Beredskapsplan for håndtering av smittsomme sykdommer og/eller infeksjonsutbrudd som får driftsmessige konsekvenser. v. 2.5

Hensikt

Å lage en beredskapsplan innenfor området smittevern som sikrer nødvendig tjenesteyting ved hendelser som påvirker virksomhetens evne til å yte tjenester, eller hendelser som innebærer en ekstraordinær belastning og som kan kreve en omstilling av ordinær drift.

Omfang

Gjelder når det påvises eller er mistanke om smittsomme sykdommer eller infeksjonsutbrudd av en slik karakter at det truer ordinær drift eller tjenesteyting.

Grunnlagsinformasjon

Lovgrunnlag:

Krav til beredskap på smittevernområdet er hjemlet i

Smittevernlovens ”Forskrift om smittevern i helsetjenesten” § 2-2.

Plikten til å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosiale tjenester som virksomheten er ansvarlig for, er hjemlet i

 ”Lov om helsemessig og sosial beredskap” og

 ”Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.” § 2-1b.

Plikter om melding og varsling av smittsomme sykdommer og infeksjonsutbrudd er hjemlet i ” Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldesystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften).” og

”Forskrift om smittevern i helsetjenesten”, hjemlet i Smittevernloven.

Arbeidsbeskrivelse

Ansvar

Enhver behandlingsansvarlig lege har ansvaret for iverksetting av planen og varsling etter gjeldende forskrift.

Den medisinsk ansvarshavende lege/avdelingsleder eller vakthavende ved det tjenesteytende mikrobiologiske laboratorium har ansvaret for varsling til den rekvirerende lege, avdelingsoverlegen og instanser hjemlet i forskrift der det bekreftes eller mistenkes meldepliktig sykdom.

Arbeidets gang

Utbrudd av sykehusinfeksjoner.

Her definert som: ”Større utbrudd, sterk økning av antall tilfeller innenfor et kortere tidsrom, eller opptreden av særlig alvorlige tilfelle av sykehusinfeksjon.”

Tiltak:

  • Avdelingsoverlegen varsles.
  • Ansvarshavende lege i den aktuelle avdeling/post varsles.
  • Smittevernlege varsles som videre varsler Direktør, Fagsjef og Informasjonssjef.
  • AMK og Akuttmottakene varsles.
  • Eventuell isolering iverksettes.
  • Utbruddet skal meldes Folkehelseinstituttet, Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene ved St.Olavs hospital og Fylkesmannens helseavdeling.

Påvist eller mistenkt meldepliktig sykdom som blir meldt til sykehuset eller oppdages i avdeling eller sengepost.

Her definert som ”Smittsomme sykdommer hvor smitteverntiltak må iverksettes  umiddelbart for å forebygge flere tilfeller.”

Tiltak:

  • Avdelingsoverlegen varsles.
  • Ansvarshavende lege i den aktuelle avdeling/post varsles.
  • Smittevernlege varsles som videre varsler Direktør, Fagsjef og Informasjonssjef.
  • AMK og Akuttmottak varsles.
  • Eventuell isolering og andre relevante tiltak overfor pasient, medpasienter og betjening iverksettes.
  • Kommunelegen i pasientens hjemkommune varsles.
  • For øvrig meldes det i tråd med forskrift.
  • Ansatte som kan være smittet, følges opp av Bedriftshelsetjenesten.

Utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom.

Her definert som ”Mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler og som er av en slik karakter at det truer vanlig drift eller tjenesteyting.”

Tiltak:

  • Avdelingsoverlegen varsles.
  • Ansvarshavende lege i den aktuelle avdeling/post varsles.
  • Smittevernlege varsles som videre varsler Direktør, Fagsjef og Informasjonssjef.
  • AMK og Akuttmottak varsles.
  • Kommunelegen i pasientens hjemkommune varsles.
  • Smittevernlege, evt ansvarlig vakthavende lege varsler Mattilsynet.
  • For øvrig meldes det i tråd med forskrift hjemlet i Smittevernloven.

Etablering av Taktisk kriseledelse.

Ved situasjoner nevnt i denne handlingsplan er det naturlig at Direktøren etablerer en Taktisk kriseledelse med myndighet til å vedta nødvendige tiltak.

Taktisk kriseledelse bør bestå av:

  • Klinikkleder/Avdelingsleder/Avdelingsoverlege.
  • Avdelingssykepleier i berørte avdelinger.
  • Smittevernansvarlig lege.
  • Smittevernrådgiver.
  • Informasjonsmedarbeider.
  • Infeksjonsmedisiner/Mikrobiolog

Eventuelt supplert med annet aktuelt personell.

Aktuelle tiltak:

Taktisk kriseledelse skal ta standpunkt  til nødvendige tiltak som:

  • Informasjon til ansatte
  • Informasjon til media
  • Informasjon til pasienter og pårørende
  • Varsling og melding etter forskrift
  • Isoleringstiltak
  • Vurdere alternative areal for pasientmottak
  • Vurdere alternative areal for pasientplassering
  • Inntaksstopp for listepasienter
  • Stenging av poster eller avdelinger
  • Omdisponering av helsepersonell
  • Innleie av ekstrapersonell
  • Behov for ikke-helsepersonell til ikke-medisinske oppgaver
  • Vurdere behov for ekstra utstyr

Ansvarsfordeling:

  • Taktisk kriseledelse må kunne sette i verk alle nødvendige tiltak på kort varsel.
  • Informere ansatte.
  • Informere media.
  • Postleger har ansvar for informasjon til pasienter og pårørende.
  • Ansvarlig lege varsler og melder etter forskrift.
  • Ta standpunkt til isoleringsvedtak, omdisponering av areal, inntaksstopp og stenging av poster/avdelinger.
  • Avdelingsledelsen tar standpunkt til omdisponering av helsepersonell, innleie av ekstrapersonell og utstyrsbehov.
  • Avdelingsledelsen med bistand fra smittevernpersonell har ansvar for dokumentasjon. Det skal utføres fortløpende logg over alle tilfeller, vedtak og tiltak. Etter at utbruddet er over, skrives rapport.

Omdisponering av areal og personell

Etablering av epidemi-post.

Ved et større utbrudd, bør pasientene isoleres i egen epidemi-post som nyopprettes i sykehuset. Poster som er aktuelle, må kunne evakueres raskt, uten konsekvens for øyeblikkelig hjelp-funksjon.

Evakuering av eksisterende pasientbelegg vurderes.

Personell ved etablering av epidemi-post

Det er ikke gitt at de som har sitt daglige virke i den posten som brukes, er de med høyest fagkunnskap i en slik situasjon.

Det kan være nødvendig å frigi personale med ekstra kompetanse fra andre avdelinger for å lede og drive en slik post.