ADHD hos voksne. Utredning og diagnostikk, HNT, Klinikk for psykisk helsevern og rus - retningslinje v. 2.1

Hensikt

Retningslinjen har til hensikt å beskrive fremdriftsplan for utredning av voksne med ADHD ved Klinikk for psykisk helsevern og rus. Retningslinjen skal sikre presis og lik utredning i tråd med gjeldene nasjonale retningslinjer. 

Omfang

Retningslinjen omhandler utredning av pasienter med ADHD-problematikk og gjelder for pasientansvarlige behandlere (PAB/KIP) ved Klinikk for psykisk helsevern og rus.

Arbeidsbeskrivelse

ADHD er en utviklingsforstyrrelse kjennetegnet av et vedvarende mønster av uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet/impulsivitet med opprinnelse i barne- og ungdomsårene. For at diagnosen skal stilles i voksen alder skal det være klare indikasjoner for at symptomene har vedvart inn i voksen alder og gitt betydelig redusert sosial, akademisk eller yrkesmessig funksjon.

Hvis basis utredning, inkludert SCID-5 KV og anamnese, gir sterk mistanke om ADHD med alvorlige symptomer og funksjonssvekkelse fra barnealder kan behandlingsmøte beslutte videre utredning av ADHD:

  • Utviklingsanamnese - pårørendeintervju og fortrinnsvis skriftlig dokumentasjon fra barne- og ungdomsårene (for eksempel PPT, skole, BUP, BVT)
  • Kartlegging av evnenivå og kognitiv funksjon - på indikasjon etter drøfting med psykolog/nevropsykolog
  • DIVA 5 - gjennomføres for å bekrefte diagnosen, men kun når utviklingsanamnesen og andre funn fortsatt gir sterk mistanke om alvorlig ADHD med alvorlig funksjonssvikt

Ved mistanke om komorbide tilstander som påvirker pasientens funksjon eller andre tilstander som kan forklare symptomene bør dette avklares.

Bruk av rusmiddel, legemiddel, alkohol eller somatiske tilstander som kan påvirke pasientens funksjon skal utelukkes før videre utredning. Anbefalt rusmiddelfri periode før påstartet utredning er minst 6 måneder, men det må tas hensyn til omfang av bruk, varighet og typen rusmiddel/legemiddel.

Undersøkelser, funn, diagnostisk vurdering og videre plan drøftes i behandlingsmøte med spesialist og dokumenteres i journal. Kopi av journalnotatet sendes til fastlege. 

Sammensatte, uklare eller komplekse tilstander kan drøftes i nevropsykiatrisk team før det tas endelig stilling til diagnose og videre plan.

ASRS og WFIRS-S kan brukes i forløpsdiagnostikk før, under og etter behandling.

Referanser

ADHD hos voksne. Fastleges ansvar ved mistenkt ADHD og vurdering før henvisning, HNT, Klinikk for psykisk helsevern og rus - retningslinje

Helsedirektoratet (2016). ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2022. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

Helsedirektoratet (2018). Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-voksne/kartlegging-og-utredning-psykiske-lidelser-pakkeforlop-voksne#basis-utredning

Pårørendeintervju ved utredning av hyperkinetisk forstyrrelse (Innblikk)