HNT- Melding av potensiell donor, og forløpet ved DBD (donation after brain death) og DCD (donation after circulatory death) v. 2.3

Hensikt:

Sikre at potensielle organdonorer blir fanget opp, at vakthavende transplantasjonskoordinator ved OUS tidlig blir varslet om disse, og at DBD og cDCD kan gjennomføres på riktig måte i HNT (Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos)

Omfang:

Gjelder leger ved alle avdelinger, sykepleiere på intensiv og medisinsk overvåkning, radiografer og radiologer ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos.

Grunnlagsinformasjon/Arbeidsbeskrivelse:

Alle potensielle donorer skal meldes til transplantasjonskoordinator ved OUS, tidlig varsling er viktig. Første kontakt med transplantasjonskoordinator og sending av blodprøver skjer ofte før vi har fått avklart donorspørsmålet med pårørende. Det finnes ingen absolutte kontraindikasjoner mot organdonasjon, heller ikke alder, kreftsykdom eller kroniske infeksjonssykdommer (HIV, Hepatitt). Enkelte organer kan i noen haste-tilfeller benyttes «midlertidig» i avvente av bedre egnet organ.  Vakthavende transplantasjonskoordinator nås på telefon:

  • Via OUS sentralbord: tlf 23 07 00 00 (spør etter vakthavende transplantasjonskoordinator)
  • Direktenummer vakthavende transplantasjonskoordinator: tlf  90 61 50 69.

Transplantasjonsloven ( Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev - ikrafttredelse 01.01.2016 ), Forskrift om dødsdefinisjon ved donasjon av organer, celler og vev og Rundskriv  til Forskrift om dødsdefinisjon ved donasjon av organer, celler og vev er det juridiske grunnlaget for donasjonsvirksomheten i Norge.

Beslutningsforum RHF for Nye metoder besluttet 30. 08.21 at landets donorsykehus kan starte med «Organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon (NRP) hos pasienter som dør av hjerte- og åndedrettsstans når livsforlengende behandling avsluttes» (cDCD=DCD).

Forskrift om dødsdefinisjon ved donasjon av organer, celler og vev:

§ 2: Stadfesting av døden

En person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen, med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Varig hjerte- og åndedrettsstans er sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen.

Loven gir dermed mulighet for, og plikt til, å legge til rette for å gjennomføre organdonasjon hos to type pasientgrupper (A + B):

Pasienter med intrakraniell sykdomsprosess, som i behandlingsforløpet får opphevet sirkulasjon til hjernen og hvor man kan gjennomføre DBD (donation after brain death). (A)

Pasienter med intrakraniell sykdomsprosess, som ikke har tamponadepotensiale, men hvor behandlingen er hensiktsløs og skal avsluttes. Her kan cDCD (donation after cardiac death) vurderes (B)

Pasientgruppe A:

Pasienter med intrakraniell sykdomsprosess, som i behandlingsforløpet får opphevet sirkulasjon til hjernen og hvor man kan gjennomføre DBD (donation after brain death).

Noen av disse pasientene kommer intubert på sykehus, eller blir intubert tidlig i forløpet og ligger som respiratorpasient ved intensivavdelingen.

Arbeidets gang for pasienter med alvorlige hodeskader som ligger på respirator:

1. Ved svært alvorlig intrakraniell sykdomsprosess med betydelig tamponeringspotensiale, så bør det tidlig tas blodprøver med tanke på vevstyping og organfunksjon som sendes på raskeste måte til OUS (se Prosedyre ID 5491). Ta kontakt med vakthavende transplantasjonskoordinator . Skaff så mye opplysninger som mulig om pasienten (Se Protokoll for organdonasjon, kortversjon donorprotokollen). Repeter samtidig kort det som står i Protokoll for organdonasjon. Pårørende informeres forløpende om alvorlig prognose.

2. Ved svært alvorlig intrakraniell sykdomsprosess så er det viktig at intensivlegen observerer med tanke på hjernetamponade. Slike tegn kan være hypertensjon med påfølgende hypotensjon og polyuri. Skjer dette på kveld/natt, så skal intensivlegen senest neste dag gjøre hjernenerve undersøkelser. Pårørende informeres da om at prognosen er håpløs med tanke på overlevelse. Avhengig av situasjonen pårørende befinner seg i må man forhøre seg med de om hva pasienten selv har ment om organdonasjon.

3. Følg donorpermen med tanke på organbevarende behandling. Hold transplantasjonskoordinator fortløpende informert.

4. Pasienten henvises til CT angiografi med spørsmål om opphevet sirkulasjon til hjernen. Det er viktig at pårørende forstår at hensikten med denne undersøkelsen er å bekrefte dødsfallet, og at undersøkelsen ikke er del av den livreddende behandling. Radiologisk avdeling gjør undersøkelse som beskrevet i egen prosedyre (EQS ID 26981) og beskriver bildene. Intervensjonsradiologer ved St Olavs Hospital vil også alltid være tilgjengelig for tolkning og besvarelse av slik undersøkelse, hvis der er behov.

5. Ved opphevet sirkulasjon til hjernen erklæres pasienten død. Når dødsdiagnose stilles på grunnlag av total ødeleggelse av hjernen mens åndedrett og hjertefunksjon opprettholdes kunstig», fylles skjemaet «Dokumentasjon ved organdonasjon (ICD Z52.9) ut av to leger, dokumentet scannes inn i pasientens journal.  I tillegg fylles vanlig dødsmelding ut.

6. Donasjon gjennomføres som beskrevet i donorpermen. Pårørende følges tett og informeres forløpende.

I følge § 12 i Transplantasjonsloven,  skal også behandling med sikte på donasjon vurderes når livreddende behandling er formålsløs.  Dette gjelder pasienter med alvorlig intrakraniell skade og betydelig tamponeringspotensiale, og det er bestemt at det ikke skal gjøres kurative tiltak. Denne pasientgruppen er ikke intubert,  kan komme i mottak, ligge på medisinsk overvåking eller ved andre medisinske avdelinger ved sykehusene.

Arbeidets gang for pasienter som har alvorlig intrakraniell skade og ikke er intubert initialt:

1. Ved alvorlig intrakraniell skade med betydelig tamponeringspotensiale hvor det er bestemt at det ikke skal gjøres noe, tar medisinsk overlege kontakt med vakthavende lege på anestesi. Det bør tas kontakt i god tid slik at man kan gjøre en del vurderinger før pasienten slutter å puste.

2. Sammen vil anestesioverlege og medisinsk overlege vurdere tamponeringspotensiale. Man kan selvsagt konsulterer vakthavende nevrokirurg om tamponerings-potensiale. Er det ikke åpenbare kontraindikasjoner mot donasjon, så tas det kontakt med transplantasjonskoordinator slik at OUS kan vurdere om pasienten er egnet som donor. Det bør innhentes full informasjon om pasientens livslange sykehistorie.

3. Pårørende informeres, og de skal spørres om pasientens vilje i forhold til organdonasjon. Pårørende har vetorett.

4. Er pasienten aktuell for donasjon så flyttes pasienten til intensivavdelingen.

5. Pårørende må informeres om at dette kan bli et langvarig forløp, og alle usikkerheter beskrives så godt det lar seg gjøre. Dette bør gjøres av anestesioverlege sammen med overlege fra medisinsk avdeling.

6. Er pasienten aktuell for donasjon, så tas det blodprøver som sendes til OUS (Prosedyre ID 5491).

7. Pasienten observeres, monitoreres og intensivbehandles inntil 5 dager (evt. kortere tidshorisont). Tett kontakt med pårørende er viktig mens man observerer med tanke på hjernetamponade.  Dette følges klinisk. Oppstår det hjernetamponade, så følges prosedyren som beskrevet over.

8. Hvis pasienten er blitt intubert i forløpet, men ikke viser tegn på hjernetamponade, skal der vurderes om pasienten er kandidat til et cDCD- forløp før man evt extuberer pasienten

9. Hvis pasienten ikke tamponerer og ikke er kandidat for et cDCD forløp, så ekstuberes pasienten og  flyttes på post igjen.

Pasientgruppe B:

Pasienter med intrakraniell sykdomsprosess (enten uten tamponadepotensial eller som ikke viser tegn på herniering/tamponade og man derfor ikke kan starte et DBD forløp), og hvor behandlingsteamet har bestemt at behandling er hensiktsløs og skal avsluttes.

Dette er pasienter som ligger på respirator. Hvis disse pasienter ikke viser tegn på tamponade/herniering vil det være mulighet for å gå videre mot et cDCD forløp etter avtale med OUS/transplantasjonskoordinator og organdonasjonslege (OUS lege).

Muligheten for organdonasjon skal ikke påvirke beslutningen om å trekke tilbake all livsforlengende behandling.

Aktuelle pasienter skal være mellom 16 og 60 år. Pasienter mellom 60 og 70 år kan vurderes.

Behandlende lege og eventuelt organdonasjonslege (OUS)  vurderer sannsynlighet for hjertestans innen 90 min etter at all livsforlengende behandling er tilbaketrukket.

For å gå videre mot et cDCD forløp skal en uavhengig relevant spesialist konsulteres (konsultert lege ved cDCD, se relatert). Konsulterende lege i HNT vil være relevant spesialist fra det andre sykehus.

Ved cDCD vil pasientbehandlingen avsluttes, og pasienten ekstuberes. Kriteriet for gjennomføring av cDCD er at pasienten må få sirkulasjonsstans i løpet av 90 minutter.  5 minutter etter sirkulasjonsstansen etableres ekstrakorporal sirkulasjon, og den avdødes bukorganer kan transplanteres. I disse tilfeller vil et ECMO-team komme til Levanger/Namsos sammen med transplantasjonsteamet. Ved cDCD har behandlende lege palliasjonsplikt.

Under «Relatert» ligger dokumenter som beskriver rollefordelingen for relevant personal (både fra OUS og fra lokalsykehus) ved cDCD, tidslinje av et cDCD forløp og  ordforklaringer i forbindelse med organdonasjon.

Ansvarlig sykepleier ved intensivavdelingen har ansvar for å ringe pårørende og å tilby ettersamtale etter 4-6 uker.  Vent på at tilbakemeldingen fra OUS har kommet om hvilke organer som ble brukt, slik at pårørende kan få informasjon hvis de ønsker.

Referanser:

Transplantasjonsloven (Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev - ikrafttredelse 01.01.2016)

Forskrift om dødsdefinisjon ved donasjon av organer, celler og vev (ikrafttredelse 01.01.2016)

Rundskriv (revidert juni 2016) til Forskrift om dødsdefinisjon ved donasjon av organer, celler og vev

Protokoll for organdonasjon- En veileder for norske sykehus. (desember 2021).

Beslutningsforum RHF for Nye metoder besluttet 30.08.21