Hensikt
Kvalitetskrav:
Møte foreldre / pårørende som har mistet et barn ved plutselig uventet dødsfall – og sikre at de får likeverdig oppfølging/informasjon.
.
Formål:
- Kortsiktig: Hjelpe og støtte pårørende i den akutte fasen etter å ha mistet et barn i krybbedød/plutselig uventet dødsfall.
- Langsiktig: Hjelpe pårørende i gang med å styrke evnen til å klare de daglige aktiviteter i samfunnet etter å ha mistet et barn i krybbedød/plutselig uventet dødsfall.
Omfang:
Mottakelse av barnet.
Mottakelse av foreldre / pårørende.
Oppfølging av disse.
Medarbeidersamtaler.
Ansvar:
Sykepleiere og leger ved Barne- og ungdomsposten, Sykehuset Levanger og Akuttmottaket, Sykehuset Levanger har ansvar for mottak og oppfølging ved uventet barnedød i norddelen av Trøndelag.
AMK følger egen prosedyre: AMK - Krybbedød
Akuttmottaket ved Sykehuset Namsos følger egen prosedyre nr. 14352, SN- Mottak og oppfølging ved uventet barnedød
Grunnlagsinformasjon
I prosedyren benevnes foreldre / foresatte som "foreldre". Når "pårørende" brukes menes foreldre, søsken og evt. andre pårørende.
.
Arbeidsbeskrivelse
Ansvar
Barnelege:
- Har ansvaret for undersøkelsen av barnet. Dette utføres i Akuttmottak (Levanger).
- Obduksjon begjæres av politiet. Barnelegen avtaler dette.
- Samtale, informasjon og oppfølging av foreldre / pårørende. Barnelege skal vurdere behov for henvisning til psyk. avdeling for oppfølging av foreldre. Dokumentere i barnets journal at denne vurderingen er gjort.
- Ansvar for sykmelding av begge foreldre.
- Orientere foreldrene om frivillig dødsstedsundersøkelse, og innhente samtykkeerklæring.
Sykepleier i Akuttmottak:
- Ved uventet barnedød/krybbedød: Gi omgående beskjed til barne- og ungdomsposten om navn, fødselsdato og hvem som følger barnet.
- om foreldrene kommer sammen med barnet
- og hvor lang tid det tar før de er i avdelingen.
- Barnet innskrives som pasient i BarnS01, og det opptas vanlig journal.
- Tilrettelegger, og assisterer barnelege ved undersøkelser av barnet.
- Har ansvar for barnet til alle undersøkelser er gjennomført.
- Ansvarlig sykepleier fra akuttmottak skal gis mulighet til å være med personalet fra barne- og ungdomsposten i videre ivaretakelse av foreldre / pårørende.
Sykepleier ved Barne- og ungdomsposten:
- Forbereder og tilrettelegger for mottak av barnet og foreldrene.
- Samme sykepleier har ansvar for videre oppfølging. Bruk ”Krybbedødspermen” – finnes på samtalerom på Kuvøseenheten.
- Seksjonsleder i Barne- og ungdomsposten har ansvar for at ”Til de etterlatte”-konvolutten og nødvendige brosjyrer finnes i avdelingen, og at innholdet i "Krybbedødspermen" er oppdatert i forhold til det som ligger på nettet.
Utstyr
Mottagelsen:
- Temperaturmål
- Cardialpunksjon: 5 ml sprøyte, fullblodsglass
- Spinalpunksjon: Glass med merkelapper
- Pinner og glass til bact.us.-prøver
- Klær til barnet
- Seng til barnet.
- Navnebånd
Rom i Barne- og ungdomsposten
- Gjør klart to rom, et til barnet og et til foreldrene. Bruk pasientrom og evt. et kontor.
- Foreldrenes rom bør helst ikke ligge ved dagligstua eller i korridoren på Barne- og ungdomsposten. Bruk helst rom i gyn.korridor, eller bruk 255.
- God temperatur i rommet!
- Dempet belysning, evt. levende lys
- Husk "opptatt"-lapp på døra (finnes i "Krybbedødspermen")
Utstyr til rommet
- Div. utstyr finnes i dåpsbordet på lager i gangen på fødeavd.
- Duk
- Blomster
- Drikke; kaffe, te, saft
- Fotoapparat
- Trådløs telefon lett tilgjengelig
- ”Til de etterlatte”-konvolutt skal finnes i Krybbedødspermen i hylla på kontoret på Kuvøseenheten (fås ellers hos sykehuspresten, tlf. 8360).
- Andre brosjyrer etter behov. Eksempler på aktuelle brosjyrer ligger bakerst i krybbedødpermen. Brosjyrene skal finnes i bokhylla på Kuvøseenheten.
- Navnebånd
Arbeidets gang
Forberedelser:
- To sykepleiere må være tilgjengelig – en med hovedansvar for mottak og oppfølging, og en som kan assistere, hente/bringe, evt. være med som støtte i situasjonen.
- Sykepleieren forbereder seg mentalt på mottak av barnet og foreldrene. Dette gjøres best ved å gjennomgå prosedyren og ”Krybbedødspermen”, samle tankene og finne fram utstyr osv.
- Den som skal ta imot barnet bør ikke kjenne familien privat.
- Gjør klart egnet rom.
- ”Til de etterlatte”-konvolutten skal finnes i Krybbedødspermen i hylla på kontoret på Kuvøseenheten. Sykepleieren må gjøre seg kjent med innholdet.
- Aktuelle brosjyrer: ”Ved et lite barns død”, ”Kjære besteforeldre”, ”Sorg hos barn. Søskens behov” osv.
- Tenke gjennom møtet med foreldrene.
- Sykepleieren møter foreldrene i Akuttmottak.
- Barnelege og en sykepleier fra Akuttmottak foretar faste prøver og undersøkelser av barnet før det kommer til Barne- og ungdomsposten.
Prøver og undersøkelser av barnet
Norsk Barnelegeforening, Akuttveileder i pediatri, kapittel 1.4. Plutselig uventet død inkl. krybbedød.
- Rtg. totalskjelett
- Spinalvæske: bakt/virus
- Blod til blodkultur samt CRP
- Nasofarynksaspirat til påvisning av bakt. inkl. pertussis, samt relevante virus.
- Urinprøve til dyrkning (suprapubisk) (NB De fleste krybbedødsofre har tom urinblære).
Klinisk undersøkelse
Se Norsk Barnelegeforening, Akuttveileder i pediatri, kapittel 1.4. Plutselig uventet død inkl. krybbedød.
- Rektaltemperatur
- Ytre tegn på sykelige forandringer, evt. skader?
- Observasjoner – hudfarge, sår, petekkier, hematomer, merker. Dødsflekker, stivhet.
- Dokumenter alle sprøytestikk etc. foretatt ved prøvetaking.
- Beskriv alle detaljer. Evt. fotografèr.
Journalopptak
Ved innleggelse i Barne- og ungdomsposten skal det tas journal som er bygget opp på samme måte som om barnet var i live! La foreldrene snakke fritt. Det er en del av behandlingen.
- Familieanamnese (spør spesielt om tilfeller av plutselig død og epilepsi), svangerskaps-anamnese og fødselsanamnese.
- Forhold i nyfødtperioden, vekst og utvikling.
- Apneer/pustestoppanfall? Andre anfall? Feberkramper?
- Søsken: barnehage, allergi, astma etc.
- Aktuelt: infeksjoner f.eks. ØLI før det inntrufne. Feber? Oppkast/diaré
- Liggestilling, seng, alene, sammen med voksen, sengetøyets type og plassering, posisjon i forhold til vindu, varmekilde etc.
- Svettet barnet mye? «Gulpeunge»? Spesielt rolig baby/barn?
- Ernæring. Siste måltid i forhold til antatt dødstidspunkt.
- Røyking under svangerskap og spedbarnsperiode
NB! Journalen skal/kan suppleres ved senere samtaler! F.eks. er noen i familien blitt syk i ettertid? Andre relevante opplysninger som dukker opp etter at det første sjokket har lagt seg.
Ivaretakelse av foreldre og søsken.
- La foreldre / pårørende fortelle om hendelsen, hvordan det var å finne barnet osv. Bruk god tid.
- Barnelege snakker med foreldrene. Bruk litt tid før det informeres om at politiet er underrettet etter norsk lov, og at det vil bli gjort en rettsmedisinsk obduksjon. Det er nødvendig at sykepleieren er med for evt. spørsmål etterpå. Barnelege skal vurdere behov for henvisning til psyk. avdeling for oppfølging av foreldre. Dokumentere i barnets journal at denne vurderingen er gjort. (Vurderes også underveis i forløpet).
- Kriseteam i hjemkommunen, og evt. helsesøster, skal alltid kontaktes. Legevakta i aktuell kommune kan kontaktes for telefonnr. til kriseteam.
- Gi foreldrene tilbud om samtale med sykehusprest/sykehusdiakon og fortell om deres erfaring med krise- og sorgarbeid.
- Tilrettelegg så foreldrene får kontakt med pårørende/venner på telefon.
- Vær oppmerksom på at vi kan motta barn som tilhører en annen religion og kultur, som har egne ritualer. Sykehuspresten har informasjon om dette. (Noe informasjon finnes i krybbedødspermen på samtalerommet). Representanter for det aktuelle trossamfunn kan evt. kontaktes av oss.
- Dersom foreldrene ønsker det, kan sykepleier være med på samtalen med sykehuspresten/-diakonen.
- Oppfordre foreldrene til å ta på barnet, og holde det. Om de ønsker en stille stund med barnet alene, bør de få anledning til det.
- Ta bilder av barnet, som foreldrene får mulighet til å ta med seg. Hvis de ikke ønsker bildene med det samme, legges de i journalen. Foreldrene kan få dem senere hvis de ønsker det. Evt. fotavtrykk.
- Foreldrene oppfordres også til selv å ta bilder, for å ha minner om det som har hendt.
- Gi foreldrene ”Til de etterlatte”-konvolutten – og gå gjennom den.
- Søsken bør uansett alder, få mulighet til å bli inkludert og være sammen med foreldrene. Vær direkte og ærlig i informasjonen om hva som har skjedd. Ikke omskriv døden til at den døde sover, er gått bort eller lignende. Lytt til barnet og tilpass forklaringene til barnets utviklingstrinn. La søsken delta aktivt i alle ritualer.
Laktasjonshemming:
Mødre som ammer må få tilbud om hjelp til laktasjonshemming. Ikke-medikamentell laktasjonshemming er en fordel pga mulige alvorlige bivirkninger ved medikamentet som brukes. Ikke-medikamentell laktasjonshemming skjer ved håndmelking og oppbinding av brystene - se prosedyren FødeBarsel, Laktasjonshemming.
. Ved ikke medikamentell laktasjonshemming er det viktig med god oppfølging og veiledning. Ammeveileder på barsel kan kontaktes ved behov.
Obduksjon:
- Det bør vises mest mulig fleksibilitet ut fra foreldrenes ønsker for når barnet skal sendes til obduksjon. Vanligvis skjer dette dagen etter dødsfallet. Barnet er tilbake etter et par dager, og det kan da legges tilrette for visning i kapellet.
- Fortell foreldrene hva som skjer når barnet kommer tilbake fra obduksjon.
- Barnet skal ikke stelles, og klærne bør ikke tas av før obduksjonen. Evt. medisinsk engangsutstyr skal heller ikke fjernes.
- Tøy som evt. er tatt av pakkes inn og sendes med.
- Barnet skal ha på bleie.
- Sett på navnebånd.
- Barnet pakkes inn i et hvitt laken med navnelapp utenpå.
Klær til stell og nedlegging i kiste:
- Informer foreldrene om at barnet kan ha på egne klær i kisten - eller klær som følger kisten. Avtal om foreldrene selv sammen med sykepleier, skal kle på barnet og legge det i kisten etter obduksjonen.
Etter obduksjonen:
Den muntlige obduksjonsrapporten foreligger etter 1-3 dager.
Barnelegen går gjennom den sammen med foreldrene – sykepleier er tilstede.
Sykepleier tar kontakt med portør for å klargjøre for visning.
.
Fortell foreldrene / pårørende om barnet:
- Hvordan det ser ut
- Sår, plaster, bandasje osv.
- Hudfarge, evt. merker
- Hudtemperatur
- Merkelapper
- Klær, bleie
- Om barnet ligger i kiste, og hvordan kisten ser ut
Beskriv visningsrommet:
- bord, stoler
- Hvor kisten står
- Lys, blomster osv.
- Temp. i rommet
Sykepleieren bør fortelle de pårørende hva som er ”lov” – for eksempel ta på, holde, snakke til barnet.
Foreldre og søsken kan selv stelle / kle på barnet i de klærne de ønsker, sykepleieren hjelper og støtter dem.
Evt. smykke, leke, blomst, tegninger fra søsken kan legges med barnet.
La foreldrene få med seg barnets navnebånd, fotavtrykk, bilder og evt. en hårlokk hvis de ønsker det.
Det er anledning til å komme og se barnet og være hos det på sykehuset flere ganger også etter obduksjonen.
Foreldrene kan hente barnet i egen bil, og ha det hjemme fram til begravelsen. Eller kisten med barnet kan stå i bårehuset ved kirken.
|
Viktig å huske:
- Sykmelding av begge foreldrene.
- Foreldrene skal få muntlig og skriftlig informasjon om dødsstedsundersøkelse. Undersøkelsen er frivillig. Foreldrene må underskrive samtykkeerklæring.
- Barnet skal ikke stelles, og klærne bør ikke tas av før obduksjonen. Evt. medisinsk engangsutstyr skal heller ikke fjernes.
- Oppfordre foreldrene til å ta med slekt og venner ved visning av barnet. Erfaringer viser at de som har gjort dette opplever det positivt å ha noen å dele det tragiske med.
- Visningen kan foregå i Barne- og ungdomsposten eller i kapellet.
- Prest på hjemstedet eller representant for andre trossamfunn kontaktes av foreldrene eller av sykehuspresten.
- Helsesøster på hjemstedet kontaktes av Barne- og ungdomsposten.
- Oppfordre foreldrene til å gjøre mest mulig selv til begravelsen – og at den er åpen for alle – ikke foregår i stillhet.
- Barne- og ungdomsposten kan bestille kiste dersom foreldrene ønsker det. Ta kontakt med portør i sykehusets kapell. Evt. kontakte begravelsesbyrå på hjemstedet. (Hva det koster – se ”Til pårørende”-konvolutten.)
- La foreldrene få informasjon om ”Landsforeningen uventet barnedød” og/eller foreningen ”Vi som har et barn for lite”, og kontaktpersonens navn og tlf. nr.
- Ordne overnatting dersom det er langt hjem. Anbefal at det er noen hjemme når foreldrene kommer tilbake.
- Informer de som er hjemme om at foreldrene selv må få rydde bort ting som tilhører barnet.
- Foreldrene må ikke forlate Barne- og ungdomsposten før ny samtale med barnelege/sykepleier er avtalt.
- Foreldrene må oppfordres til å ta kontakt med kontaktsykepleier via Barne- og ungdomsposten dersom de har noe å spørre om.
- Når foreldrene har dratt hjem tar vi kontakt med portør, som henter barnet til kjølerommet.
|
Oppfølging:
- Neste planlagte samtale med barnelege og sykepleier blir når den endelige obduksjonsrapporten foreligger.
- Foreldrene må få tilbud om oftere oppfølging/samtaler etter behov, også med sykehuspresten. Se dokument nr 20423, Ettersamtale. Planlegging og gjennomføring av ettersamtaler etter barns og ungdoms dødsfall.
| |
Barn, Ettersamtale. Planlegging og gjennomføring av ettersamtaler etter barns og ungdoms dødsfall. (Ikke tilgjengelig) |
- Avklar ansvar med primærhelsetjenesten (helsesøster/kriseteam). Det er svært viktig at foreldre / pårørende sikres oppfølging i hjemkommunen.
- Kontaktsykepleieren kan gjøre mye ved å delta i begravelsen, og for eksempel ringe foreldrene på 1-årsdagen, eller andre merkedager.
Medarbeidersamtale:
Samtale mellom kontaktlege, kontaktsykepleier, evt. andre ved behov. Seksjonsleder ved Barne- og ungdomsposten har ansvar for å planlegge og innkalle til denne samtalen.
.
Referanser:
- Krybbedødspermen
- Landsforeningen uventet barnedød
- Norsk barnelegeforening, Akuttveileder i pediatri, kapittel 1.4. Plutselig uventet død inkl. krybbedød.
·
|
Søkeord: Krybbedød, spedbarnsdød, spebarnsdød
|