Munnbind, åndedrettsvern og øyevern v. 1.6

Hensikt og omfangAnsvarArbeidsbeskrivelseUtføres avArbeidsoppgaveKirurgisk munnbindIndikasjoner for bruk av kirurgisk munnbindHvordan bruke kirurgisk munnbind?ÅndedrettsvernIndikasjoner for bruk av åndedrettsvernTa på åndedrettsvernet slikFjern åndedrettsvernet slikØyevern: visir/beskyttelsesbrillerIndikasjoner for øyebeskyttelseHvordan bruke øyevernReferanserLover og forskrifterStandarderFolkehelseinstituttetAndre referanser

Nederst i skjemaet

Hensikt og omfang

Beskytte smitteutsatt pasient og personale mot smittestoffer fra luftveiene. Beskytte personalet mot sprut eller aerosoler fra biologisk materiale eller kjemiske stoffer, for eksempel i laboratoriene. 

Prosedyren gjelder:

  • Ved situasjoner der det kan forventes sprut eller aerosoler av biologisk materiale, j.fr. basale smittevernrutiner, eller sprut eller søl av legemidler eller desinfeksjonsmidler
  • Alle som behandler og er i nær kontakt med pasienter som er i en smitteutsatt situasjon (peroperativt, sterkt nedsatt immunforsvar)
  • Alle som arbeider med aseptiske prosedyrer
  • Alle som arbeider med smitteførende pasienter, i henhold til smitteisolering ved infeksjonssykdommer
  • Alle som er i fare for eksponering for kjemikalier

Ansvar

Ledelsen ved den enkelte avdeling har ansvar for å legge forholdene til rette for riktig bruk av munnbind, åndedrettsvern og øyevern og at dette verneutstyret er tilgjengelig. Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne prosedyre for bruk av verneutstyr og følge dem i sitt arbeid.

 

Arbeidsbeskrivelse

Utføres av

Arbeidsoppgave

personale for beskyttelse mot sprut og dråpesmitte, og ved aseptiske prosedyrer

Bruk av kirurgisk munnbind

personale for beskyttelse mot inhalasjon av smittestoff som overføres ved luftsmitte

Bruk av åndedrettsvern

 

personale for beskyttelse mot smittespredning via sprut/aerosoler til øynene

Bruk av øyevern

 

Kirurgisk munnbind

Kirurgisk munnbind beskytter nese og munn mot sprut og dråpesmitte, men ikke mot luftbåren smitte. Det gir tilstrekkelig beskyttelse i forhold til de vanligste smittestoffer helsearbeidere utsettes for i sykehus, som gjelder smittestoffer i risikogruppe 1 og 2. Munnbindet må ha god passform for å unngå lekkasje og inntrenging rundt kanten. Det finnes godkjente munnbind med strikk eller knyting. Enkle "papirmunnbind" skal ikke brukes.

Indikasjoner for bruk av kirurgisk munnbind

Beskytte pasient ved aseptiske prosedyrer

  • Ved oppdekking av sterile instrumenter og sterilt utstyr til prosedyrer der det stilles strenge krav til aseptikk
  • Ved utførelse av aseptiske prosedyrer som innleggelse av SVK og epiduralkatetre, organ- og leddpunksjoner mm.
  • Ved til- og frakopling til SVK, ved stell av innstikksted og ved skifte av treveiskraner/ nålefrie koplinger
  • På operasjonsstuer gjelder munnbind fra man starter å forberede operasjonen med oppakking av sterile instrumenter og lignende. Munnbind skal brukes under hele operasjonen til operasjonssåret er lukket og tildekket med bandasje.
  • Ved skifte på store, åpne sår

Beskytte mot smittespredning fra personalet

  • Ved pleie av pasienter som er svært mottakelige for infeksjoner
  • Personale som har luftveisinfeksjoner sprer større mengder mikrobeholdige dråper fra luftveiene og bør være ekstra nøye med bruk av munnbind ved undersøkelses-, behandlings- og pleieprosedyrer

Beskytte personale, miljøet og pårørende* mot smitte og kjemikalier

  • Ved opphold nærmere enn 1 meter hos en smitteisolert pasient hvor smitten kan skje ved dråpesmitte eller støvpartikler
  • Ved nærkontakt (1 meter avstand) med pasienter som har symptomer fra luftveiene
  • Ved arbeidsoperasjoner med fare for dråpesmitte eller sprut/ søl av blod eller kroppsvæsker, for eksempel trakealsuging og bronkoskopi
  • Kirurgisk munnbind vurderes ved transport av pasient som har luftveisinfeksjon med hoste
  • Ved fare for eksponering for kjemikalier

*Pårørende skal alltid veiledes når de tar av og på beskyttelsesutstyr.

Hvordan bruke kirurgisk munnbind?

  • Fest munnbindet slik at nese og munn dekkes og det blir minst mulig lekkasje langs sidene. Klem nesebøylen godt over neseryggen.
  • Håndhygiene utføres når munnbindet er tatt på
  • Berør ikke munnbindet under bruk, da det forurenser hendene
  • Unngå unødig prating. Fuktig munnbind gir økt motstand og dermed økt lekkasje.
  • Skift munnbind når det er fuktig. Brukt munnbind skal kastes umiddelbart etter bruk.
  • Munnbind må aldri puttes i lommen og brukes på nytt, eller bli hengende rundt halsen
  • Bruk ett munnbind per pasient, munnbind skal ikke brukes mellom flere pasienter
  • Håndhygiene utføres etter munnbindet er kastet 

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern beskytter mot inhalasjon av smittestoff som overføres ved luftsmitte og der konsekvensen av infeksjon kan bli alvorlig. For å lette ekspirasjonen kan masken ha ventil. Åndedrettsvern gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for personer med skjegg på grunn av økt sidelekkasje. Personalet skal alltid benytte åndedrettsvern med ventil (P3- maske).

Indikasjoner for bruk av åndedrettsvern

Brukes ved luftsmitte og ved prosedyrer som forårsaker smitteførende aerosoler:

  • Tuberkulose:
    • I kontakt med pasient som har smitteførende lungetuberkulose
    • Ved kirurgiske inngrep hos pasienter med tuberkulose i andre organer der operasjon involverer det infiserte organet
    • Ved bronkoskopi hos pasienter med mistenkt lungetuberkulose
    • Ved obduksjon av pasienter der det er påvist eller mistanke om tuberkulose
  • Ved opphold i rom der det utføres prosedyrer som kan danne aerosoler med tuberkelbasiller og andre smitteagens i risikogruppe 3 og 4 (spesielle undersøkelser, operasjoner etc.)
  • Ved smitteførende lungetuberkulose, anvender pasienten kirurgisk munnbind, evt  P2- maske (åndedrettsvern uten ventil) ,når vedkommende er ute av isolatet, og ved transport til serviceavdeling for undersøkelse eller behandling. Den som transporterer pasienten skal ha åndedrettsvern med ventil lett tilgjengelig. Dette for å kunne håndtere en eventuell akuttsituasjon på en forsvarlig måte.
  • Pasienter som utredes for tuberkulose ved poliklinikk bør fortrinnsvis bruke åndedrettsvern, eventuelt påføres kirurgisk munnbind
  • Helsepersonell som sikkert vet at de ikke er immune mot vannkopper eller meslinger, bruker åndedrettsvern ved kontakt med pasienter som har disse infeksjonene. Øvrig personell som er immune skal benytte kirurgisk munnbind for å hindre kryss-smitte.
  • Ved laserbehandling der det er aerosoldannelse, for eksempel behandling av Papillomavirus. Kirurg, operasjonssykepleier og anestesipersonale som er i ca. 1 meters radius rundt pasienten, skal bruke åndedrettsvern. Hos tilhånde- sykepleier, anestesipersonell og andre som er tilstede inne på stua er munnbind tilstrekkelig.
  • Ved en influensapandemi skal åndedrettsvern brukes ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubering, bronkoskopering, suging eller obduksjon. Ellers benyttes kirurgisk munnbind.
  • Ved nye luftbårne infeksjonssykdommer som SARS eller infeksjoner med særlig alvorlig sykdomsforløp skal åndedrettsvern brukes. Ved tvil bør det diskuteres med Seksjon for smittevern.
  • Dersom det er behov for å benytte åndedrettsvern ved kjemikaliehåndtering, må man benytte den type maske som leverandør oppgir i sikkerhetsdatabladet for kjemikaliet.

Ta på åndedrettsvernet slik

  • Bøy nesebøylen på øvre delen av masken, og brett den ut slik at masken blir formet som en kopp
  • Trekk først den nedre stroppen under ørene, så den andre over ørene
  • Tilpass masken til ansiktet og sørg for at maskens nedre del dekker godt under haken
  • Nesebøylen formes etter neseryggen
  • Kontroller maskens tilpasning til ansiktet. Dekk masken med begge hender. Trekk pusten dypt. Hvis du merker lekkasje, må du justere på nytt. Dersom du ikke oppnår korrekt tilpassing må du ikke gå inn i det forurensede området.
  • Dersom skjegg, hår eller hodebekledning hindrer god kontakt mellom ansikt og maske, vil åndedrettsvernet ikke bli fullstendig og tilfredsstillende tett
  • Det anbefales å skifte åndedrettsvern etter 3 timers bruk
  • Åndedrettsvern skal kun brukes en gang. Skal skiftes ut hvis det blir ødelagt eller hvis pustemotstanden blir for høy.

Fjern åndedrettsvernet slik

  • Ta av hansker og eventuelt hette, utfør håndhygiene. Bøy hodet litt fremover, ta tak i strikk baktil og fjern masken. Ta ikke direkte på masken. Ha rolige bevegelser når du tar av åndedrettsvernet.

 

Øyevern: visir/beskyttelsesbriller

Slimhinnene i øynene kan være inngangsport for smittestoffer. Bruk av briller/ visir beskytter mot sprut/ aerosoler i øynene hos personale.

Indikasjoner for øyebeskyttelse

Øyebeskyttelse er aktuelt:

∙         Ved prosedyrer der det er fare for sprut av kroppsvæsker og aerosoldannelse, for eksempel ved intubering, bronkoskopering, suging og liknende

∙         Ved håndtering av kjemikalier der det er anbefalt

Hvordan bruke øyevern

  • Det er viktig at øynene er beskyttet mot sprut fra sidene i tillegg
  • Flergangs øyevern desinfiseres etter anbefalinger fra produsenten
  • Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene

 

Referanser

Lover og forskrifter

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

 

Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-610

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357

Forskrift om medisinsk utstyr

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-15-1690

 

Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU).

http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19940819-0819.html

 

Arbeidstilsynet. Personlig verneutstyr (PVU)

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78234

 

Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/biologiske-faktorer

Standarder

NS-EN 14683:2014 Medisinske ansiktsmasker- Krav og prøvingsmetoder

Folkehelseinstituttet

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner). 2015.

http://www.fhi.no/artikler/?id=82615

 

Smittevern 9 Isoleringsveilederen. 2015.

https://www.fhi.no/publ/eldre/isoleringsveilederen

 

Smittevern 11 Håndhygieneveilederen. 2017

https://www.fhi.no/publ/2017/handhygiene

 

Smittevern 15 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. 2015.

http://www.fhi.no/artikler/?id=61849

Andre referanser

Nationale infektionshygiejniske for det præ-,per- og postopertive område

http://www.ssi.dk/~/media/Indhold/DK%20-%20dansk/Smitteberedskab/Infektionshygiejne/NIR

 

Om generelle forholdsregler i sundhedssektoren. Statens Serum institut. 2017

https://www.ssi.dk/~/media/Indhold/DK%20-%20dansk/Smitteberedskab/Infektionshygiejne/NIR

 

Preventive Medicine. Efficacy of face masks and respirators in preventing upper respiratory tract bacterial colonization and co- infection in hospital healthcare workers. 2014.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24472436

 

Infeksjonskontroll.no Bruk av munnbind-  kirurgisk munnbind. 2016

https://infeksjonskontroll.no/forebygging/5778