variasjon

Når bør man teste for lot-lot variasjon?

Hvorvidt ett nytt reagens/kalibratorlot skal testes for lot-til-lot variasjon avhenger dels av erfaringer med lot-variasjoner for aktuell analyse, hvilken betydning slike endringer kan ha for tolkning av analysesvar og tilgjengelige ressurser i laboratoriet (personell og reagenskostnader). Kjennskap til lot-til-lot variasjon er spesielt viktig når pasienter følges over lang tid, som for eksempel for HbA1c og enkelte tumormarkører, og for analyser der man har viktige kliniske beslutningsgrenser. For hver enkelt analyse bør det gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser et eventuelt nivåskifte har for enkeltpasienter og for viktige pasientgrupper.

Dersom resultater fra intern analytisk kvalitetskontroll indikerer en endring i nivå bør man vurdere å gjøre en videre testing med pasientprøver for å finne viktige nivåforskjeller. Interne analytiske kvalitetskontroller kan ha en annen matriks enn pasientprøver og kan gi feil konklusjon. For mange analyser er det derfor nyttig å benytte pasientprøver for å verifisere nye lot-er.

Det er vanligvis ikke nødvendig å teste nye reagens-lot med tanke på lot-til-lot variasjon på flere instrument i samme laboratorium.

Bruk av pasientprøver til lot-til-lot-testing

Valg av pasientprøver

Det bør velges prøver i hvert nivå - nær kliniske beslutningsgrenser og/eller referansegrenser. En mulig feilkilde er at enkeltprøver kan oppføre seg annerledes enn majoriteten av pasientprøvene, så for å eliminere matriks-effekter bør prøvene bestå av pooler tillaget ved en blanding av 3-4 serum-/plasmaprøver.

Fastsettelse av antall nivå

Antall nivå vil avhenge av analysen, f.eks. for PSA bør det analyseres i 3 nivå; ca. 0,1-0,5, 3-5 og 10-20 g/L, da dette er relevante nivå. For D-dimer som har en viktig beslutningsgrense, kan det være tilstrekkelig å teste kun ved dette nivået (men da bør minimum 12 replikater benyttes).

Antall nivå er for noen analyser beskrevet i vedlegget Lot-lot variasjon. For analyser som ikke er nevnt i dette vedlegget kan ALM-MB; Tillatt Bias (tillatt systematisk feil) og tillatt upresisjon (Ikke tilgjengelig) benyttes - arkfanen Tillatt bias, kolonne I. For analyser som ikke har verdier i kolonne I benyttes optimal, ønskelig eller minimum tillatt bias (kolonne E, F og G).

Antall replikater

Antall replikater må være tilstrekkelig til at klinisk viktige differanser oppdages med høy sannsynlighet og vurderes i sammenheng med valgt akseptgrense, kostnader ved analyse, sannsynlighet for alarm når akseptgrensene overskrides og sannsynlighet for falske feilmeldinger. Noklus anbefaler minimum 6 (- 12) replikater i hvert nivå.

Fastsettelse av akseptgrenser

Målet er at prøver analysert på ulike lot-nummer ikke skal ha større gjennomsnittlig forskjell i analyseresultat enn at samme referanse- og beslutningsgrenser kan benyttes. Hensikten er å avdekke lot-er som avviker mer enn forventet og eventuelt mer enn det som er akseptabelt ut fra kliniske krav.

Akseptgrensen angir hvor stor differanse man kan akseptere mellom pasientprøver analysert med lot i bruk og ny lot (uten vesentlige tiltak som faktorisering eller endring av referansegrenser). Vanligvis ønsker man også at differansens 90%-konfidensintervall skal være innenfor akseptgrensen.

For enkelte analyser kan det være hensiktsmessig å benytte konsentrasjonsavhengige grenser, da analytisk presisjon forventes variere med nivå. F.eks. for s-PSA i nivå 0,1- 0,5 µg/L ville man kanskje akseptere inntil 30% avvik, mens i nivå 3,0-5,0 µg/L inntil 20%. (Ref. Noklus).

Fastsettelse av akseptgrenser kan baseres på:

1.       Anbefalte akseptgrenser fra helsemyndigheter eller rådgivende organ f.eks Noklus, Serum-X krav er aktuelt for NORIP-analyser. Noklus angir forslag til akseptgrenser for et utvalg av analyser (ref.1)

2.       Produsentens «garanti» for lot-variasjon.

3.       Avvik av klinisk betydning basert på studier eller intervju av klinikere

4.       Tillatt bias basert på data om biologisk variasjon og/eller medisinsk skjønn. Se ALM-MB; Tillatt Bias (tillatt systematisk feil) og tillatt upresisjon (Ikke tilgjengelig)

5.       Tidligere erfaring mht. lotvariasjon for metoden.