• Pandemisk influensa.

Innledning

Influensapandemier er store, verdensomspennende epidemier av influensa. I vår del av verden regnes slike pandemier som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander.

Smittespredningen kan ikke forhindres, og viruset vil kunne ramme alle aldersgrupper og samfunnslag. Belastningen for helsepersonell vil avhenge av hvor konsentrert pandemien blir.

Inkubasjonstiden for influensa er kort, vanligvis 1-3 dager. En person er vanligvis smittsom i 3-5 dager fra symptomstart. Barn kan være smittsomme opptil 7 dager.

Under et utbrudd kan sykehusene møte utfordringer som de ellers ikke vil stå overfor.

Dette kan være:

• Uvanlig mange sykehusinnleggelser på grunn av influensa, lungebetennelse og andre ettersykdommer.
• Betydelig sykdomsfravær blant de ansatte.
• Mangel på utstyr og legemidler. 
• Økt smittepress på sykehuset.
• Økt krav til effektivitet pga mindre personell. 
• Stort behov for informasjon til ansatte, pasienter, pårørende, publikum og presse.
• Opprettholde forsvarlig drift med tanke på andre helsebehov.
• Gjennomføring av vaksinering - massevaksinering av ansatte. 

Spesialisthelsetjenesten har et svært stort tverrsektorielt avhengighetsforhold. Spesielt gjelder dette i forhold til:

• De kommunale helsetjenester
• Transport og distribusjon
• IKT
• Kraftforsyning
• Øvrige kommunale tjenester bl.a. skoler og barnehager.

Hensikt

Hensikten med en pandemiplan er å legge til rette for at man kan:

• redusere sykelighet og død
• pleie og behandle syke og døende på sykehus
• opprettholde nødvendige samfunnstjenester
• gi fortløpende, nødvendig informasjon

Grunnlagsinformasjon

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Kongen kan bestemme at fullmaktsbestemmelsene i  lov  av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap skal få anvendelse. Dette gir departementet fullmakt til å disponere de totale ressurser i helsevesenet dersom dette er nødvendig, herunder treffe beslutning om ansvars-, oppgave- og ressursfordeling, omlegging av virksomhet, beordring av personell, samt rekvisisjon av eiendom.

Om nødvendig kan Kongen utvide arbeidstakeres egenmeldingsperiode for å lette arbeidet for legene under en pandemi.

Helsedepartementet har det overordnede ansvaret for landets helse­tjeneste, herunder smittevernet og skal planlegge, iverksette og sentral koordinere tiltak under en pandemi. De kan også styre hvem som skal ha ansvar for å gi ulike typer informasjon.

Når et utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom truer kan det bli aktuelt å inkludere influensa og influensaliknende sykdom i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram av 5.oktober 2009 plikter kommunene å informere innbyggerne om det nasjonale vaksinasjonsprogrammet  og tilby de aktuelle vaksiner, herunder vaksiner mot sesonginfluensa og pandemisk influensa.

Vaksinene skal registreres i SYSVAK etter SYSVAK-registerforskriften. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-20-739?q=SYSVAK

Helsedirektoratet (H.dir)

har ansvaret for informasjon på nasjonalt plan.

Fortløpende rapportering i en influensamodul i dataverktøyet for prevalensovervåkninger, PIAH.

Nasjonalt folkehelseinstitutt  (FHI)

vil kunne gi informasjon om den løpende utviklingen av epidemien i utlandet og i Norge og sykdommens ytringsform, inkludert alvorlighet. Likeledes vil informasjon om når man bør søke lege og hvordan man kan behandle seg selv gis av autoritære myndigheter.

Folkehelseinstituttet skal gi faglige retningslinjer, inkludert målgrupper for de ulike vaksinene som er anbefalt.

Rapportering til SMITTEVERNVAKTA, tlf. 21 07 63 48.

Regionale helseforetak (RHF)

Det regionale helseforetaket skal sørge for spesialisthelsetjeneste og vil gjelde personer som trenger:

• sykehustjenester
• medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester
• akuttmedisinsk beredskap
• medisinsk nødmeldetjeneste og ambulanse.

Under en pandemi vil spesialisthelsetjeneste innen infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi spille en viktig rolle som behandlere og rådgivere.

Spesialisthelsetjenesten vil også være en viktig samarbeidspartner for den kommunale helsetjenesten.

Ønsket rapportering fra HF til RHF skjer via Helsecim.

Etablering av direktør-, beredskaps- og personellnettverk.

 

Fylkesmannen (FM)

Samarbeid med Fylkesmannen, NAV og KS. Forventninger og utfordringer.

Lokale helseforetak (HF)

• Strategisk kriseledelse

• Taktisk kriseledelse

• • Ressursstyringsgruppe

  • • Vaksinasjonsutvalg

Legen med ansvar for koordinering av smittevern (smittevernlegen) er den faglig ansvarlige kontaktperson mellom helseforetaket og Folkehelseinstituttet.

Strategisk kriseledelse: 

Sammensetning som ellers ved kriser-katastrofer.

Taktisk kriseledelse:

Består av:

• indremedisiner
• infeksjonsmedisiner
• smittevernpersonell
• evt.andre ved behov. 

Ressursstyringsgruppen:

Oppnevnte representanter fra alle klinikker.

Vaksinering:

http://www.fhi.no/dav/068ad72093.pdf (PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I HELSEFORETAK)

Antallet vaksinedoser til helseforetaket fastsettes av helsemyndighetene.

Folkehelseinstituttet vil innhente disse opplysningene fra helseforetaket og organisere vaksinedistribusjonen under en pandemi.

Vaksinasjonsutvalget bør bestå av:

• Lege med smittevernkompetanse
• Fagsjef
• BHT
• Smittevernrådgiver  

Oppgaver og ansvar:

• Organisere mottak, distribusjon og oppbevaring av vaksine.
• Ta stilling til vaksinasjonsstrategi.
• Til enhver tid prioritere de tilgjengelige vaksinedosene
• Identifisere egnede lokaler og avsette disse for vaksinering/massevaksinering.
• Utpeke vaksinatører.
• Innkalling av prioriterte grupper gjøres av avdelingsledelsen etter beskjed fra vaksinasjonsutvalg.
• Utstede vaksinasjonskort.
• Registrere vaksinerte i SYSVAK/PANVAK. 
• Klargjøre skjema for registrering av bivirkninger og uventede hendelser.

Forebyggende tiltak

De viktigste tiltakene for forebygging av influensa er vaksinasjon og profylaktisk behandling med antiviralia.

Generelle smitteverntiltak som hoste/nyseteknikk og håndhygiene må fokuseres for om mulig å begrense utbruddet.

Råd om å holde seg hjemme ved sykdom, sykdomsfraværets lengde og omgang med andre vil bli gitt av de sentrale myndigheter.

Besøksbegrensninger hos enkelte grupper i sykehusene kan også bli aktuelt.

Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser

Ansvarsprinsippet, jfr. Lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-1, gjelder som hovedprinsipp.

Statens helsetilsyn og  Helsetilsynet i fylkene skal føre tilsyn med at tiltakene i planen settes i verk etter hvert som de aktuelle fasene inntrer.

Pandemisk årvåkenhetsperiode

Fase 5 - Økende, men ikke svært smittsomt.

Målet er å maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig å hindre pandemi.

Helseforetaket skal:

• Avvikle strategimøte for foretaksledelsen.
• Informere alle ansatte.
• Informere massemedia lokalt.
• Klargjøre gjennomføring av beredskaps­planer.
• Gi tilbud om vaksine hvis tilgjengelig. 

Planlegge spesielle oppgaver i forhold til en influensapandemi:

• Gjennomgå varslingsveier og varslingsrutiner
• Beslutte lokaliteter for mottak og plassering av pasienter
• rutiner for undersøkelse av pasienter med influensa
• rutiner for arbeidsfordeling, omdisponering av personell og spesialpersonell
• rutiner for innkalling av ekstrapersonell
• endring av vaktplaner
• etablere en dubleringsoversikt over nøkkelfunksjoner og nøkkelpersoner
• • teknisk, portør, renhold, kjøkken, IT, telefon
  • helsepersonell ved pasientmottak, sengeposter, laboratorier, rtg, AMK
• rutiner for innleie av ikke-helsepersonell for ikke-medisinske oppgaver
• anskaffelse av ekstra utstyr
• inngå avtale med kommunene om
• • begrensninger i antall innleggelser generelt
  • beholde pasienter på kommunale helseinstitusjoner dersom mulig
  • legge pasienter primært på kommunale helseinstitusjoner
• inngå avtale med andre aktører

Pandemisk periode

Fase 6 – Pandemi, økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen.

Målet er å minimere innvirkningen til pandemien.

Beredskapsutvalget (kriseledelsen) i Helseforetaket skal:

• Gjennomføre daglige møter mellom beredskapsutvalget og fagteam smittevern.
• Registrere, varsle og melde om utbrudd etter bestemte regler.
• Iverksette informasjonstjeneste til:
• • ansatte
  • pårørende
  • massemedia lokalt
• Kontakte ledelsen for de interkommunale legevakter som er etablert i sykehusenes akuttmottak slik at disse flyttes ut av sykehusene for å minske smittepresset.

Iverksette kompenserende tiltak i det omfang som er nødvendig. Dette gjelder:

Nedprioritering av ikke-akutte tilfeller

• Omlegging til økt medisinsk sengekapasitet.
• Omdisponere arealer, i første omgang fra lettposter og hotellposter. 
• Isolere de første pasienter på enerom, videre gjennomføre kohortisolering når isolatkapasiteten er oppbrukt.
• Utnevne ressursstyrer som gjennomfører omdisponering av helsepersonell etter behov.

Iverksette tiltak for å møte økt etterspørselen etter spesialisttjenester.

• Gjennomføre en prioritering av pasienter (triage) da intensivbehandling, plasser og medisinsk teknisk utstyr raskt vil bli mangelvare. Dette gjelder også spesialutdannet personell til disse oppgaver.
• Øke kapasiteten på diagnostikk og undersøkelser.

Vurdere økning av arbeidstimer, inndragning ferie, avspasering og permisjoner.

• Dette vil være nødvendig for spesialister og nøkkelpersonell, men også for alle andre typer ansatte.
• Begrense, eventuelt stoppe undervisning og unødig møtevirksomhet.

Vurdere innleie av annet personell

• innleie av ekstra personell som studenter, frivillige organisasjoner, pensjonister og Sivilforsvar ved mangel på primært personell. 
• vurdere innleie av ikke-helsepersonell for ikke-medisinske oppgaver.

Gjennomføre andre tiltak som:

• Vurdere forsyningen av legemidler.
• Kompensere for utstyr som det vil være mangel på.
• Vurdere anbringelse av døde.
• Styre pårørende som selv er syke og vil på besøk eller som ønsker å besøke flere på sykehuset samtidig.

Vaksinasjonsutvalget i Helseforetaket skal:

Gjennomføre vaksinering eller massevaksinering når vaksine er tilgjengelig. Dersom vaksine ikke er tilgjengelig ved første bølge av pandemien, vil det være et poeng å registrere alle ansatte som har vært influensasyke, da disse vil være en ressurs i neste omgang.

Er vaksine tilgjengelig må massevaksinering gjennomføres over så kort tid som mulig og i lokaler som effektivt kan utnyttes og gir mulighet for overvåkning i 30 minutter etter satt vaksine. Personell må kunne håndtere reaksjoner på vaksinen. Postoperative lokaler og anestesipersonell er et alternativ til dette.

Ved spredt vaksinering kan vaksinasjonslokaler etableres i tilknytning til poliklinikker eller blodbankens lokaler.

Det vil være avdelingsledelsens oppgave å lage lister etter prioritering og innkalling av personell til vaksinasjon.

Vaksinasjonsutvalget må, sammen med beredskapsutvalget prioritere ut i fra tildelt mengde vaksine og overordnet avdelingsledelsens prioriteringer. 

Postpandemisk periode

Helseforetaket skal:

• avvikle alle innførte ekstraordinære tiltak og tilbakeføre til normal drift.
• Gjennomføre debriefing av ledelse og ansatte
• Skrive en oppsummeringsrapport som distribueres
• • internt
  • til kommuneleger, Helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt

Se for øvrig relaterte dokumenter.