Bruk av inkontinenshjelpemidler v. 2.5

Hensikt

Bruk av bleie og/eller uridom som inkontinenshjelpemiddel utføres på en slik måte at pasientene unngår infeksjon, dermatitt/utslett og ubehag.

Omfang

Alle pasienter som bruker bleie og/eller uridom som inkontinenshjelpemiddel.

Grunnlagsinformasjon

Bleie er det mest brukte eksterne inkontinenshjelpemidlet. Kriterier for skifting av bleier er svært ulike.

Bleier skal være av et materiale som holder fukt borte fra huden. Skiftefrekvens vil være individuell og bero på graden av urininkontinens og væskemengde. Bleien skal skiftes så hyppig at huden ikke er fuktig over lengre tid mellom hvert bleieskift. Det er i tillegg viktig å smøre pasientens hud med en krem som beskytter mot fukt/urin.

Urin er et godt vekstmedium for bakterier, og urinens ulike stoffer kan irritere hud og slimhinner og gi dermatitt og infeksjoner. Fuktighet, kroppsvarme og urin som organisk vekstmedium, gjør at en bleie kan forårsake urinveisinfeksjon.  Urinrester bør fjernes med vann og mild såpe ved hvert bleieskift. Huden bør få lufttørke etter vask.

Penishuden hos pasienter som bruker uridom > 24 timer er vanligvis kolonisert med de samme patogene bakterier som en ser i området rundt urinrørsåpningen. Dersom pasienten som supplement til uridom, også har intermitterende kateterisering, vil bakterier fra penis svært lett kunne transportert til blæren dersom huden ikke vaskes tilstrekkelig.

Vaskekrem fjerner ikke urinrester og anbefales ikke.

Arbeidsbeskrivelse

Ansvar

Alt personell som har ansvar for stell av pasienter med urininkontinens

Handling

Bruk av bleier

Ved behov for bleie, skift denne 4 - 6 ganger jevnt fordelt i løpet av døgnet. Sørg for at pasienten får mest mulig nattero. I perioden kl. 24 til kl. 06; skift bleien hvis den kjennes våt.

 

 

Utstyr til bleieskift:

  • Hansker og beskyttelsesfrakk
  • Vaskeutstyr (vann, ren klut, håndkle, mild såpe, evt. hudkrem)
  • Bleie og evt. truse

Fremgangsmåte ved bleieskift

Forklar pasienten hva som skal skje.

  • Håndhygiene
  • Ta på beskyttelsesfrakk og rene hansker
  • Observer huden i genitalområdet for eventuelle sår, irritert hud eller allergi
  • God intimhygiene med vann og eventuelt såpe ved hvert bleieskift
  • Smør evt. pasientens hud med krem som beskytter mot fukt og urin. Gammel krem må alltid vaskes bort med såpe og vann, før ny krem smøres på.

Bruk av uridom

Unngå å bruke uridom dersom det anvendes intermitterende kateterisering (IK).
Uridom er et godt alternativ til kateterisering for menn som ikke har obstruksjon i urinveiene og som ikke har mye resturin. Bruk av uridom utgjør en mindre infeksjonsrisiko enn KAD/SIK. Ved bruk av uridom kan det lett oppstå hudirritasjon. Det er derfor viktig med god intimhygiene, og hyppig kontroll av tegn på hudskade som følge av uridomet



Utstyr

  • Hansker og beskyttelsesfrakk
  • Vaskeutstyr (vann, ren klut, håndkle, eventuelt såpe)
  • Uridom
  • Eventuelt selvklebende strips eller skumbånd
  • Urinoppsamlingspose med oppheng til seng, eller strømpe som posen kan henge i på pasientens ben
  • Eventuelt truse  

  

Før bruk av uridom informeres pasienten om indikasjon, fremgangsmåte og daglig håndtering.

Fremgangsmåte ved uridom:

  • Håndhygiene
  • Ta på beskyttelsesfrakk og rene hansker
  • God intimhygiene. Bruk evt. såpe for å fjerne lim eller salverester.
  • Eventuelt hår på penisrot klippes bort
  • Huden må være helt tørr før uridomet settes på
  • Hudkrem eller salve skal ikke brukes, det kan gjøre at uridomet løsner
  • Sørg for at forhuden ikke dras tilbake når uridomet settes på
  • Uridom som ikke har klebeflate: Selvklebende strips festes rundt penis før uridomet tres på. Eventuelt legges skumbånd utenpå rundt uridomets nederste del
  • Uridomet kobles til urinoppsamlingspose som festes på pasientens legg eller henges på sengen. Sørg for at posen alltid er under blærenivå. Unngå knekk eller drag på urinslangen.
  • Tøm posen regelmessig slik at den ikke blir overfylt slik at det blir lekkasje eller «drag» i posen
  • Observer regelmessig med tanke på stase, eller hudreaksjon som rødhet eller sår

 

Referanser

  • Forebyggelse af urinvejsinfektion i forbindelse med urinvejsdrænage og inkontinenshjælpemidler (ssi.dk)
  • Nasjonal veileder. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner - FHI
  • Grunnleggende om urinveisinfeksjoner - FHI
  • Statens seruminstitutt. Nationale infektionshygiejniske retningslinjer. Forebyggelse av urinvejsinfektioner i forbindelse med urinvejsdrenage og inkontinenshjælpemidler. 2015.
  • Burman LG. Vårdrelaterade urinvägsinfektioner. In: Socialstyrelsen, editor. Att forebygga vardrelaterade infektioner. Ett kunskapsunderlag. Lindesberg: Socialstyrelsen; 2006:122-138
  • Tenke P, Kovacs B, Bjerklund Johansen TE, Matsumoto T, Tambyah PA, Naber KG. European and Asian guidelines on management and prevention of catheter-associated urinary tract infections. Int J Antimicrob Agents 2008;31 Suppl 1:S68-S78.
  • Denise Nix and Vicki Haugen.”Prevention and Management of
  • Incontinence-Associated Dermatitis”. Drugs Aging 2010; 27 (6): 491-496).

  • J Zimakoff.Ph.D., B.Pontoppidan RN, S.O.Larsen M Sc.and D.J. SticlerM.A.,D.Phi.l " The manangement of External Drainage System in Danish Hospitals, and Nursing Homes and Home Care"
  • "Sykepleiersken " 38/95 " Begrænsning af urinvejsinfeksjoner".
  • Retningslinjer for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Oslo, Statens institutt for folkehelse, 1996