Helsepersonells opplysningsplikt - barn (graviditet og rus, bekymringsmelding og politi) v. 4.4

Hensikt

Bidra til at barns helse og utvikling ikke skades
Sikre at ansatt kjenner gjeldende rutiner og plikter ved bekymring for barns omsorgsituasjon
Sikre at aktuelle etater varsles ved mistanke om mishandling og omsorgssvikt
Sikre at opplysningsplikt til politi, kommunal helse- og omsorgstjeneste og barneverntjeneste samt utlevering av opplysninger etter pålegg fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og barneverntjenesten skjer i samsvar med gjeldende bestemmelser i helsepersonelloven og pasientjournalforskriften.

Omfang

Prosedyren gjelder for alle i Helse Nord-Trøndelag HF som yter helsehjelp og gjelder i følgende situasjoner:

Ved akutt fare for liv og helse skal politi varsles (opplysningsplikt etter helsepersonelloven § 31);
Ved graviditet og rusbruk som kan skade fosteret skal kommunal helse- og omsorgstjeneste varsles (opplysningsplikt etter helsepersonelloven § 32);
Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal bekymringsmelding sendes til barneverntjenesten (opplysningsplikt etter helsepersonelloven § 33)
Ved pålegg om utlevering av opplysninger til barneverntjenesten (opplysningsplikt etter helsepersonelloven § 33)

For nærmere redegjørelse for opplysningsplikt etter Helsepersonelloven §§ 32 og 33 henvises til fanen bakgrunnsinformasjon.

Personvern

HNT har utpekt en ansvarlig koordinator for de somatiske avdelingene og BUP, samt tre for Klinikk for psykisk helsevern og rus. Disse betegnes som «HNT-koordinator».

Følgende har rollene som HNT-koordinator:

Saksbehandler i Klinikk for psykisk helsevern og rus, DPS Stjørdal.
Saksbehandler i Klinikk for psykisk helsevern og rus, Sykehuset Levanger.
Saksbehandler i Klinikk for psykisk helsevern og rus, Sykehuset Namsos.
Saksbehandler i seksjon for kvalitet og virksomhetstyring: somatiske enheter og BUP.

Navnleiste over koordinatorer ligger som relatert til prosedyren.

Koordinatorene skal ha ansvaret for utleveringen av opplysninger til barneverntjenesten.

Arbeidets gang

Opplysningsplikt ved akutt fare for liv og helse

Politi skal varsles dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på barnet. Politiet kontakts på telefon 112 eller 02800.
Kontakt barnevernvakt eller lokalt barnevern ved stor usikkerhet om et barns omsorgssituasjon.

Alarmtelefonen 116 111 (videreformidler til vakthavende lokale barnevernvakt).

Barnevernvakten: http://barnevernvakten.no/

Barnevernvakten er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier i krise og som trenger hjelp raskt.

Barnevernvakta i Nord-Trøndelag tlf 48955599 for kommunene Steinkjer, Verran, Levanger, Inderøy, Verdal, Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Snåsa, Grong, Lierne, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik. Steinkjer er vertskommune.

Interkommunal vaktordning med Trondheim tlf 02800, Klæbu, Malvik, Melhus,
Hemne, Snillfjord, Skaun, Orkdal, Meldal, Agdenes, Frosta, Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Leksvik, Rissa, Halsa, Rindal og Surnadal. Trondheim er vertskommune.

Opplysningsplikt til kommunal helse- og omsorgstjeneste ved graviditet og rus

Bekymringsmeldingen skrives i den gravides journal (mal i Doculive: «fam amb Bekymringsmelding på ufødt barn») eller skriv et eget journalnotat.
Ved opplysningsplikt kreves ikke samtykke.
Original sendes helse- og omsorgstjenesten i den gravides bostedskommune.
Kopi sendes koordinator som registrerer meldingen og sender videre til sakarkiv HNT for arkivering i Elements.
Bekymringsmelding kan i tillegg sendes barneverntjenesten i aktuelle kommune hvis den gravide samtykker.
Det er ikke grunnlag i loven for å melde bekymring til barneverntjenesten for ufødt barn uten samtykke fra den gravide.

Bekymringsmelding til barneverntjenesten

Dokumenter konkrete observasjoner. Hva har du sett og hørt – hvor, når og fra hvem?
Diskuter og vurder bekymringen med andre fagpersoner/spesialist i enheten. Dokumenter vurderingen.
Ta bekymring opp med foreldre/ foresatte og hør deres vurdering. Unntak: Når barns liv og helse kan settes i fare. Helsepersonell bør så langt det er mulig og hensiktsmessig informere barnet og foresatte før opplysninger videreformidles til barnevernet. I helsepersonellovens motiver er det uttalt at man bør forsøke å innhente samtykke når det ikke kommer i strid med opplysningspliktens formål, som er å avhjelpe en situasjon som kan medføre overlast for barnet.
Grunn til mistanke krever ikke sikker viten om situasjonen, men at det foreligger konkrete forhold som underbygger mistanken – det er barneverntjenesten som skal vurdere omsorgsituasjonen, ikke helsepersonell som sender bekymringsmelding.
Søk råd ved tvil: Ring barnevernet og diskuter saken anonymt.
Selve bekymringsmeldingen skrives i mal (relatert til denne prosedyren).
Vurder om innholdet i bekymringsmeldingen bør gjennomgås med foresatte/ den gravide og eventuelt barnet/ ungdommen.
Bekymringsmeldingen underskrives av melder og kontrasigneres av avdelingsoverlege/ seksjonsleder eller stedfortreder for disse.
Helsepersonell har en selvstendig opplysningsplikt til barneverntjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Plikten gjelder selv om avdelingsoverlege/seksjonsleder eller stedfortreder er uenig i at melding skal sendes. Ved uenighet skal avdelingsoverlege/seksjonsleder eller stedfortreder forsikre seg om at helsepersonellet oppfyller sin meldeplikt til barneverntjenesten/ kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Skriv ny melding ved ny eller vedvarende bekymring, også når barnet allerede har tiltak i barnevernet.
Skriv egen melding selv om andre enheter/instanser også gjør det.

Opplysningsplikt - barn som pårørende

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Dette innebærer at helsepersonell har samme opplysningsplikt overfor barn som pårørende, og den opplysningsplikt til politi og barneverntjenesten gjelder.

Saksbehandlingsrutiner

Melder har ansvar for å sikre personvern og opplysningsplikten, koordinator kan bistå i denne vurderingen. Koordinatorene skal ikke kontrollere/overprøve den faglige vurderingen i bekymringsmeldingen til barneverntjenesten.

Rutiner for somatiske enheter:

Bekymringsmelding sendes HNT-koordinator for saksbehandling og evntuelt vurdering av personvern og opplysningsplikt
HNT-koordinator registrerer meldingen i sakarkiv (Elements) og sender meldingen til barneverntjenesten i aktuell kommune. HNT-koordinator dokumenterer ved hjelp av journalnotat i barnets journal at melding er sendt og hvilket saksnummer meldingen har i Elements.

Rutiner for BUP:

Bekymringsmeldingen skrives i barnets journal (standard tekst i Doculive) og sendes direkte til barneverntjenesten i aktuell kommune.
Kopi av melding sendes til HNT-koordinator som oppretter sak i Elements.

Rutiner for Psykisk helsevern og rus:

Bekymringsmeldingen sendes saksbehandler for kvalitetssikring og oversendelse til aktuell barneverntjeneste. Kopi av meldingen arkiveres i Elements av saksbehandler.
Saksbehandler oppretter journalnotat i løpende behandlerjournal i det aktuelle barnets HNT- journal, og dokumenterer at bekymringsmelding er sendt, til hvilken kommune, og med referanse til saksnummer i Elements.

Generelle rutiner:

Bekymringsmeldingen skrives i mal (relatert til denne prosedyren) av behandler/melder.
Meldingen skrives i pasientens journal på skjemaet som ligger i EQS 13302 på relatert. Skjemaet legges inn i brevmalen i Doculive eller fylles ut og leveres saksbehandler.
Informasjon om at bekymringsmelding er sendt, dokumenteres i A11 "Barn som pårørende - kartlegging og oppfølging" i pasientens journal av saksbehandler.

Barneverntjenesten skal gi tilbakemelding til melder innen tre uker etter at bekymringsmelding er mottatt, med informasjon om hva som gjøres med meldingen.

Tilbakemeldingen registreres i Elements og sendes HNT-koordinator som saksbehandler.
Saksbehandler dokumenterer tilbakemeldingen i journalnotat i barnets journal, også i de tilfeller der det er meldt bekymring for barn som pårørende.
Det opprettes notat i barnets journal, uavhengig av om barnet har aktiv journal i HNT fra tidligere. Dette med bakgrunn i at barneverntjenesten oppretter sak på barnet/ barna, og ikke de pårørende. Notatet skal inneholde at meldingen er bekreftet mottatt og hva barneverntjenesten har konkludert med. I notat henvises til saksnummer i Elements, der tilbakemeldingen ligger arkivert i sin helhet.
HNT-koordinator orienterer melder om barnevernets tilbakemelding ved hjelp av følgeskrivnotat i barnets journal.
Saksbehandler skanner bekymringsmeldingen i pasientens journal. Saksbehandler dokumenterer i A11 "Barn som pårørende - kartlegging og oppfølging" i pasientens journal barneverntjenestens tilbakemelding på meldingen; om meldingen medfører undersøkelse eller henlegges.

Mottatte pålegg om opplysninger fra barneverntjenesten:

Alle mottatte pålegg om opplysninger fra barneverntjenesten registreres i Elements av sakarkiv i Avdeling for service og dokumentarkiv.
Sakarkiv registrerer HNT-koordinator som saksbehandler.
Saksbehandler samarbeider med aktuelle fagpersoner/ledere i å besvare henvendelsen innen fristen.
Saksbehandler sender kopi av sendte opplysninger til barneverntjeneste til Elements.
Det skal dokumenteres i pasientjournal om det er gitt opplysninger til barneverntjenesten, hvilke opplysninger som er gitt og saksnummer i sakarkiv, jf. pasientjournalforskriften § 8 (behandler i EPJ).
Saksbehandler oppretter journalnotat barnets journal, og dokumenter at opplysninger er sendt, til hvilken kommune, og med referanse til saksnummer i Elements.

Rutiner når bekymringsmelding gjelder barn som pårørende

Bekymringsmeldingen skrives i mal (relatert til denne prosedyren).
I klinikk for psykisk helsevern og rus er det behandler som skriver meldingen. Meldingen skrives i pasientens journal.
Informasjon om at bekymringsmelding er sendt, dokumenteres i A11 "Barn som pårørende - kartlegging og oppfølging" i pasientens journal.
Bekymringsmeldingen sendes HNT-koordinator for kvalitetssikring og oversendelse til aktuell barneverntjeneste. Kopi av meldingen arkiveres i Elements av koordinator.
HNT-koordinator oppretter journalnotat i løpende behandlerjournal i det aktuelle barnets HNT- journal, og dokumenterer at bekymringsmelding er sendt, til hvilken kommune, og med referanse til saksnummer i Elements.

Tilbakemelding fra barneverntjenesten

Barneverntjenesten skal gi tilbakemelding til melder innen tre uker etter at bekymringsmelding er mottatt, med informasjon om hva som gjøres med meldingen.
Tilbakemeldingen registreres i Elements og sendes HNT-koordinator som saksbehandler.
HNT-koordinator dokumenterer tilbakemeldingen i journalnotat i barnets journal, også i de tilfeller der det er meldt bekymring for barn som pårørende.
Det opprettes notat i barnets journal, uavhengig av om barnet har aktiv journal i HNT fra tidligere. Dette med bakgrunn i at barneverntjenesten oppretter sak på barnet/ barna, og ikke de pårørende. Notatet skal inneholde at meldingen er bekreftet mottatt og hva barneverntjenesten har konkludert med. I notat henvises til saksnummer i Elements, der tilbakemeldingen ligger arkivert i sin helhet. HNT-koordinator orienterer melder om barnevernets tilbakemelding ved hjelp av følgeskrivnotat i barnets journal.
Klinikk for psykisk helsevern og rus: Det skrives et notat i pasientens journal hvis bekymringen går på pasienten (som er barnets foresatte). Saksbehandler skanner bekymringsmeldingen i pasientens journal i tillegg. Saksbehandler dokumenterer i A11 "Barn som pårørende - kartlegging og oppfølging" i pasientens journal barneverntjenestens tilbakemelding på meldingen; om meldingen medfører undersøkelse eller henlegges.

Mottatte pålegg om opplysninger fra barneverntjenesten

Alle mottatte pålegg om opplysninger fra barneverntjenesten registreres i Elements av sakarkiv i Avdeling for service og dokumentarkiv.
Sakarkiv registrerer HNT-koordinator som saksbehandler.
HNT-koordinator samarbeider med aktuelle fagpersoner/ledere i å besvare henvendelsen innen fristen.
HNT-koordinator sender opplysninger til aktuelle barneverntjeneste via Elements.
Det skal dokumenteres i pasientjournal om det er gitt opplysninger til barneverntjenesten, hvilke opplysninger som er gitt og saksnummer i sakarkiv, jf. pasientjournalforskriften § 8.
HNT-koordinator oppretter journalnotat i den aktuelle journal, og dokumenter at opplysninger er sendt, til hvilken kommune, og med referanse til saksnummer i Elements.

Rutiner BUP: BUP, postrutiner og saksbehandling

Relevante lenker

Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner: https://voldsveileder.nkvts.no/

Barnekonvensjonen

Referanse

Lov om helsepersonell m.v. av 02.07.1999.
Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) av 01.03.2019 nr. 168 §§ 7 og 8.
Sosial- og helsedirektoratet. IS-17/2006 Rundskriv. Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvik av barn - misbruk av rusmidler under graviditet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2006.
Helsedirektoratet. IS-1742. Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Oslo: Helsedirektoratet; 2009
Helsedirektoratet. IS-5/2010 Rundskriv. Barn som pårørende. Oslo: Helsedirektoratet; 2010
Lov om barneverntjenester (barnevernloven)

Dokumentasjonsplikt

Pasientjournalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Opplysninger om melding av opplysninger til annet personell og til andre etater eller tjenester samt hvilke opplysninger slike meldinger bygger på skal fremgå av pasientens journal..

Det skal dokumenteres om opplysninger om pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade har mindreårige barn eller mindreårige søsken..

Opplysningsplikt til kommunal helse- og omsorgstjeneste ved graviditet og rusbruk

Helsepersonell skal uten hinder av lovpålagt taushetsplikt av eget tiltak gi opplysninger til denkommunale helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbrukerrusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
For at opplysningsplikten skal inntre, er det ikke et krav at helsepersonellet med sikkerhet vet at den gravide kvinnen misbruker rusmidler, jf. ordlyden: grunn til å tro. Det er tilstrekkelig at helsepersonell har holdepunkter for dette.
Opplysningsplikten er videre knyttet til den type bruk av rusmidler som gjør at det er overveiende sannsynlig at fosteret blir skadet.
Helsepersonell må ha holdepunkter for at rusmiddelbruken i det konkrete tilfelle vil medføre skade på fosteret. Det bør fremgå hvorfor helsepersonell mener det er grunn til å tro at gravid kvinne misbruker rusmidler og hvorfor rusmiddelmisbruket medfører at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av den kommunale helse og omsorgstjenesteloven, skal helsepersonell gi slike opplysninger.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (bekymringsmelding)

Helsepersonell skal, uten hinder av lovpålagt taushetsplikt av eget tiltak gi bekymringsmelding til barneverntjenesten:

Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
Når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,
Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Generelt vil opplysningsplikten inntre i de alvorlige situasjoner hvor det er fare for at barnet tar vesentlig skade, og ikke i situasjoner hvor helsepersonell mener at barnet ikke lever i optimale forhold. Ved opplysningsplikt gis det informasjon til barneverntjenesten uavhengig av barnets og foresattes tillatelse og vilje. Barnet og foresatte har ikke krav på å få informasjon om det som utleveres. Men likevel bør prinsippet om at barnet og foresatte så langt mulig bør rådspørres og delta i beslutningsprosessen, også få betydning her. Pasienter skal kunne oppsøke helsetjenesten og gi informasjon i tillit til at den ikke videreformidles. Det er derfor viktig at helsepersonell foretar en grundig vurdering av alvorlighetsgraden i de forhold de observerer.

Pålegg om opplysninger fra barneverntjenesten

Helsepersonell har plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten i samsvar med barnevernloven § 6-4, jf. helsepersonelloven § 33.

Forfatter:	Marit Lise Haugberg (Seksjonsleder sykepleier) Liv Sofie Kjønstad (Juridisk rådgiver)
Godkjent av:	Heidi Værdal (Seksjonsleder)
Dokumentadministrator:	Heidi Værdal (Seksjonsleder)
Dokument-ID:	13302
Gyldig fra:	20.06.2024
Revisjonsfrist:	20.06.2025