Sikre at riktig renhold utføres, hygienekrav ivaretas og kvalitetsmål etter INSTA800 oppnås.
Et godt renhold skal bidra til å hindre smittespredning i miljøet og mellom personer og utstyr, samt å redusere mikrobielle og allergene partikler i inneluften. God kvalitet på renhold i helseinstitusjoner er viktig for å hindre smittespredning med både ikke-resistente og resistente bakterier og for å forebygge HAI (Helsetjenesteassosierte Infeksjoner).
Rengjøringen skal oppfylle krav til kvalitet på det utførte arbeidet og utføres hyppig nok til at lokaler og inventar er og framstår som rene.
Gjelder alt rutinemessig renhold av gulv, inventar og utstyr i sykehusene/helseinstitusjonene HNT.
Målet er å ivareta pasientenes og personalets krav til et godt pleie- og arbeidsmiljø.
Alle helseinstitusjoner som omfattes av «Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten» skal ha et infeksjonskontrollprogram og skriftlige retningslinjer for blant annet alminnelig renhold. God kvalitet på renhold i helseinstitusjoner er viktig for redusere risikoen for smittespredning og helsetjenesteassosierte infeksjoner.
Renhold i sykehusene i HNT skal tilfredsstille kravene i INSTA-800-1.
For å
oppfylle hensikten skal lokaler og inventar rengjøres ut i fra hva de brukes
til. Risikoen for smitte er i hovedsakelig knyttet til søl og forurensning av
kroppsvæsker som blod, sekreter og ekskreter, men kan også omfatte støv og
annet avfall.
Forskning viser at tørrere renholdsmetoder gir et bedre renhold. Smuss,
skitt, støv og bakterier blir lettere fjernet hvis en bruker de optimale
metodene. I kombinasjon med lite fuktighet betyr rengjøringsutstyret en god
del. Forskning viser at "non-wowen" kluter fjerner smuss lettere enn
de tradisjonelle klutene. Mopper av non-wowen materiale har vist seg å ha en
god effekt på løst, tørt smuss pga. statisk elektrisitet som drar med seg smusset.
Samtidig gir bruk av tørrere metoder et bedre renhold fordi mengden av
restfuktighet blir mindre. Restfuktighet fører til at skitten ikke blir fjernet
fra overflater, men blir liggende å "svømme" i vannet til det tørker
inn og blir ikke transportert bort.
Inventar- og utstyrsrenhold har større betydning i hygienisk sammenheng enn gulvrenhold. Dette fordi inventar og utstyr kommer nærmere pasienten. Jo nærmere utstyret er pasienten, jo viktigere er det å prioritere å fjerne støv, smuss, skitt og bakterier fra dette utstyret. Ved bruk av støvsuger må utblåsningsluften være filtrert via hepafilter.
Valg av rengjøringsmetode, rengjøringsutstyr og rengjøringsfrekvens og hva type rengjøringsmiddel som skal brukes beror dels på type lokaler, dels på typen av gulvdekke samt øvrig innredning og utstyr. Rengjøringsrevolusjonen med tørrere metoder gjør at man i prinsippet har 3 rengjøringsmetoder i helseinstitusjoner: Tørr, fuktig og våt metode.
Tørr metode:
Brukes til områder med løse
partikler, el-armatur og polerte overflater som ikke tåler vann. Støvsug
varmeelement og tekstilkledde møbler.
Fuktig metode:
Brukes til områder som er moderat
skitne samt der innredning og utstyr tåler vann og rengjøringsmidler.
Våt metode:
Brukes til særdeles skitne områder
samt utstyr og inventar som er svært tilsølt.
Ved søl av kroppsvæsker på inventar,
berøringspunkter og flater må dette fjernes og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel-
såkalt flekkdesinfeksjon:
https://eqshnt.helse-midt.no/cgi-bin/document.pl?pid=hnt&DocumentID=496&UnitID=1384
Renhetsnivåer i ulike rom
Rom deles inn etter renhetsnivåer(A-D) med bestemte renhetskrav på bakgrunn av smitte og infeksjonsrisiko. Hvert renhetsnivå har krav til et visuelt kvalitetsnivå der visuell kontroll gjennomføres minst hvert kvartal.
|
Renhetsnivå A |
Renhetsnivå B |
Renhetsnivå C |
Renhetsnivå D |
|
Bad, dusj, WC |
Arbeidsstasjon, ytre sone |
Arbeidsstasjon, indre sone |
Kulvert |
|
Forberedelse, anestesi |
Dagplass, dialyse |
Auditorier |
Verksted |
|
Føderom |
Desinfeksjonsrom |
Avfall, miljøstasjon |
|
|
Kirurgisk håndvask |
Isolat med sluse eller forgang |
Ekspedisjoner |
|
|
Kuvøserom |
Laboratorier, ikke-invasiv røntgen |
Personalgarderober |
|
|
Laboratorier, invasiv røntgen |
Kjøkken i sengeområder |
Gransking radiologi |
|
|
Lager, sterilt |
Medisinrom |
Grupperom |
|
|
Operasjonsstuer |
Observasjonsrom/-plass |
Kantine |
|
|
Pasientrom, intensiv og intermediær |
Omkledning |
Kontorer |
|
|
Undersøkelse, sputum |
Oppholdsrom med servering |
Korridor |
|
|
|
Overvåkningsplass |
Lager, rent |
|
|
|
Pasientrom |
Lager, tøy |
|
|
|
Treningsrom |
Lager, utstyr |
|
|
|
Undersøkelsesrom, somatikk |
Møterom |
|
|
|
Venteplass |
Samtalerom |
|
|
|
|
Pasientrom, hotell |
|
|
|
|
Beboerrom |
|
|
|
|
Trapp |
|
|
|
|
Undersøkelse, psykisk helsevern |
|
|
a Arbeidsstasjoner i ytre soner er områder der
pasienter møter ansatte, for eksempel, resepsjon og poliklinikk |
|||
Ansvar
Foretaksledelsen v/Direktøren har ansvar for at det til enhver tid er avsatt nok ressurser til å opprettholde et forsvarlig renhold i HINTs lokaler i henhold til INSTA800.
Leder for renholdsavdelingen har ansvar for at de ansatte som utfører renholdet har dokumentert opplæring innen renhold, og har fått opplæring i renhold i helseinstitusjoner, samt bruk av beskyttelsesutstyr.
Leder og personalet på de ulike avdelingene har ansvar for at det er lagt til rette for at renholdspersonalet kan utføre sine oppgaver. Dette innebærer blant annet at rom er ryddet og forberedt til rengjøring evt. smittevask/desinfeksjon etc.
Den som utfører renholdet har ansvar for at retningslinjer og prosedyrer blir fulgt.
Følgende utføres av ansatte i de ulike enheter/poster:
· Utfører flekkdesinfeksjon ved søl av organisk/infisert materiale straks det oppdages
· Fjerner mest mulig av gjenstander som står på servanter og hyller på bad og pasientrom.
· Sørger for at minst mulig utstyr ligger/står på flater som skal rengjøres
Kontaktpunkt:
Alle punkter som berøres ofte med hendene er særlig utsatt for å bli kontaminert av smitteførende materiale (virus og bakterier) som kan spres videre via hendene. For å begrense smittespredning skal disse punktene rengjøres regelmessig i alle pasientrom, korridorer, behandlingsrom og fellesareal i henhold til INSTA800.
I perioder med epidemi/utbrudd vil det være nødvendig å øke frekvensen for rengjøring av kontaktpunkt.
Eksempler på kontaktpunkt:
Lysbryter, dørhåndtak, dørblad ved håndtak, låseknapp på dører,
heisknapper, bryterpanel, berøringspanel, håndtak på skap og skuffer i
fellesrom, armlene på stoler, kanter på bord/disker i
fellesrom/spiserom/møterom, berøringspunkt på rekkverk, knapper på
kaffemaskiner, kraner/armatur, tappeknapp på håndsåpedispenser, knapper på
vanndispenser, spyleknapp på toalett etc.
Gulv:
På gulv er det alltid en viss mengde støv, partikler og mikrober. Jo større mengde, jo mer blir virvlet opp i luften ved bevegelse i rommet. Vanligvis er dette helt ufarlig for friske menneske, men en smittekilde for pasienter som har sår, nedsatt immunforsvar/ almenntilstand, luftveisallergi og kroniske luftveissykdommer.
Vegger er lite støvbærende, men tilsøling med organisk materiale som oppkast, urin, avføring, puss, ekspektorat og matrester fra pasienter kan skje.
Hyller, stativ, skinner og alle horisontale flater:
Horisontale flater nær gulvet blir mer nedstøvet enn flater i takhøyde. Disse er støv- og bakteriebærende uansett høydenivå. Mye av disse installasjonene er plassert nært pasienten. Ved bevegelse i rommet blir de bakteriebærende partiklene virvlet opp og holder seg svevende i rommet en tid.
Vaskeservanten er alltid forurenset av bakterier. Gram negative bakterier (ofte sykdomsfremkallende tarmbakterier), trives godt der det er vått og fuktig.
Hensikten med å utføre renhold er å fjerne skitt, smuss og støvpartikler som kan transportere sykdomsfremkallende mikrober. Man vil unngå smittespredning i miljøet og mellom pasienter, samt å redusere mikrobielle og allergene partikler i inneluften.
Tensidene i rengjøringsmidlene har til hensikt å løse skitt og smuss. Rengjøringsmiddel skal doseres riktig etter anbefaling fra leverandør. Til daglig rengjøring skal det ikke brukes midler som har en desinfiserende effekt. I de tilfeller det er behov for desinfeksjon i tillegg til rengjøring, skal dette være knyttet til et bestemt område som er kontaminert.
· Pasientrelaterte områder: Mopper og kluter som brukes på et rom skal ikke tas med til neste rom. Dette for å forebygge smitteoverføring. Man skifter mopp og klut underveis i rengjøringen av rommet ved behov. Etter at rommet er rengjort legges brukte mopper og kluter i poser på rengjøringsvogn. Moppene og klutene bringes til renholdets vaskeri.
· Smitteisolat: Mopper og kluter som blir brukt på smitteisolerte rom legges i egen pose som knytes igjen og bringes til renholdsavdelingen/vaskeri.
· Områder uten pasienter-Ikke pasientrelaterte områder: Det er ingen krav til rombundet utstyr, mopper og kluter på kontorer og fellesareal. Mopper og kluter skiftes da når de er «mettet» Klut skiftes når alle rene sider er benyttet.
Eksempel på Renhold av pasientrom:
· Utfør håndhygiene
· Rengjør dørblad, dørhåndtak på begge sider
· Ta ut avfall. Restsøppel, plast og papir
· Rengjør avfallsbøtter ved behov
· Utfør håndhygiene
· Ta ny klut
· Rengjør pasientsone og berøringspunkt med fuktet mikrofiberklut: nattbord, berøringspunkt på senga, panel, alarmsnor, lampe, stol, bord, fotskammel, fjernkontroll og evt. annet inventar og horisontale og vertikale flater i pasientsonen. Ved behov for skifte av gardiner eller forheng varsles personalet på avdelingen.
· Utfør håndhygiene
· Ta ny klut.
· Rengjør helsetjenesteområdet: Speil, lampe, såpe-/ spritdispenser, papirdispenser, og vask og evt. annet inventar og horisontale og vertikale flater i helsetjenesteområdet.
· Utfør håndhygiene
· Sett ren avfallspose i avfallsbøtter.
· Utfør gulvrenhold.
· Ved søl av infisert materiale på inventar eller gulv utføres flekkdesinfeksjon: ID 496.
· Utfør håndhygiene når rommet forlates.
Les bruksanvisningen før vi bruker et rengjøringsmiddel
Bruksanvisningen skal si oss:
Rengjøringsmidler kan være årsak til eksem og allergi. Bruk evt. hansker. Bruk evt. bomullshansker inni hanskene. Unngå uttørring av hendene. Hold hendene myke ved å bruke en god håndkrem
Enkelte stoff i renholds midler inneholder stoff som avgir skadelige gasser som kan virke belastende på innemiljøet over lengre tid. Vi bør derfor unngå å bruke midler som inneholder løsemidler, ammoniakk og myknere. Alle rengjøringsmiddel skal ha HMS datablad.
1. Handlingsplan
for et bedre smittevern 2019 – 2023. Helse- omsorgsdepartementet.
Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplan-for-et-bedre-smittevern/id2675233/
2. Standard Norge. NS 6600:2021 Ledelsessystemer
for renhold i helse- og omsorgstjenesten
4. Isoleringsveilederen
(Smittevern 9) - FHI
5. Basale smittevernrutiner - FHI
6. CDC
2019, Best practices for Environmental Cleaning in Healthcare facilities environmental-cleaning-RLS-508.pdf
(cdc.gov)
8.
Australian Commission on Safety and Quality in Health
care. environmental_cleaning_emerging_environmental_cleaning_tech_fact_sheet.pdf
(safetyandquality.gov.au)
9. NHS
Health Protection Scotland Standard Routine Cleaning of the Cre Environment. 2017-04-sicp-lr-cleaning-v31.pdf
(scot.nhs.uk)
10. Renhold
(grunnmoduler), Else Liv Hagesæther, 2012
12. NS INSTA800