Personalet er oppdatert på ammerutinen, og gir lik informasjon til mødrene.
Gjelder personalet ved GynFødeavdelingene i HNT.
Nytilsatte og ekstravakter skal sette seg inn i ammeprosedyren så raskt som mulig (innen 3 måneder).
Alle ansatte forplikter å holde seg oppdatert om nye kunnskaper innen amming.
Helsemyndighetene anbefaler at spedbarn bør få morsmelk som eneste ernæring i de første seks levemånedene.
Litteratur som er benyttet som grunnlagsinformasjon er: "Jordmorboka" (Akribe 2017), "Amming- en håndbok for sundhetspersonale" (Sundhetsstyrelsen 2016), Informasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
Morsmelk som forebyggende medisin:
Kolostrum (råmelk) har en gunstig effekt på modningen av barnets tarm, og barnets eget immunsystem. Morsmelken beskytter barnet mot infeksjoner fordi mor lager antistoffer som bekjemper bakterier og virus. Slike antistoffer er spesielle for mennesket, og finnes ikke i de kumelkbaserte morsmelktilleggene.
Morsmelkernærte barn er mindre utsatt for bakteriell meningitt, sepsis, lungebetennelse, bronkitt, forkjølelse, mage/tarmproblemer og urinveisinfeksjoner. Barn som får bare morsmelk første halvår har lavere risiko for diabetes type 2 senere i livet. Immunforsvaret styrkes slik at allergiske reaksjoner hindres, eller blir mindre og kommer senere i livet hos de som er disponerte.
Morsmelken er den ideelle ernæring for menneskebarn. Selv den beste kunstige ernæring mangler en mengde av de verdifulle stoffene i morsmelken.
Fettet i morsmelken er spesielt gunstig for utviklingen av hjernen og synet.
Morsmelken har lavt jerninnhold, men jernet er svært lett absorberbart (70 % av jernet absorberes). Mineralinnholdet i morsmelken er konstant, og påvirkes lite av hva moren spiser.
Mødrene motiveres tidlig i svangerskapet til å amme. Ammeinformasjon gis i 28.svangerskapsuke, og det dokumenteres på "Helsekort for gravide" når informasjonen er gitt, og evt. tidligere erfaring.
Brosjyren "Hvordan du ammer ditt barn" deles ut hvis den er tilgjengelig.
Mødrene forberedes på tett mor/barnkontakt, og amming etter behov (selvregulering).
Barnet legges på mors mage straks etter fødselen. Mor og barn skal ha uforstyrret hudkontakt i minst en time, eller til barnet er rede til å die, og den første ammingen har funnet sted.
Vanligvis kan man se på barnet når det er klar til å suge første gang ved å iaktta søkebevegelser, smatting og hånd-til-munn bevegelser.
En god ammestilling er viktig. La mor prøve seg litt frem.
Barnet skal ligge tett inntil mor, med nesen i høyde med brystknoppen. Pass på at barnet ikke blir hengende i brystknoppen. Stryk brystknoppen mot barnets lepper slik at det gaper høyt. Barnet føres inn til brystet slik at både brystknoppen og mest mulig av areola kommer inn i barnets munn. Tegn på at barnet har riktig sugestilling er:
Se prosedyre: ID 13708 Amming, Såre brystknopper
Som hovedregel skal det ikke gis noen form for tillegg til friske, fullbårne barn. Mor bør heller oppfordres til hyppig amming. Alle former for tillegg virker ugunstig på ammingen. Hvis det gis tillegg skal det være en medisinsk begrunnet indikasjon, og mor skal informeres og forklares årsaken.
Barnet hos mor hele døgnet (rooming-in):
Barn har et naturgitt behov for å være mest mulig sammen med mor den første tiden etter fødselen. De fleste mødre føler også at det er godt å ha barnet mye hos seg i starten. Vi skal oppfordre mødrene til å ha barna inne hos seg om natta også. Det er bra for melkeproduksjonen, og for barnets velvære. Nattamming er gunstig for mors søvn fordi prolaktin har en søvndyssende virkning. Mor må likevel føle at vi kan avlaste henne hvis barnet ikke roer seg om natten, og hun er sliten. Hvis partneren bor på familierom sammen med mor bør han/hun også oppfordres til å avlaste mor.
Det første levedøgnet sover barnet ofte etter den første ammingen. Hvis barnet ikke har sugd godt, skal det tilstrebes å være et aktivt tilbud innen 6 timer. Hvis dette ikke er gjennomførbart, skal mor starte håndmelking eller pumping for å stimulere brystene.
Barn som viser tegn til sult må få suge så ofte som de har behov for det. Det er vanlig å amme 10-12 ganger etter de to første døgnene. Senere vil barnet nøye seg med færre måltider, 8-10 ganger i døgnet. Det er ingen tidsbegrensning på måltidet, når barnet har riktig sugeteknikk. Hvis det tar over 30 minutter på hvert bryst, kan det være tegn på at barnet har feil sugeteknikk. Ammeobservasjon er viktig!
Hos noen barn kan dette føre til sugeforvirring. Dette kan føre til at barnet tar brystet dårligere på grunn av at det krever en annen sugeteknikk. Dersom barnet ikke skal amme, eller i andre helt spesielle tilfeller, kan det gis smokk etter avtale med mor. Morsmelkerstatninger og utpumpet morsmelk skal gis med kopp.
Nikotin går raskt over i morsmelken, konsentreres der, og kan gi kolikk. Nivået kan bli tre ganger så høyt i melken som i morens blod. Mødrene må absolutt frarådes å røyke. Dersom de ikke klarer å la være, er likevel morsmelken så viktig at de anbefales å fortsette ammingen. Mødrene rådes da til å amme først, og røyke etterpå. Nikotinnivået stiger raskt og synker gradvis. Deretter anbefales mødrene til å ikke røyke før neste amming.
Praktisk talt alle medikamenter går over til morsmelken, men vanligvis i så små doser at det ikke spiller noen rolle. Ved tvil kan man se i Norsk legemiddelhåndbok, eller konferere med en lege.
10 krav for et mor-barn vennlig sykehus
1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved avdelingen
2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge ammeprosedyren.
3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved morsmelkernæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.
o ammestillinger og plassering av barnet ved brystet
· Det skal dokumenteres på "Helsekort for gravide" at kvinnen har fått ammeinformasjon
4. Sørge for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i minst en time, eller til barnet er rede til å suge og den første ammingen har funnet sted
5. Vise mødrene hvordan de skal amme og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen selv om de skilles fra sine spedbarn
6. Ikke gi nyfødte annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det
7. Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet
8. Oppmuntre til amming etter behov, såkalt selvregulering
9. Unngå bruk av narresmokk eller flaskesmokk til brystbarn, i alle fall til ammingen er veletablert
10. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barselavdelingen og helsestasjonen. Helsetjenesten bør informere om Ammehjelpen, og støtte opprettelsen av ammegrupper.