Renhold i helseinstitusjoner v. 2.4

Hensikt

Unngå smittespredning fra utstyr, inventar og innredninger. Redusere mikrobielle og allergene partikler fra omgivelsene til inneluften.

Rengjøringen skal oppfylle krav til kvalitet på det utførte arbeidet og utføres hyppig nok til at lokaler og inventar framstår som rene.

Omfang

Gjelder alt rutinemessig renhold av gulv, inventar og utstyr i helseinstitusjonen.

Grunnlagsinformasjon

For å oppfylle hensikten skal lokaler og inventar rengjøres ut i fra hva de brukes til. Risikoen for smitte er i hovedsakelig knyttet til søl og forurensning av kroppsvæsker som blod, sekreter og ekskreter, men kan også omfatte støv og annet avfall. Innredninger, møbler og inventar må prioriteres framfor rengjøring av gulvflater.

Renholdet kan deles inn i 3 nivåer:

  • Spesielt renhetskrevende områder. For eksempel Mikrobiologiske laboratorier, operasjonsstuer, fødestuer, sterilsentral, sterile lagre og intensivrom inklusive utstyr på disse rommene.
    • Her skal målet være å fjerne/minimere risikoen for spredning av smittestoff.
  • Pasientrelaterte områder. For eksempel senger, servanter, horisontale flater og berøringspunkter i pasientrom, medisinrom, kjøkken, skyllerom, behandlingsrom og skiftestuer.
    • Her er målet å ha et akseptabelt nivå for å hindre spredning av smittestoff og etterlate et pent inntrykk.
  • Ikke pasientrelaterte områder.
    • Her har renholdet et estetisk formål.

Arbeidsbeskrivelse

Ansvar

Ledelsen har ansvar for å legge forholdene til rette for gjennomføring av renholdet. Den som utfører renholdet har ansvar for at retningslinjer og prosedyrer blir fulgt.

Metoder

Moderne metoder skisserer 3 ulike rengjøringsmetoder: Tørr, fuktig og våt metode.

I rengjøringsplanen på den enkelte helseinstitusjon skal det angis når og hvor de ulike metoder skal brukes.

Tørr metode:

Brukt til områder med løse partikler, el-armatur og polerte overflater som ikke tåler vann. Støvsug varmeelement og tekstilkledde møbler.

  • Syntetiske engangsmopper og kluter som utvikler statisk elektrisitet som trekker til seg løst smuss og støv.
  • Støvsuging av tekstile flater.
  • Kost og brett til oppsamling av større partikler.

Fuktig metode:

Brukt til områder som er moderat skitne samt der innredning og utstyr tåler vann og rengjøringsmidler.

  • Mopper av frotte, non-woven eller garnkvalitet som er sentrifugerte og fuktige.
  • Kluter av non-woven materiale som er sentrifugerte og fuktige.
  • Tilsetting av mer fuktighet i forbindelse med flekkfjerning med vann fra lavtrykksprøyte.

Våt metode:

Brukt til særdeles skitne områder samt utstyr og inventar som er svært tilsølt.

  • Mopper av garn- eller frottekvalitet.
  • Kluter som holder på vann.
  • Tilsetting av rengjøringsvann fra lavtrykksprøyte eller spreder.
  • Større mengder vann til flekkfjerning.

Rengjøringsprinsipper

  • Bruk rett dosering av rengjøringsmiddel, eller bruk bare rent vann.
  • Bytt til ny rengjøringsklut mellom hver pasient i spesielt renhetskrevende områder. Minimum mellom hvert pasientrom eller lokalenhet i pasientrelaterte områder.
  • Ikke dypp brukte kluter i rengjøringsvannet. Ta ny klut.
  • Bytt rengjøringsvann fra bøtte mellom hver pasientenhet.
  • Bruk helst vann fra lavtrykksprøyte.
  • Lavtrykksprøyten tømmes, desinfiseres og tørkes daglig.

Rengjøringsfrekvens

Det er umulig å sette tall på hvor ofte renhold må gjennomføres.

Regelen må være at det skal gjennomføres minst så hyppig at målet for renhold nås og at renholdet er gjenstand for evaluering og rutinekontroller.