Hensikt

Riktig teknikk og prosedyre for innleggelse, stell og bruk av urinveiskatetre. Forebygging av urinveisinfeksjoner,retningslinjer for korrekt urinprøvetaking fra ulike urinveiskatetre samt riktig prosedyre for blæreskylling ved hjelp av urinveiskateter. 

Prosedyren omhandler ikke inkontinenshjelpemidler, da de er omtalt i en egen prosedyreBruk av inkontinenshjelpemidler 

Herunder prinsipper for:

Permanent urinkateter(KAD= kateter á demeure) skal bare brukes der det er absolutt nødvendig. Det bør tas individuelle hensyn når det gjelder indikasjon. Kateterballongen fører til at litt urin blir liggende mellom ballongen og blæreveggen. Dette kan føre til bakterieoppvekst med påfølgende infeksjon. Et daglig godt kateterstell kan hindre at pasientens egne tarmbakterier gir infeksjon. Kateteret bør fjernes så snart det er medisinsk forsvarlig. 

Suprapubisk kateter er et alternativ til permanent kateter. Dette brukes der vanlig kateter via urinrøret ikke er mulig eller ønskelig. Kateteret legges inn av lege som et kirurgisk inngrep. Kateteret syes fast til huden og området rundt innstikkstedet bandasjeres. 

Ved intermitterende kateterisering (SIK) oppnås en fylning og tømming av blæren som ligger nært opptil den fysiologiske syklus. Forskning viser lavere forekomst av urinveisinfeksjoner ved denne type kateterisering enn ved bruk av permanent kateter. Denne prosedyren skal utføres aseptisk med et lavfriksjonskateter på sykehus pga. bakteriefloraen vi her har. 

Hvis urinmengden i blæren overstiger 400 ml kan dette føre til permanente vannlatingsplager hos pasienten i etterkant. Blærevolum kan med fordel kontrolleres med blærescanner el. lignende for å sikre nødvendig tømming før overstrekking av urinblæren oppstår.

Stellefrakk eller plastforkle bør benyttes ved innleggelse av alle typer urinkatetre, samt ved blæreskylling.

Indikasjoner for bruk av urinveiskateter:

• Perioperativt ved visse kirurgiske inngrep
• Alvorlige sykdommer og skader
• Obstruksjoner i urinveiene og/eller urinretensjon der SIK ikke kan benyttes
• Måling av nøyaktig diurese hos kritisk syke pasienter
• Etter akutt urinretensjon med veldig stort blærevolum, for å avlaste blæren i en periode
• For å bedre pasientens komfort ved terminal pleie, hvis nødvendig
• For å bidra til tilheling av åpne sakrale eller perianale sår hos inkontinente pasienter

Arbeidsbeskrivelse

Ansvar

PERMANENT BLÆREKATETER (KAD)

Innleggelse av permanent blærekateter

Lege har ansvar for å ordinere innleggelse av permanent kateter, og påse at prosedyren utføres av personale som kjenner metoden.

Utstyr:

• Sterile hansker
• Stellefrakk/plastforkle
• Sterilt skiftesett og sterile kompresser. Pussbekken.
• Sterilt kateter, et eller flere med to eller tre løp (ellers se punkt katetertype- og størrelse).
• Sterilt, lukket urinoppsamlingssystem (urinpose med tappekran, koblingsslange med klemme og forseglingstape).
• Urinposeholder.For eksempel spesialtilpasset utstyr som "Tube-Organiser/slangeholder" fra 3M.
• Til kateter som ikke er prefylt med væske, skal det tas med steril sprøyte med 10 ml sterilt vann, til fylling av ballong. Bruk av NaCl 0,9% er uheldig da det kan føre til at det danner seg krystaller i påfyllingskanalen og det kan bli vanskelig å få tømt ballongen senere.
• Det brukes lokalanesteserende glidemiddel (gel). Skal det tas bakteriologisk prøve av urinen, brukes gel uten innhold av klorhexidin.
• Klorhexidin vandig desinfeksjonsvæske 0,5 mg/ml

Handling

Fremgangsmåte hos kvinner og jenter:

• Pasienten legges i ryggleie med bena godt fra hverandre.
• Håndhygiene før og etter prosedyren.
• Ta på sterile hansker. Legg det sterile papiret fra skiftesettet mellom bena på pasienten.
• Bruk et par kompresser for å skille kjønnsleppene slik at du ser urinrørsåpningen og vask forfra og bakover. Plasser evt. en tampong/kompress i skjeden ved menstruasjon, utflod eller hvis det er vanskelig å se urinrørsåpningen.
• Desinfiser urinrørsåpningen og huden rundt med Klorhexidin 0,5-1 mg/ml.
• Glide- / lokalanestesimiddel (10 ml til kvinner)settes langsomt inn i urinrøret. Fyll urethra med lokalanestesi, vent ca. 2 minutter for virkning, før prosedyren fortsettes.
• Før kateteret forsiktig inn i urinrøret og videre helt inn i urinblæren. Dersom det ikke kommer urin eller kateteret møte motstand er det viktig å IKKE BRUKE MAKT. Kontakt andre med mer erfaring og kunnskap dersom det er problem med innføringen av kateteret.
• Det skal komme urin på kateteret før sterilt vann settes inn i ballongen.
• Fyll riktig mengde sterilt vann i kateterballongen, vanligvis 10 ml. Trekk forsiktig i kateteret til ballongen møter motstand. Dersom pasienten kjenner smerte ved fylling av ballongen, avbryt straks og aspirer med en 10 ml sprøyte.
• Unngå drag i kateteret ved å feste det med tape til pasientens lår eller abdomen. For eksempel kan spesialtilpasset utstyr som "Tube-Organiser/slangeholder" fra 3M benyttes.
• Urinoppsamlingsposen skal henge under blærenivå for å sikre fri urindrenasje. Posen skal ikke være i kontakt med gulvet.
• Dokumenter i pasientens papirer: katetertype, kateterstørrelse, antall ml væske som er fylt i kateterballongen samt innleggelsesdato.
• Vurder fjerning av permanent kateter min. en gang pr. døgn. Lege signerer på pasientens kurveark.

Fremgangsmåte hos menn og gutter:

• Pasienten legges i ryggleie med bena godt fra hverandre.
• Håndhygiene før og etter prosedyren
• Ta på sterile hansker. Legg det sterile papiret fra skiftesettet mellom bena på pasienten.
• Løft penis oppover, slik at urethras S-formete forløp endres til U-form. Forhuden føres tilbake med en kompress. Forhuden skal ikke føres tilbake hos pasienter med trang forhud.
• Urinrørsåpningen vaskes med kompresser fuktet med desinfeksjonsvæske. Hold kompressene med pinsett.
• Glide / lokalanestesimiddel (20 ml til menn) settes langsomt inn i urinrøret. Det bør virke minst 2 minutter før prosedyren fortsettes.
• Kateteret føres forsiktig inn i urinrøret og videre inn i urinblæra til det kommer urin.
• IKKE BRUK MAKT. Kontakt andre med mer erfaring og kunnskap dersom det er problem med innføringen av kateteret.
• Det skal komme urin på kateteret før sterilt vann settes inn i ballongen.
• Fyll riktig mengde sterilt vann i kateterballongen, vanligvis 10 ml. Trekk forsiktig i kateteret til ballongen møter motstand. Dersom pasienten kjenner smerte ved fylling av ballong, avbryt straks og aspirer med en 10 ml sprøyte.
• Forhuden trekkes frem.
• Kateteret festes med plaster på abdomen for å unngå strictur av urethra og drag i kateteret. For eksempel kan spesialtilpasset utstyr som "Tube-Organiser/slangeholder" fra 3M benyttes.
• Urinoppsamlingsposen skal henge under blærenivå for å sikre fri urindrenasje. Posen skal ikke være i kontakt med gulvet.
• Dokumenter i pasientens papirer: katetertype, kateterstørrelse samt innleggelsesdato.
• Vurder fjerning av permanent kateter min. en gang pr. døgn. Lege signerer på pasientens kurveark.

Lege dokumenterer gyldig indikasjon m/dato bak på kurven.
Sykepleier noterer katetertype, kateterstørrelse og strek for innlagt kateter.
Lege dokumenterer daglig med sine initialer over streken bak på kurven at det er vurdert at pasienten skal ha kateteret videre.

 

OBS! Ved konkrementdannelse, bytt eller fjern kateter og drenasjesystem.

Hos pasienter med akutt retensjon, bør blæren tømmes gradvis. Obs. blødning!

Hos pasienter med kjent retensjon, kan blæren tømmes fullstendig.

 

Generelle regler for observering, håndtering og stell av permanent kateter:

• Unngå knekk eller klem på drenasjeslangen. Urinen skal strømme uhindret, og ikke bli stående i slangen.
• Håndhygiene utføres og rene hansker tas på ved all kontakt med kateteret og oppsamlingssystemet
• Tøm posen regelmessig. For full pose kan hindre fri urindrenasje. Posen skal ikke skiftes, men tømmes
• Observer om urinen er uklar, konsentrert, misfarget eller grumsete. Dette kan være tegn på at noe er galt. Urinen skal være klar og lys gul.
• Observere diuresemengden for å vite om den er tilfredsstillende.
• For menn og gutter kontroller at forhuden er trukket over penishodet.
• Dersom pasienten har vannlatingstrang, kan det være aktivitet i blæren fordi katetret irriterer. Katetret bør fjernes hvis det er forsvarlig ut fra pasientens situasjon slik at spontan vannlating kan komme i gang. Obs blærespasme. Om katetret er nødvendig kan legen forordne et antikolinergikum som demper blæreaktiviteten, eventuelt også smertestillende.
• Intimstell skal utføres daglig med rent vann, helst rennende, og evt. sur såpe (pH 3,5-5,5) og ren vaskeklut. Tempererte engangsvaskekluter kan evt. benyttes. 
• Fjern sekresjon fra uro-genitalregionen. Sekretavleiring rundt uretras åpning skal fjernes 2-3 ganger pr. døgn.
• Urinrester fjernes lett med vann. Unngå for mye bruk av såpe.
• Bruk lukket sterilt system med tappekran, tilbakeslagsventil og prøvetakingsmembran.
• Det skal være forseglingstape mellom kateter og urinpose.
• Unngå at tappekranen kommer i kontakt med den usterile oppsamlingsbeholderen, og holdes så ren som mulig for å unngå oppadstigende infeksjoner.
• Tørk av tappekranen med cellestoff/ papirhåndkle ved drypp fra kranen.
• Urinen tømmes gjennom tappekran i ren urinflaske/ kanne/bekken.

Urinprøvetaking fra permanent blærekateter (bakteriologisk prøve)

Det er svært viktig at urinprøven tas på korrekt måte for at prøven skal gi et så riktig bilde av blæreurinen som mulig. For eksempel er det viktig å påse at prøven ikke forurenses i løpet av prosedyren, samt at det tas tilstrekkelig mengde urin i prøveglasset. Hvis mengden er for liten vil selv små mengder forurensing gi store utslag.

Urin til stix, mikroskopisk og bakteriologisk prøve må tas aseptisk ved punksjon av prøvetakingsmembranen på slangen. Dersom prøvetakingsmembran ikke finnes, desinfiseres et område på kateteret som punkteres. Urinen bør ha stått i blæra noen timer for å gi et representativt bilde av bakterieinnholdet.

• Kateter som har lagt inne lenge (over14 dager), skal skiftes før prøvetaking. Prøve som er tatt gjennom et kateter som har fått utviklet biofilm, reflekterer bakteriefloraen i biofilmen og er ikke representativ for blæreurin.
• Bruk lukket sterilt system med tappekran, tilbakeslagsventil og prøvetakingsmembran.
• Kateteret skal være avstengt ca. 1 time, gjerne 4 timer hvis mulig, før prøvetaking.
• Håndhygiene.
• Ta på sterile hansker.
• Innstikkstedet skal desinfiseres med 70 % sprit eller Klorhexidinsprit 5 mg/ml før prøvetaking.
• Prøvetakingsmembranen punkteres med steril sprøyte.
• Nødvendig mengde urin overføres til et sterilt prøveglass og leveres snarest til Avdeling for Laboratoriemedisin, Medisinsk Mikrobiologi eller for sending dit.
• På rekvisisjonen må det oppgis at det er en kateterprøve, samt kliniske opplysninger av pasient og eventuell antibiotikabruk da dette får konsekvenser for laboratoriets behandling og tolking av prøveresultatet.

Fjerning av permanent blærekateter:

Utstyr:

Pussbekken.
Cellestoff el. lignende.
10 ml sprøyte uten kanyle.
Engangshansker.
Bleie, bind eller dråpesamler.

 

Fremgangsmåte:

• Håndhygiene før og etter.
• Bruk rene hansker.
• Aspirer ballongvæsken. Kontroller at væskeuttak er samme volum som ble sett inn (dvs det volum som står anbefalt på kateteret).
• Trekk kateteret ut.
• Dersom kateteret sitter fast, tilkall personell med større ekspertise.
• Dokumenter dato for fjerning av kateteret.
• Observer og dokumenter om / når spontan vannlating kommer i gang.

NB!

Intermitterende kateterisering inntil spontan vannlating. Pass på å kontrollere at urinmengden i blæren ikke overstiger 400 ml mellom hver tømming.

Observer om spontan vannlating kommer i gang. 

Katetertype og størrelse:

• Foleykateter for korttidsbruk kan brukes når forventet liggetid er mindre enn 14 dager.
• Ved liggetid mer enn 14 dager, skal det brukes Hydrogelkateter. Dette kateteret kan ligge inne i opp til 3 mnd.
• Kateter med temperatur sensor (helsilikon) kan ligge inne i opp til 3 mnd.
• Helsilikonkateter skal fortrinnsvis brukes til pasienter med Latexallergi.
• Unngå rene latexkateter.  

Skifting av kateter og drenasjesystem:

Skifting av kateter og drenasjesystem kommer an på både urinens utseende, hvor lenge pasienten skal ligge med kateter, og/eller hva slags materiale kateteret er laget av (se bruksanvisning på kateterforpaktningen).

Ved korttidsbehandling (inntil 14 dager) er det som regel ikke nødvendig å skifte ut kateteret i løpet av behandlingen. Her bør urindrenasjesystemet være konstant lukket for å hindre bakterier i å komme inn i urinblæren. 

Ved langtidsbehandling (mer enn 14 dager) kan helsilikonkatetre, og silokon-/hydrogel-belagte katetre ligge inne i inntil tre måneder. Som regel må det skiftes oftere fordi grums og utfellinger i urinen tetter kateterløpet slik at fri urindrenasje blir hindret. Drenasjesystemet kan i utgangspunktet beholdes like lenge som selve kateteret. Misfarging eller innvendig belegg er ikke tegn på infeksjon.

Dersom bytte av drenasjesystem/pose er nødvendig:

• Bruk lukket sterilt system med tappekran, tilbakeslagsventil og prøvetakingsmembran.
• Det skal være forseglingstape mellom kateter og urinpose.
• Koble fra den brukte drenasjesystemet.
• Desinfiser kateteråpningen/koblingspunktet på katetersiden med Klorhexidinsprit 5 mg/ml.
• Koble til nytt drenasjesystem. 

Blæreskylling:

• Blæreskylling skal ikke utføres rutinemessig, bare etter medisinsk indikasjon og er sjelden indisert. Unntak er spesiell operativ behandling av urinveiene f. eks ved blødning og koagler i urinen.
• Grumset urin er ingen indikasjon. Ved grumset urin bør diuresen økes ved å tilføre pasienten mer væske. Er kateteret tett bør det først og fremst skiftes, særlig ved hyppig tilstopping. Blæreskylling har ingen infeksjonsforebyggende effekt, derimot øker det sjansen for å tilføre bakterier.
• Bruk "peroral blæreskylling" - dvs. rikelig drikke.
• Ved blødning etter operasjoner i urinveiene bør det foretas kontinuerlig blæreskylling med NaCl 9mg/ml gjennom 3-veis kateter.Ved mindre blødning og koageldannelse er intermitterende skylling og aspirering aktuelt.
• Skyllesystemet skal behandles aseptisk.
• Ved ordinert intermitterende skylling skal det brukes aseptisk teknikk. Kateteråpningen skal desinfiseres med Klorhexidin 5 mg/ml.

Fremgangsmåte for blæreskylling ved koagler og svært grumset urin:

Blæreskylling skal utføres aseptisk, dvs bruke sterilt utstyr og desinfisere kateterenden og slangestussen med klorhexidinsprit 5mg/ml.

• Bruk 50 ml sprøyte. Skyll blæren ved å sprøyte inn temperert 0,9% NaCl og deretter aspirere. Skyll med ny væske inntil koaglene er fjernet og urinen er så klar og ren som mulig. Vær skånsom da skylling kan være smertefullt. Kontroller at væskevolumet som aspireres, ikke er mindre enn det som sprøytes inn for å unngå overstrekking av urinblæren
• Klorhexidinholdig væske skal ikke brukes til blæreskylling.

Stell av suprapubisk kateter:

Det skal brukes lukket urindrenasjesystem med tape. Innstikkstedet for kateteret skal behandles aseptisk i 5 dager, deretter utføres vanlig sårskift. 

 

Utstyr:Sterile hansker.

Sterilt skiftesett og sterile kompresser.

Splittkompress.

Selvheftende bandasje.

Klorhexidinsprit 5 mg/ml.

NaCl 0,9%.

 

Fremgangsmåte:

• Hold huden rundt kateteret tørr og ren.
• Observer innstikkstedet for tegn til infeksjon( rødhet, hevelse m.m).
• Bandasjen skiftes når den blir fuktig, og ellers ved behov.
• Vask rundt innstikkstedet med NaCl 9mg/ml eller Klorhexidinsprit 5 mg/ml.
• La området lufttørke.
• Legg en splittkompress rundt kateteret, og bandasje over.
• Pasienten kan dusje som vanlig, bytt bandasje etterpå.

STERIL INTERMITTERENDE KATETERISERING (SIK):

Ved intermitterende kateterisering (IK) tappes urinblæren med et engangskateter. Kateteret fjernes når blæren er tom. IK er generelt å foretrekke framfor permanent urinveiskateter (KAD) når assistert blæretømming er nødvendig.

Det må aldri gå over 4 timer fra siste urintapping/ vannlating før SIK vurderes per-/ postoperativt.

Intermitterende kateterisering utføres som ren eller steril prosedyre. Steril intermitterende kateterisering anbefales på sykehus eller annen helseinstitusjon når helsepersonell utfører prosedyren.

Bruk så tynt kateter som mulig, men ikke så tynt at tømmingen går for langsomt. Barn ch.6-10, kvinner ch.10-12 og menn ch.12-14.

Når pasienten står fast på intermitterende kateterisering, gjøres dette helst 6 ganger pr. døgn men aldri mindre enn 4 ganger pr. døgn. Urinmengden i blæra må ikke overstige 400 ml mellom hver tapping da dette kan medføre uopprettelig skade med varige vannlatningsplager for pasienten.

Vurderes per-/ postoperativt i forhold til intravenøst væsketilførsel, operasjonstid, forventa blodtap, anestesiform og operasjonsvarighet.

Indikasjoner:

• Midlertidige og permanente tømningsforstyrrelser p.g.a. overstrukket blære, forstørret prostata, urethrastrictur.
• Postoperativ urinretensjon.
• Nevrogene blæredysfunksjoner (p.g.a. ryggmargsskader, MS, myelomeningocele, diabetes ).
• Residiverende urinveisinfeksjoner.

Anbefalinger om kateterstørrelse:
Det er ingen randomiserte studier som viser hva som er den ”riktige” tykkelse på katetre for barn, kvinner og menn, men det finnes en del artikler med anbefalinger ut fra hva som er erfart i praksis. 

For tynt kateter kan være vanskeligere å føre inn gjennom uretra ved at det bukter seg, og at det lettere føres inn i en via falsa. Urinstrømmen går tregere gjennom et tynt kateter, noe som øker faren for ufullstendig tømming og derved UVI, ved at kateteret draes for tidlig ut.

Utstyr:

Sterilt hydrofilt lavfriksjonskateter lege bestemmer katetertype og størrelse. Anbefalt størrelse er Ch.12-14.

Hvis kateteret ikke er prefylt, brukes sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9% til fukting av kateteret.

Sterile hansker.

Rent arbeidstøy og stellefrakk/plastforkle.

Sterilt katetersett/skiftesett.

Sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9% til vask av urinrørsåpningen.

Evt. tampong/kompress til kvinner.

Pussbekken, urinflaske eller bekken til å samle urin.

Fremgangsmåte:

• Ta på sterile hansker.
• Legg det sterile papiret fra skiftesettet mellom bena på pasienten.
• Vask/desinfiser hendene.
• Ha rent arbeidsantrekk og stellefrakk/plastforkle.
• Dekk opp utstyret på et rent bord overflatedesinfisert med sprit.
• Gjør klar kateteret, og fukt det i minst 30 sekunder.
• Ta på sterile hansker. 

Kvinner:

• Vask urinrørsåpningen med sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9 %.
• Bruk et par kompresser for å skille kjønnsleppene slik at du ser urinrørsåpningen og vask forfra og bakover. Plasser evt. en tampong/kompress i skjeden ved menstruasjon, utflod eller hvis det er vanskelig å se urinrørsåpningen.
• Før kateteret forsiktig inn til urinen begynner å renne, og før deretter kateteret inn ytterligere et par cm.
• Ikke bruk makt ved innføring av kateteret.
• På slutten av kateteriseringen, be pasienten om å hoste, sitte opp eller trykk lett på blæren.
• Samle urinen og trekk kateteret langsomt ut til urinen slutter å renne. Det er viktig å tappe blæren helt tom.
• Mål tappet urinmengde og dokumenter i pasientens papirer.
• Kast det brukte utstyret i vanlig avfall.
• Ta av hansker.
• Vask/desinfiser hendene.  

Menn:

• Hold rundt penis med en steril kompress og trekk forhuden tilbake.
  (Husk å trekke forhuden frem igjen etter kateteriseringen for å unngå parafimose).
• Vask urinrørsåpningen med sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9 %.
  Løft og strekk penis opp mot magen slik at urinrøret rettes mer ut.
• Før kateteret forsiktig inn til urinen begynner å renne, senk penis og før kateteret inn ytterligere et par cm.
• Ikke bruk makt ved innføring av kateteret.
• På slutten av kateteriseringen, be pasienten om å hoste, sitte opp eller trykk lett på blæren.
• Samle urinen og trekk kateteret langsomt ut til urinen slutter å renne. Det er viktig å tappe blæren helt tom.
• Forhuden trekkes frem igjen etter kateteriseringen for å forhindre parafimose.
• Mål tappet urinmengde og dokumenter i pasientens papirer
• Kast det brukte utstyret i vanlig avfall.
• Ta av hansker.
• Vask/desinfiser hendene.  

Kateterisering for urinprøvetaking: 

• Håndhygiene.
• Metode som ved SIK.
• De første ml urin som kommer etter at kateteret har kommet inn i blæren kastes. Obs! V/Clamydiaprøve tas det prøve av den første urinen som kommer.
• Nødvendig urinmengde samles i sterilt prøveglass.
• Skriv i rekvisisjonen (ROS evt.) at prøven er tatt med engangskateter.

NB!

Lege/sykepleier legger inn blærekateteret.

Pleiepersonalet har ansvar for daglig observasjon og stell.

Søkeord:

Urinkateter, permanent, permanente katetre,suprapubisk,supra,pubisk, lofric, lofrikk, Lofrik, lavfriksjonskateter, katetere, kateter, katetre, urin,urinvei, urinveier, urinveis,blæretømming, UVI, urinveisinfeksjon, forebygge, urinblære, inkontinens, urinretensjon, blæreskylling,blære,urinblæreskylling,blærekateter, blærekatetre, urinprøvetaking, urinprøve, kateterprøve, catheter, catheters.

Referanser:

1.      Andersen, Bjørg Marit: Bakterier og sykdom. Gyldendal Norske Forlag A/S, Oslo, 2005

2.      Andersen, Bjørg Marit: Håndbok i hygiene og smittevern. Ullevål Sykehus, Oslo,1999.

3.      Carlson D; Mowery BD: Standards to prevent complications of urinary catheterization in children: Should and Should-knots. J Soc Pediatric Nurs 1997; 2(1): 388-9

4.      Chenowth CE, Saint S. Urinary Tract Infections. In: Jarvis WR, editor. Bennett and Brachman's Hospital Infections. Lippincott Williams and Wilkins; 2007:507-516.

5.      European Association of Urology Nurses (EAUN). Good Practices in Health Care. Urethral Catheterization, Section 2: Male, Female and Pediatric Intermittent Catheterization. 2006

6.      Forskrift om smittevern i helsetjenesten.

7.      Fredriksen, Arnhild: Kateterisering av de nedre urinveiene. Akribe Forlag, Oslo, 2002.

8.      Gould CV, Umscheid CA, Agarwal RK, Kuntz G, Pegues DA, Healthcare Infection Control Practices advisory Committee (HICPAC). Guideline for prevention of catheter-associated urinary tract infections 2009. HICPAC, 2009

9.      Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD et al. Diagnosis, prevention, and treatment of catheter-associated urinary tract infection in adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2010;50(5):625-663.

10. Lo E, Nicolle L, Classen D et al. Strategies to prevent catheter-associated urinary tract infections in acute care hospitals. Infect Control Hosp Epidemiol 2008;29 Suppl 1:S41-S50.

11. NSF`s faglige sammenslutning av sykepleiere i urologi (FSU). Kateterisering – Bruk av intermitterende kateterisering – Nasjonale retningslinjer for helsepersonell (PDF). Norsk sykepleierforbund 2005.

12. Smittevern 20. "Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner", Nasjonal Veileder 2013.

13. Tenke P, Kovacs B, Bjerklund Johansen TE, Matsumoto T, Tambyah PA, Naber KG. European and Asian guidelines on management and prevention of catheter-associated urinary tract infections. Int J Antimicrob Agents 2008;31 Suppl 1:S68-S78. 

14. Vapnek JM; Maynard FM; Kim J: A prospektive randomized trial of the Lofric hydrophilic coated catheter versus conventional plastic catheter for clean intermittent catheterization. J Urol 2003; 169: 994-8