ALM-BB; Vurdering av usikkerhetsfaktorer blodbank v. 1.5

Arbeidsbeskrivelse

ANSVAR

Den fagbioingeniør som har delegert ansvar for laboratorieanalysene har ansvar for vedlikehold av denne prosedyren. Seksjonsleder har ansvar for å godkjenne innholdet i prosedyren. Alle bioingeniører som jobber på blodbanken har ansvar for å kjenne til innholdet i denne prosedyren.

ARBEIDETS GANG

Blodbank laboratorieanalyser

 

 

Hvis feil, hvor alvorlig?

Sannsynligheten for at det gjøres feil

Preanalytiske faktorer

Riktig prøvemateriale

 

 

 

Merking og

identitetssikring:

Er prøven tatt av riktig pasient? Har vi utført utvidet forlik mot rett pose/slangestuss?

 

3

 

 

 

 

3

1 Manuelle rutiner, ikke registrert feil på blodbankanalyser

 

 

2 Manuelle rutiner, det hender det blir feil

Analytiske faktorer

 

 

 

Manuelle oppsett:

Har du merket riktig?

Er det tilsatt serum på antistoffscreeningen?

Har du sett riktig ved avlesning?

 

Teknisk:

Er hastigheten på avlesningssentrifugene riktig?

 

3

 

 

 

 

 

 

3

2 Manuelle oppsett. Det hender det blir feil, oftest oppdaget ved ordinære kontrollrutiner

 

 

 

 

1 Kontrolleres 

Postanalytiske faktorer

Manuell innleggelse av svar:

Er svaret du fikk skrevet riktig inn i datasystemet?

 

 

Grunnlaget for dataforlik. 

Svarrapportering:

Skriver datasystemet ut det du virkelig har skrevet inn?

Rekvirenter i primærhelsetjenesten som ikke har elektronisk svaroverføring får svarrapporten på papir.

Papirrapportene kontrolleres før utsendelse.

 

Havner rapporten hos riktig rekvirent?

3

 

 

 

 

 

 

2

 

2 Kontrollrutinene er gode, men det hender det skjer feil

 

 

 

 

 

1 Datasystemet fungerer godt. Ikke opplevd at det skrives ut noe annet enn det som er lagt inn i de senere år

 

 

 

2 Kan være feil rekvirent

Konklusjon

Når det gjelder blodbankanalyser ligger det mest usikkerhet i identifisering av pasient/giver og manuelle rutiner ved merking, reagenstilsetting og svarinnleggelse.

 

Tapping og produksjon

 

 

Hvis feil, hvor alvorlig?

Sansynligheten for at det kan gjøres feil

Giver-godkjenning

Identitetssikring:

Er det riktig person?

 

Menneskelig vurdering og kunnskap:

Er den som godkjenner godt nok skikket til det?

Tas det nok kontroller i forhold til giverens helsesituasjon?

3

 

 

 

 

3

1 Aldri opplevd at det er tappet feil person

 

 

 

2 Vanskeligere å kontrollere, hender det skjer feil

Tapping

Identitetsikring:

Er posen merket riktig?

 

Vasking/venepunksjon:

Vaskes det korrekt?

 

 

Utføres venepunksjon slik at giveren ikke utsettes for evt. skader?

 

 

Frakopling:

Tas det av riktige prøver?

Merkes det riktig?

3

 

 

2

 

 

 

3

 

 

 

 

3

1 Aldri opplevd at det er merket feil    

 

2 Vi har ikke hatt oppvekst i noen av våre produkter

       

 

2 Det har hendt at vi har påført alvorlige nerveskader og hematom      

 

 

 

1 Det merkes riktig. Det hender det glemmes å ta av en ferritin                       

Produksjon

 

 

 

 

Filtrering:

Er filteret kontrollert og godkjent for bruk?

 

Sentrifugering:

Er sentrifugen kontrollert slik at hastigheten er riktig i forhold til produksjonen?

 

Oppsplitting:

Er pressene kontrollert?

 

Innfrysing:

Skjer det innenfor akseptable tids- og temperaturgrenser og er det kontrollert?

 

2

 

 

3

 

 

 

1 Filteret er kontrollert og godkjent 

 

 

 

1 Sentrifugene er kontrollert

 

 

 

1 Pressene er kalibrert

 

 

1 Det kjøres frysekurver jevnlig, og innfryser og frysere kontrolleres for riktig temperatur

Oppbevaring

Temperatur:

Er blodbankskap, inkubatorer og oppbevaringsfrysere kontrollert i forhold til temperatur?

 

Plassering:

Er det godt merket hvilke produkter som ikke er frigitt?

 

3

 

 

 

 

3

 

1 Alt utstyr er kontrollert     

 

 

 

 

1  Det er godt merket

Konklusjon

I forbindelse med tapping og produksjon ligger den største usikkerheten i den enkelte ansattes kunnskap.