Hensikt og omfang

Beskytte smitteutsatt pasient og personale mot smittestoffer fra luftveiene. Beskytte personalet mot sprut eller aerosoler fra biologisk materiale eller kjemiske stoffer.

Prosedyren gjelder:

·         Ved situasjoner der det kan forventes sprut eller aerosoler av biologisk materiale, jfr. basale smittevernrutiner, eller sprut eller søl av legemidler eller desinfeksjonsmidler

·         Alle som behandler og er i nær kontakt med pasienter som er i en smitteutsatt situasjon (peroperativt, sterkt nedsatt immunforsvar)

·         Alle som arbeider med aseptiske prosedyrer

·         Alle som arbeider med smitteførende pasienter, i henhold til smitteisolering ved infeksjonssykdommer

·         Alle som er i fare for eksponering for kjemikalier

Bakgrunn

I forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2, omtales infeksjonskontrollprogrammet der det stilles krav til skriftlige retningslinjer for blant annet bruk av beskyttelsesutstyr. I Arbeidsmiljøloven § 3.2, samt i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav § 6.4, stilles det krav til arbeidsgiver om å sørge for at tilfredsstillende verneutstyr er til rådighet samt opplæring i bruk av disse til arbeidstakerne.

Medisinske ansiktsmasker (munnbind) regnes som medisinsk utstyr og skal derfor være CE-merket i henhold til Forskrift for medisinsk utstyr, 93/42/EØF, og følge standard EN-14683:2019+AC: 2019 ”Medisinske ansiktsmasker – Krav og prøvingsmetoder”. Munnbind skal tilfredsstille kravet til type II og type IIR (R = resistens/sprutmotstand).

Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men regnes som personlig verneutstyr og skal derfor være CE-merket. J.fr. Arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Verneutstyr er av Arbeidstilsynet klassifisert i klassene P1, P2 og P3 ut i fra grad av filtreringsevne/ beskyttelse og brukes under forhold der det er risiko for å bli utsatt for farlige smittestoffer. Verneutstyr i klasse P1 gir dårligere beskyttelse enn utstyr i klasse P3. Ved fare for eksponering av luftbårne bakterier, virus og sopp skal det brukes åndedrettsvern merket FFP3 i henhold til standard NS-EN 149:2001/A1:2009. Åndedrettsvernet skal også være merket med produsent og varenummer.

Dråper: Mikrober fra luftveiene hos friske personer bidrar i svært liten grad til den totale forurensningen av luften i et rom. Dette skyldes at dråper fra luftveiene raskt faller mot gulvet. Personer som befinner seg i nærheten av sterile områder kan forurense disse ved direkte nedfall av dråper som blir slynget ut ved tale, hosting og nysing. Smittestoffer kan spres i luften over korte avstander via sprut og dråper, over lange avstander via aerosoler.

Aerosoler er svært små dråper som svever i luften. De dannes der materie i væskeform treffer hindringer med stor kraft (for eksempel sprut) eller varmebehandling (for eksempel diatermi). I tillegg dannes det aerosoler ved åpning av væskefylte beholdere (for eksempel åpning av ampuller, væskefylte transportbeholdere og lignende).

Smittestoffer kan også være festet til partikler (CFU= colony forming unit) som for eksempel hudflass og tekstilstøv som kan spres i luft.

Arbeidstilsynet klassifiserer biologiske faktorer i smitterisikogruppe 1, 2, 3 og 4, hvor gruppe 1 vanligvis ikke gir sykdom hos mennesker, mens gruppe 4 gir svært alvorlige infeksjoner med stor spredningsrisiko. E.coli og gule stafylokokker er for eksempel klassifisert i gruppe 2, Mycobacterium tuberculosis i gruppe 3 og Ebolavirus i gruppe 4. Kirurgisk munnbind er tilstrekkelig ved smitterisikogruppe 1 og 2, mens det i smitterisikogruppe 3 og 4 skal benyttes åndedrettsvern.

Medisinske ansiktsmasker (Munnbind)

Medisinske ansiktsmasker er definert som medisinsk utstyr, jf. forskrift om medisinsk utstyr § 1-5
«Det er ment å skulle brukes på mennesker med sikte på: - diagnostisering, forebygging, overvåkning, behandling eller lindring av sykdom…». Munnbind er ikke definert som personlig verneutstyr, da intensjonen med munnbind er å beskytte omgivelsene for smitte fra bruker jf. NS-EN 14683:2019+AC:2019, hvor det står «Dette dokumentet angir oppbygning, utforming, ytelseskrav og prøvingsmetoder for medisinske ansiktsmasker (munnbind) beregnet på å begrense overføringen av smittestoffer fra personale til pasienter under kirurgi og i andre medisinske omgivelser der det stilles lignende krav. En medisinsk ansiktsmaske (et munnbind) med en hensiktsmessig mikrobiell barriere kan også være effektiv når det gjelder å redusere utsending av smittestoffer fra nese og munn hos en bærer som ikke har symptomer, eller hos en pasient med kliniske symptomer.». Medisinsk munnbind vil altså i liten grad beskytte brukeren fra eksponeringer i omgivelsene, men kan beskytte mot dråper og sprut (type IIR).

NS-EN 14683:2019 Medisinske ansiktsmasker (munnbind) Krav og prøvingsmetoder er en norsk-europeisk standard som bl.a. beskriver de tre klassifiseringstypene for munnbind. Her skiller man på hvor effektivt munnbindet filtrerer bakterier, og om de beskytter mot dråpe/sprut.
Type II har høyere filtreringsgrad mot bakterier enn Type I, og Type IIR beskytter i tillegg mot dråper/sprut. Type II/IIR er mest egnet for helsepersonell, og betegnes ofte som kirurgisk munnbind. 

Verneutstyr – åndedrettsvern

Åndedrettsvern er definert som personlig verneutstyr i hht. arbeidsmiljølovgivningen, forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr.  EU-forordning 2016/425 definerer personlig verneutstyr som:
«utstyr som er utformet og produsert for å bæres eller holdes av en person som beskyttelse mot en eller flere risikoer for denne personens helse eller sikkerhet».

Det finnes flere typer åndedrettsvern, og innenfor hver type finnes mange varianter. Det finnes både engangsmasker og flergangsmasker. Flergangsmasker med utskiftbare filtre finnes som halvmaske, helmaske som dekker øyne i tillegg til munn og nese, eller hette som dekker hele hodet. Åndedrettsvern skal forhindre at den som bruker åndedrettsvernet puster inn forurenset luft. Dette skjer fordi, i motsetning til munnbind, maskekroppen skal sitte helt tett inntil ansiktet slik at det ikke blir lekkasjer mellom ansikt og maskekropp (gjelder ikke for hette). Forurenset luft kan inneholde både gass og partikler. Her vil beskyttelse mot gass ikke bli omtalt. Partikler kan også omtales som aerosoler og støv. NS-EN 149:2001 er en norsk-europeisk standard som bl.a. beskriver de tre filtreringsklassene for engangsmasker (FFP). P1 skal filtrere bort 80%, P2 skal filtrere bort 94% og P3 skal filtrere bort 99 % av partiklene i lufta i henhold til denne standarden. NS-EN 149:2001 beskriver altså filtreringsgrad for aerosoler, og masker godkjent etter denne standarden kan benyttes overalt i arbeidslivet, industri så vel som helsesektoren. I tillegg kan åndedrettsvern lages og testes mot filtrering av bakterier, etter NS-EN14683:2019. Denne varianten vil være mest egnet i helsesektoren.

Definisjon: Aerosolgenererende prosedyrer i luftveier omfatter følgende (FHI):

• Tracheal intubering/ekstubering*
• Trakeotomi- og trakeostomiprosedyrer (innleggelse, seponering)
• Bruk av åpent trakealsug i luftveier
• Bronkoskopi*
• Øre-nese-hals prosedyrer som involverer bruk av sug i luftveiene*
• Gastroskopi som involverer bruk av åpent sug i luftveier *
• Indusert sputum
• Kirurgi og post-mortem prosedyrer i tilknytning til pasientens luftveier som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter/verktøy.
• Tannbehandlingsprosedyrer som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter.

* Omfatter pasienter som er våkne. Omfatter ikke pasienter i anestesi og med kontrollert ventilasjon.

Ved AGP i luftveiene uten kjent eller mistenkt smitte bør helsepersonell (< 2m fra pasienten) benytte personlig beskyttelsesutstyr i henhold til basale smittevernrutiner: munnbind, øyebeskyttelse, frakk og hansker vil ofte være indikert grunnet forventet sprut med kroppsvæsker.

Ved AGP i luftveiene hos pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende diagnoser bør alt personell i rommet benytte beskyttelsesutstyr i henhold til luftsmitteregime: åndedrettsvern, øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir), smittefrakk, hanske og hette

 

Ansvar

Ledelsen ved den enkelte avdeling har ansvar for å legge forholdene til rette for riktig bruk av munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse og at dette utstyret er tilgjengelig. Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne prosedyre for bruk av beskyttelses- og verneutstyr og følge dem i sitt arbeid.

 

Arbeidsbeskrivelse

Arbeidsoppgave/situasjon	Munnbind/øyebeskyttelse
Beskyttelse ved aseptiske prosedyrer Beskyttelse mot sprut og dråpesmitte	Kirurgisk munnbind type II   Kirurgisk munnbind type IIR
Beskyttelse mot inhalasjon av smittestoff som overføres ved luftsmitte og aerosoldannende prosedyrer Beskyttelse mot dråpesmitte ved langvarig pasientkontakt (<15 min) og/eller uttalte luftveissymptomer.	Åndedrettsvern
Beskyttelse mot smittespredning via sprut/aerosoler til øynene.	Bruk av øyebeskyttelse

 

Kirurgisk munnbind (medisinsk ansiktsmaske)

Kirurgisk munnbind beskytter nese og munn mot sprut og dråpesmitte, men ikke mot luftbåren smitte. Det gir tilstrekkelig beskyttelse i forhold til de vanligste smittestoffer helsearbeidere utsettes for i sykehus, som gjelder smittestoffer i risikogruppe 1 og 2. Munnbindet må ha god passform for å unngå lekkasje og inntrenging rundt kanten. Det finnes godkjente munnbind med strikk eller knyting. Fortrinnsvis type IIR når dette er tilgjengelig.
Enkle "papirmunnbind" eller tøymunnbind skal ikke brukes.

Indikasjoner for bruk av kirurgisk munnbind

Beskytte pasient ved aseptiske prosedyrer

• Ved oppdekking av sterile instrumenter og sterilt utstyr til prosedyrer der det stilles strenge krav til aseptikk
• Ved utførelse av aseptiske prosedyrer som innleggelse av SVK og epiduralkatetre, organ- og leddpunksjoner mm.
• Ved til- og frakopling til SVK, ved stell av innstikksted og ved skifte av treveiskraner/ nålefrie koplinger
• På operasjonsstuer gjelder munnbind fra man starter å forberede operasjonen med oppakking av sterile instrumenter og lignende. Munnbind skal brukes under hele operasjonen til operasjonssåret er lukket og tildekket med bandasje.
• Ved skifte på store, åpne sår

Beskytte mot smittespredning fra personalet

• Ved pleie av pasienter som er svært mottakelige for infeksjoner
• Personale som har luftveisinfeksjoner sprer større mengder mikrobeholdige dråper fra luftveiene og bør være ekstra nøye med bruk av munnbind ved undersøkelses-, behandlings- og pleieprosedyrer. Arbeidstakere med infeksjoner og bærertilstander

Beskytte personale, miljøet og pårørende* mot smitte

• Ved opphold nærmere enn 2 meter hos en smitteisolert pasient hvor smitten kan skje ved dråpesmitte eller støvpartikler.
• Ved nærkontakt (2 meter avstand) med pasienter som har symptomer fra luftveiene
• Ved arbeidsoperasjoner med fare for dråpesmitte eller sprut/ søl av blod eller kroppsvæsker, for eksempel trakealsuging og bronkoskopi
• Kirurgisk munnbind påføres pasienten ved transport av pasient som har luftveisinfeksjon med hoste, dersom pasienten tolererer dette.
• Ved fare for eksponering for kjemikalier

*Pårørende skal alltid veiledes når de tar av og på beskyttelsesutstyr.

Hvordan bruke kirurgisk munnbind?

• Håndhygiene
• Fest munnbindet slik at nese og munn dekkes og det blir minst mulig lekkasje langs sidene. Klem nesebøylen godt over neseryggen.
• Berør ikke munnbindet under bruk, da det forurenser hendene
• Unngå unødig prating. Fuktig munnbind gir økt motstand og dermed økt lekkasje.
• Skift munnbind når det er fuktig. Brukt munnbind skal kastes umiddelbart etter bruk.
• Munnbind må aldri puttes i lommen og brukes på nytt, eller bli hengende rundt halsen
• Bruk ett munnbind per pasient, munnbind skal ikke brukes mellom flere pasienter
• Håndhygiene utføres etter munnbindet er kastet 

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern beskytter mot inhalasjon av smittestoff som overføres ved luftsmitte og der konsekvensen av infeksjon kan bli alvorlig. For å lette ekspirasjonen kan masken ha ventil. Åndedrettsvern gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for personer med skjegg på grunn av økt sidelekkasje. Personalet skal alltid benytte åndedrettsvern med ventil (P3, P2 eller N95).

Indikasjoner for bruk av åndedrettsvern

Brukes ved luftsmitte og ved prosedyrer som forårsaker smitteførende aerosoler:

• Tuberkulose:
• I kontakt med pasient som har smitteførende lungetuberkulose
• Ved kirurgiske inngrep hos pasienter med tuberkulose i andre organer der operasjon involverer det infiserte organet
• Ved bronkoskopi hos pasienter med mistenkt lungetuberkulose
• Ved obduksjon av pasienter der det er påvist eller mistanke om tuberkulose
• Ved opphold i rom der det utføres prosedyrer som kan danne aerosoler med tuberkelbasiller og andre smitteagens i risikogruppe 3 og 4 (spesielle undersøkelser, operasjoner etc.)
• Ved smitteførende lungetuberkulose, anvender pasienten kirurgisk munnbind, evt. P2- maske (åndedrettsvern uten ventil), når vedkommende er ute av isolatet, og ved transport til serviceavdeling for undersøkelse eller behandling. Den som transporterer pasienten skal ha åndedrettsvern med ventil lett tilgjengelig. Dette for å kunne håndtere en eventuell akuttsituasjon på en forsvarlig måte.
• Pasienter som utredes for tuberkulose ved poliklinikk bør fortrinnsvis bruke åndedrettsvern, eventuelt påføres kirurgisk munnbind
• Vannkopper:
  Helsepersonell som sikkert vet at de ikke er immune mot vannkopper eller meslinger, bruker åndedrettsvern ved kontakt med pasienter som har disse infeksjonene. Øvrig personell som er immune skal benytte kirurgisk munnbind for å hindre kryss-smitte.
• Papillomavirus:
  Ved laserbehandling der det er aerosoldannelse, for eksempel behandling av Papillomavirus. Kirurg, operasjonssykepleier og anestesipersonale som er i ca. 2 meters radius rundt pasienten, skal bruke åndedrettsvern. Hos tilhånde - sykepleier, anestesipersonell og andre som er tilstede inne på stua er kirurgisk munnbind type IIR tilstrekkelig.
• Ved en influensapandemi skal åndedrettsvern brukes ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubering, bronkoskopering, suging eller obduksjon. Ellers benyttes kirurgisk munnbind type IIR.
• Ved nye luftbårne infeksjonssykdommer som SARS eller infeksjoner med særlig alvorlig sykdomsforløp skal åndedrettsvern brukes. Ved tvil bør det diskuteres med Seksjon for smittevern.
• Dersom det er behov for å benytte åndedrettsvern ved kjemikaliehåndtering, må man benytte den type maske som leverandør oppgir i sikkerhetsdatabladet for kjemikaliet.

Ta på åndedrettsvernet slik

• Utfør håndhygiene
• Bøy nesebøylen på øvre delen av masken, og brett den ut slik at masken blir formet som en kopp
• Trekk først den nedre stroppen over hodet og ned under ørene, så den andre stroppen over ørene
• Tilpass masken til ansiktet og sørg for at maskens nedre del dekker godt under haken
• Nesebøylen formes etter neseryggen
• Kontroller maskens tilpasning til ansiktet. Dekk masken med begge hender. Trekk pusten dypt. Hvis du merker lekkasje, må du justere på nytt. Dersom du ikke oppnår korrekt tilpassing må du ikke gå inn i det forurensede området.
• Dersom skjegg, hår eller hodebekledning hindrer god kontakt mellom ansikt og maske, vil åndedrettsvernet ikke bli fullstendig og tilfredsstillende tett
• Åndedrettsvern er godkjent for bruk opp til 8 timer
• Åndedrettsvern skal kun brukes en gang, og kastes umiddelbart etter bruk.
  Skal skiftes ut hvis det blir ødelagt eller hvis pustemotstanden blir for høy.

Fjern åndedrettsvernet slik

• Ta av hansker og eventuelt hette, utfør håndhygiene.
• Bøy hodet litt fremover, ta tak i strikk baktil og fjern masken. Ta ikke direkte på masken. Ha rolige bevegelser når du tar av åndedrettsvernet.
• Utfør håndhygiene 

Øyevern: visir/beskyttelsesbriller

Slimhinnene i øynene kan være inngangsport for smittestoffer. Bruk av briller/ visir beskytter mot sprut/ aerosoler i øynene hos personale.

Indikasjoner for øyebeskyttelse

Øyebeskyttelse er aktuelt:

·         Ved langvarig opphold < 15 min. nærmere pas enn 2 m når pasienten har luftveisinfeksjon, samt når pas. har uttalte synptomer.

·         Ved prosedyrer der det er fare for sprut av kroppsvæsker og aerosoldannelse, for eksempel ved intubering, bronkoskopering, suging og liknende

∙         Ved håndtering av kjemikalier der det er anbefalt

Hvordan bruke øyebeskyttelse

• Det er viktig at øynene er beskyttet mot sprut fra sidene i tillegg
• Flergangs øyebeskyttelse desinfiseres med LifeClean eller 70% desinfeksjonssprit
• Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene

 

Referanser

Lover og forskrifter

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

 

Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-610

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) - Lovdata

Forskrift om medisinsk utstyr Forskrift om medisinsk utstyr - Lovdata

 

Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU).
Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) - Lovdata

 

Arbeidstilsynet. Personlig verneutstyr (PVU)
Personlig verneutstyr (PVU)

 

Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer
Biologiske faktorer

Standarder

NS-EN 14683:2014 Medisinske ansiktsmasker- Krav og prøvingsmetoder

Folkehelseinstituttet

Håndbok for basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner).
Basale smittevernrutiner - FHI

 

Smittevern 9 Isoleringsveilederen. 22.06.2016
Isoleringsveilederen (Smittevern 9) - FHI

 

Håndbok for håndhygiene i helsetjenesten. Desember 2024.
Håndbok for håndhygiene - FHI

 

Smittevernhåndboka
Smittevernhåndboka - FHI

 

Andre referanser

Nationale infektionshygiejniske retningslinjer for det præ-,per- og postopertive område. Det præ-, per- og postoperative område

  

Preventive Medicine. Efficacy of face masks and respirators in preventing upper respiratory tract bacterial colonization and co- infection in hospital healthcare workers. 2014.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24472436

 

Infeksjonskontroll.no Bruk av munnbind-  kirurgisk munnbind. Medisinske ansiktsmasker. 2021 Infeksjonskontroll - Bruk av munnbind - Medisinske ansiktsmasker