Prosedyren
omfatter de formelle retningslinjene omkring bruk av blod og blodprodukter.
Prosedyren gjelder for all bestilling, forordning og bruk av blod og
blodprodukter i sykehusene i HNT.
Ø Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, utgave 7.3 2017.
Ø Klinisk Transfusjonshåndbok.
Ø Prosedyrer for den fysiske håndteringen av blod og blodprodukter i Blodbanken og i avdelingene.
Ø I tillegg til prosedyrene, henviser vi til elektronisk opplæringsprogram; Transfusjon av blodprodukt. https://kurs.helse-midt.no/Sider/Transfusjon-av-blodprodukter.aspx .
Ø Laboratoriehandboka, Avdeling for Laboratoriemedisin.
Prosedyren har vært til høring hos alle i transfusjonsutvalgene på de to sykehusene og medisinskfaglig veileder ved blodbanken St.Olav. I tillegg har den vært sendt til alle avdelingsoverleger ved sykehuset Levanger ved første gangs utforming. Hovedrevisjonene har vært til høring hos transfusjonsutvalgene og medisinskfaglig veileder ved blodbanken St.Olav. Små endringer har ikke vært sendt på høring.
Prosedyren er et nivå 1 dokument og godkjennes av direktøren v/medisinsk fagsjef. Seksjonsleder blodbanken har ansvar for å oppdatere prosedyren, slik at den følger nasjonale retningslinjer. Alle leger og sykepleiere som i sin jobb forordner og transfunderer et blodprodukt, er ansvarlig for å kjenne til og følge denne prosedyren.
All
forordning av blodtransfusjon skal gjøres av lege som har ansvar for den
kliniske
behandlingen av pasienten.
Etter
forordning av lege (enten knyttet til den enkelte pasient, eller ut fra avtalt
opplegg knyttet til bestemte kirurgiske inngrep) bestiller
sykepleier/legesekretær blod / blodprodukt til enkeltpasienter.
Indikasjon for blodtransfusjonen oppgis ved bestilling.
Slike bestillinger skal alltid føres inn i anestesijournal/ observasjonskurve,
med signering av vedkommende sykepleier.
Det er forordnende lege som avgjør hvorvidt det er påkrevet med blodprodukter som er bestrålte. Slik forordning diskuteres evt. med vakthavende lege i regionblodbanken. Vakthavende bioingeniør i blodbanken kan formidle slik kontakt.
Den som henter blod på blodbanken må ha gjennomgått opplæring i denne oppgaven. Det er avdelingene selv som har ansvar for å gi denne opplæringen. Når blodproduktet hentes på blodbanken, skal det kvitteres i egen perm. Når det er signert for, er ansvaret for blodproduktet ikke lenger blodbanken sitt, men den som har kvittert for uttaket.
Se for øvrig EQS ID 299 Oppbevaring av blodprodukt i de kliniske avdelinger
Forordning skal verifiseres (dokumenteres)Transfusjon skal normalt bare påbegynnes etter direkte forordning fra lege, jfr. 4.1. Dersom slik forordning ikke kan innhentes, skal dette anføres i kardex/ sykepleiejournal/anestesikurve. Lege skal i disse tilfellene i ettertid føre forordning i pasientens journal.
Kontroll av BT, puls, respirasjonsfrekvens og temperatur:
BT, puls, respirasjonsfrekvens og temperatur måles før transfusjonen starter, kontrolleres ca 15 minutter ut i transfusjonen og etter at transfusjonen er avsluttet. Verdiene påføres transfusjonsjournalen. Dersom transfusjonen går komplikasjonsfritt, rapporteres den i InterInfo fra avdelingen. Verdiene på disse kontrollene skal ikke legges inn i InterInfo.
Dersom det er en transfusjon med komplikasjoner, skal transfusjonsjournalen leveres blodbanken, og da er det viktig for videre vurdering av en evt. transfusjonsreaksjon at disse kontrollene er gjort.
Før
transfusjonen påbegynnes skal to sykepleiere (evt. sykepleier og annen
yrkesgruppe), kontrollere pasientens navn og fødselsnummer (11 siffer) som er
påført transfusjonsjournalen, mot pasientens ID.
Pasientens ID innhentes ved at pasienten (om mulig) oppgir navn og
fødselsnummer (11 siffer) og ved avlesning av navn og fødselsnummer på
ID-armbånd hos inneliggende pasienter.
Tappenummeret på posen skal stemme med tappenummeret på transfusjonsjournalen.
Den
som setter i gang en blodtransfusjon, skal kontrollere at den AB0-typen
pasienten har, er AB0-forlikelig med det blodet som skal transfunderes. På
samme måte skal det kontrolleres at det blodet som gis er Rh(D)-forlikelig. I
noen tilfeller kan det være aktuelt å gi Rh(D)+(pos) blod til en Rh(D)-(neg)
pasient. Dette på grunn av at det er begrenset lager av Rh(D)- blod.
Det er blodbanken i samråd med medisinskfaglig veileder ved blodbanken St. Olav
som vurderer om det er behov for å gi Rh(D)+(pos) blod til en Rh(D)-(neg)
pasient.
Når blodprodukter (SAGMAN-blod, blodplater og Octaplas/plasma) transfunderes, må alltid transfusjonssett med spesialfilter (porestørrelse 170-200 µm) brukes for å hindre transfusjon av celleklumper som kan forårsake tromber hos mottakeren. Bruken av transfusjonssettene må følge leverandørens anbefalinger i forhold til hvor mange enheter som kjøres igjennom ol.
Før blodposen kobles til transfusjonssettet, må blodposens innhold blandes ved å vende posen noen ganger slik at blandingen blir homogen.
To personer som er godkjent for oppgaven, signerer på transfusjonsjournalen for at alle kontroller er utført, -identitet og forlikelighet. Transfusjonsjournalen er det dokumentet som viser hvilket navn blodet er kontrollert i forhold til på blodbanken, den skal derfor alltid følge blodproduktet inn til pasientens seng der identitetssikringen foregår.
Alt blod som leveres fra blodbanken er leukocyttfiltrert.
Erytrocytter;
Det er den kliniske tilstanden som avgjør hvor mye blod en pasient
skal ha, og hvor raskt en transfusjon skal skje. Transfusjonstempoet må
følgelig avgjøres av ansvarshavende lege.
Uavhengig av lidelse, skal ikke transfusjon av en enhet ta mer enn 4 timer før den avsluttes. Blodet skal ikke ligge lenger i slangene.
Trombocytter;
En trombocytt transfusjon skal være avsluttet innen 4 timer etter utlevering fra lager.
Octaplasma;
Bør transfunderes umiddelbart etter tining. Etter tining kan
Octaplasma oppbevares i inntil 5 dager i godkjent blodbankskap eller 8 timer i
romtemperatur (20-25 grader). En plasma transfusjon skal være avsluttet innen 4
timer etter at transfusjonen har startet.
Blodvarmer er aktuelt til pasienter som får store blodmengder raskt (vanligvis > 50 ml/kg/time, dvs. > 3500 ml/time for person som veier 70 kg.). Blodvarmer skal brukes til pasienter som har fått påvist kuldeantistoff som kan ha klinisk betydning. Dette vil Blodbanken i så fall ha anført på pasientens transfusjonsjournal.
Medikamenter skal aldri settes sammen med blod, og heller ikke via transfusjonssett.
Den sykepleieren som har ansvaret for pasienten, har særlig ansvar for å følge med og overvåke pasienten under og etter transfusjonen, bl.a. for raskt å kunne gripe inn ved problemer eller komplikasjoner.
Dersom
komplikasjoner oppstår, skal transfusjonen straks avbrytes og lege tilkalles.
Det er ansvarlig lege som avgjør om komplikasjoner skal utredes som mulig
transfusjonsreaksjon.
Blodbanken skal ha beskjed om hva som er skjedd.
Blodpose og papirer returneres umiddelbart til blodbanken.
Eventuelle blodprøver av pasienten tas etter beskjed fra lege, evt. etter
samråd med blod-banken / regionblodbanken. Utredning av komplikasjonene vil
skje i blodbanken, evt. etter samråd med spesialist i transfusjonsmedisin
og/eller mikrobiologi.
Etter avsluttet, komplikasjonsfri transfusjon kvitteres det for dette på transfusjonsjournalen. Alle transfusjoner skal rapporteres i Interinfo av transfunderende avdeling, Se prosedyre ALM-IKT-BB; InterInfo-Bestilling og transfusjonsrapportering av blodprodukter.
I
tilfelle det oppstår en transfusjonsreaksjon skal de tomme blodposene og
transfusjonssettene fra erytrocyttkonsentrat og trombocyttkonsentrat oppbevares
i kjøleskap (+ 2-8 °C) i 24 timer etter transfusjonen.
Transfusjonsjournalen
oppbevares i avdelingen i 24 timer etter transfusjonen.
Ved ukomplisert transfusjon kan de tomme blodposene kastes som
risikoavfall etter 24 timer.
Transfusjonsjournalen
kan makuleres etter 24 timer, dersom:
· det ikke er observert transfusjonsreaksjon
· transfusjonen er rapportert i InterInfo
Transfusjonsreaksjoner
skal, som andre skader, uhell og nesten-ulykker, også meldes til sykehusets
Kvalitetsutvalg fra den kliniske avdelingen, på standard meldingsskjema.
Etter å ha konferert med behandlende lege og medisinsk-faglig ansvarlig lege i
blodbanken, avgjør Kvalitetsutvalget om de tiltakene som er truffet, er
adekvate, og om det er grunn til å melde reaksjonen videre til fylkeslegen.
I tillegg skal alle transfusjonsreaksjoner meldes Hemovigilansgruppen, som er et kvalitetskontrollorgan som ønsker å få oversikt over transfusjonsrutinene i landet. Skjemaene fylles ut ev personalet på blodbanken eller av ansvarlig lege.
Vakthavende lege skal umiddelbart melde plutselige, uventede dødsfall
direkte til politiet.
Husk og samtidig gi beskjed til blodbanken om politianmeldelsen, slik at
bevismaterialet tas vare på.