FødeBarsel, Amming, Ammeprosedyre v. 3.2

Hensikt

Personalet er oppdatert på ammerutinen, og gir lik informasjon til mødrene.

Omfang

Gjelder personalet ved GynFødeavdelingene i HNT.

Grunnlagsinformasjon

Nytilsatte og ekstravakter skal sette seg inn i ammeprosedyren så raskt som mulig (innen 3 måneder).

Alle ansatte forplikter å holde seg oppdatert om nye kunnskaper innen amming.

Helsemyndighetene anbefaler at spedbarn bør få morsmelk som eneste ernæring i de første seks levemånedene.

Litteratur som er benyttet som grunnlagsinformasjon er: "Jordmorboka" (Akribe 2017), "Amming- en håndbok for sundhetspersonale" (Sundhetsstyrelsen 2016), Informasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Morsmelk som forebyggende medisin:

Kolostrum (råmelk) har en gunstig effekt på modningen av barnets tarm, og barnets eget immunsystem. Morsmelken beskytter barnet mot infeksjoner fordi mor lager antistoffer som bekjemper bakterier og virus. Slike antistoffer er spesielle for mennesket, og finnes ikke i de kumelkbaserte morsmelktilleggene.

Morsmelkernærte barn er mindre utsatt for bakteriell meningitt, sepsis, lungebetennelse, bronkitt, forkjølelse, mage/tarmproblemer og urinveisinfeksjoner. Barn som får bare morsmelk første halvår har lavere risiko for diabetes type 2 senere i livet. Immunforsvaret styrkes slik at allergiske reaksjoner hindres, eller blir mindre og kommer senere i livet hos de som er disponerte.

Morsmelk som mat:

Morsmelken er den ideelle ernæring for menneskebarn. Selv den beste kunstige ernæring mangler en mengde av de verdifulle stoffene i morsmelken.

Fettet i morsmelken er spesielt gunstig for utviklingen av hjernen og synet.

Morsmelken har lavt jerninnhold, men jernet er svært lett absorberbart (70 % av jernet absorberes). Mineralinnholdet i morsmelken er konstant, og påvirkes lite av hva moren spiser.

Arbeidsbeskrivelse

Svangerskapsomsorg:

Mødrene motiveres tidlig i svangerskapet til å amme. Ammeinformasjon gis i 28.svangerskapsuke, og det dokumenteres på "Helsekort for gravide" når informasjonen er gitt, og evt. tidligere erfaring.

Brosjyren "Hvordan du ammer ditt barn" deles ut hvis den er tilgjengelig.

Mødrene forberedes på tett mor/barnkontakt, og amming etter behov (selvregulering).

Fødeavdeling:

Barnet legges på mors mage straks etter fødselen. Mor og barn skal ha uforstyrret hudkontakt i minst en time, eller til barnet er rede til å die, og den første ammingen har funnet sted.

Vanligvis kan man se på barnet når det er klar til å suge første gang ved å iaktta søkebevegelser, smatting og hånd-til-munn bevegelser.

Ammestilling:

En god ammestilling er viktig. La mor prøve seg litt frem.

Barnet skal ligge tett inntil mor, med nesen i høyde med brystknoppen. Pass på at barnet ikke blir hengende i brystknoppen. Stryk brystknoppen mot barnets lepper slik at det gaper høyt. Barnet føres inn til brystet slik at både brystknoppen og mest mulig av areola kommer inn i barnets munn. Tegn på at barnet har riktig sugestilling er:

  • Barnet gaper høyt
  • Munnen er full av bryst
  • Kjevemusklene arbeider rytmisk helt bak til ørene
  • Underleppen er ofte brettet litt utover
  • Haken ligger tett inntil mors bryst

Såre brystknopper

Se prosedyre: ID 13708 Amming, Såre brystknopper

Morsmelktillegg:

Som hovedregel skal det ikke gis noen form for tillegg til friske, fullbårne barn. Mor bør heller oppfordres til hyppig amming. Alle former for tillegg virker ugunstig på ammingen. Hvis det gis tillegg skal det være en medisinsk begrunnet indikasjon, og mor skal informeres og forklares årsaken.

Barnet hos mor hele døgnet (rooming-in):

Barn har et naturgitt behov for å være mest mulig sammen med mor den første tiden etter fødselen. De fleste mødre føler også at det er godt å ha barnet mye hos seg i starten. Vi skal oppfordre mødrene til å ha barna inne hos seg om natta også. Det er bra for melkeproduksjonen, og for barnets velvære. Nattamming er gunstig for mors søvn fordi prolaktin har en søvndyssende virkning. Mor må likevel føle at vi kan avlaste henne hvis barnet ikke roer seg om natten, og hun er sliten. Hvis partneren bor på familierom sammen med mor bør han/hun også oppfordres til å avlaste mor.

Selvregulering:

Det første levedøgnet sover barnet ofte etter den første ammingen. Hvis barnet ikke har sugd godt, skal det tilstrebes å være et aktivt tilbud innen 6 timer. Hvis dette ikke er gjennomførbart, skal mor starte håndmelking eller pumping for å stimulere brystene.

Barn som viser tegn til sult må få suge så ofte som de har behov for det. Det er vanlig å amme 10-12 ganger etter de to første døgnene. Senere vil barnet nøye seg med færre måltider, 8-10 ganger i døgnet. Det er ingen tidsbegrensning på måltidet, når barnet har riktig sugeteknikk. Hvis det tar over 30 minutter på hvert bryst, kan det være tegn på at barnet har feil sugeteknikk. Ammeobservasjon er viktig!

Ingen flasker eller smokker:

Hos noen barn kan dette føre til sugeforvirring. Dette kan føre til at barnet tar brystet dårligere på grunn av at det krever en annen sugeteknikk. Dersom barnet ikke skal amme, eller i andre helt spesielle tilfeller, kan det gis smokk etter avtale med mor. Morsmelkerstatninger og utpumpet morsmelk skal gis med kopp.

Røyking og amming:

Nikotin går raskt over i morsmelken, konsentreres der, og kan gi kolikk. Nivået kan bli tre ganger så høyt i melken som i morens blod. Mødrene må absolutt frarådes å røyke. Dersom de ikke klarer å la være, er likevel morsmelken så viktig at de anbefales å fortsette ammingen. Mødrene rådes da til å amme først, og røyke etterpå. Nikotinnivået stiger raskt og synker gradvis. Deretter anbefales mødrene til å ikke røyke før neste amming.

Medikamenter og amming:

Praktisk talt alle medikamenter går over til morsmelken, men vanligvis i så små doser at det ikke spiller noen rolle. Ved tvil kan man se i Norsk legemiddelhåndbok, eller konferere med en lege.

10 krav for et mor-barn vennlig sykehus

1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt   helsepersonell ved avdelingen 

2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge ammeprosedyren.

  • Opplæring i avdelingens ammerutiner i forbindelse med nyansattedager og opplæringsdager for ferievikarer.
  • Opplæring og selvstudium på fagdagene/ kompetansedagene. Ammeprosedyre er et punkt på sjekklistemappa som gjennomgås årlig.
  • Gjennomgang av E-læringsprogrammet «Ti trinn for vellykket amming» hvert år
  • Amming er tema på studiedag en gang pr år.

3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved morsmelkernæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.

  • Alle gravide som går til svangerskapskontroll ved Svangerskapspoliklinikken, eller som er innlagt til observasjon i svangerskapet skal bli spurt om tidligere ammeerfaringer og innstilling til amming.
  • Gravide skal innen 32. svangerskapsuke få informasjon om:

 

    • fordelene ved amming (ernæringsmessig, helsemessig, råmelk, kontakt, helsefordeler for mor)
    • betydningen av å ha barnet hos seg det meste av døgnet
    • betydningen av å ha barnet hos seg det meste av døgnet
    • betydningen av at barnet blir ammet etter behov (selvregulering)
    • hvordan opprettholde melkeproduksjonen

o    ammestillinger og plassering av barnet ved brystet

·         Det skal dokumenteres på "Helsekort for gravide" at kvinnen har fått ammeinformasjon

4. Sørge for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i minst en time, eller til barnet er rede til å suge og den første ammingen har funnet sted

  • Mødre skal gis anledning til å få barnet til seg rett etter fødselen med uforstyrret hudkontakt i minst en time, eller til barnet er rede til å die og den første ammingen har funnet sted.
  • Første amming (klokkeslett) dokumenteres på barnekurve, og i Natus.
  • Dersom barnet ikke selv søker brystet innen en times tid, bør det dokumenteres og legges til rette for et nytt forsøk når barnet er klar for det. Neste tilbud skal være innen 6 timer etter første forsøk. Hvis barnet ikke vil suge da, skal moren starte med håndmelking.
  • Etter keisersnitt uten narkose skal barnet plasseres hud mot hud hos mor umiddelbart, eller innen fem minutter etter fødsel. Det ideelle er at barnet får uforstyrret hudkontakt med mor i minst en time, eller til den første ammingen har funnet sted. Jordmor tilstreber i samarbeid med operasjon- og anestesisykepleier at barnet blir liggende hud mot hud ved overflytting fra operasjonsbord til seng. Jordmor/barnepleier har hele tiden ansvar for barnet, og må hjelpe mor med å støtte barnet ved denne overflyttingen. Jordmor/barnepleier følger over til recovery og blir der til det er avklart med sykepleier at det evt. er greit å gå i fra barnet. Dersom personalet på operasjonsstua av ulike årsaker mener det er nødvendig å løfte barnet bort fra mor før flytting over i seng, skal jordmor/barnepleier hjelpe partner å holde barnet. Barnet legges så hud mot hud før overflytting til recovery. Eller hvis nødvendig følges partner og barn til recovery, der barnet så raskt som mulig legges inntil mor. Kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike yrkesgruppene er viktig for å få dette til best mulig. Etter keisersnitt i narkose eller andre operative inngrep skal barnet legges hud mot hud så snart mor er våken og oppmerksom. Moren tilbys hjelp til ammingen. Hvis mor ikke er i stand til å forholde seg til barnet bør partner gis mulighet til uforstyrret hudkontakt med barnet.
  • Gjøre mødrene oppmerksomme på tidlige tegn på sult/ sugebehov hos barnet.

5. Vise mødrene hvordan de skal amme og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen selv om de skilles fra sine spedbarn

  • Mødre skal læres opp slik at de fra begynnelsen av får en god ammestilling og barnet har et godt sugetak.
  • Under oppholdet på barselavdelingen skal mødrene få praktisk opplæring i håndmelking.
  • Mødre med barn på kuvøseposten skal få hjelp så fort som mulig til å etablere og opprettholde melkeproduksjonen ved hyppig håndmelking/ pumping.

6. Ikke gi nyfødte annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det

  • Ikke gi brysternærte barn tilleggsernæring eller vann, unntatt når det er medisinsk grunn til det.
  • Tillegg skal gis med kopp, skje e.l., ikke med flaske
  • Se medisinske kriterier (risikobarn) ID 15513 Hypoglykemi hos nyfødte

7. Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet

  • Mødre med friske, fullbårne barn skal få tilbud om, og oppmuntring til å være sammen med barnet hele døgnet.
  • Keisersnittforløste mødre skal få anledning til å ha barnet hos seg hele døgnet når de er i stand til å forholde seg til det.
  • Forholdene må legges til rette for dette, og mor må få omsorg slik at hun får krefter/ overskudd til barnet (tiltak etter individuelle behov).

8. Oppmuntre til amming etter behov, såkalt selvregulering

  • Informere mor om barnets sulttegn, og oppmuntre moren til å legge barnet til brystet så ofte det viser tegn til sult, minst 6-8 måltider i døgnet.
  • Mange dier 10-15 ganger enkelte døgn. Hvis det går lang tid mellom måltidene slik at det blir melkespreng hos moren stimuleres barnet til å die.
  • Hvis barnet bruker lang tid ved brystet, bør ammeteknikk/sugetak kontrolleres.

9. Unngå bruk av narresmokk eller flaskesmokk til brystbarn, i alle fall til ammingen er veletablert

  • Unngå bruk av tåteflaske eller narresmokk til brystbarna før de viser en tilfredsstillende vektøkning og mor har nok melk.
  • Tillegg skal ikke gis med flaske. Mor bør få opplæring i koppmating.
  • Mødrene bør være informert om begrunnelsen for å fraråde smokk de første ukene.
  • Unngå bruk av brystskjold. Det kan føre til dårligere stimulering av melkeproduksjonen. Dersom mor bruker brystskjold ved utreise, bør helsestasjonen kontaktes.

10. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barselavdelingen og helsestasjonen. Helsetjenesten bør informere om Ammehjelpen, og støtte opprettelsen av ammegrupper.

  • Jordmor i svangerskapsomsorgen kartlegger evt. ammeerfaring og dokumenterer dette på "Helsekort for gravide".
  • Hvis mor har hatt store ammeproblemer tidligere kan hun henvises til sykehuset for en samtale slik at det kan legges en plan for ammehjelp etter fødselen.
  • Helsestasjonen kontaktes ved utreise hvis moren har ammeproblemer og trenger spesiell oppfølging etter hjemreise.
  • Alle mødre skal informeres om Ammehjelpen.


Kommentar til dokumentclose

 close

 close

 close