Hensikt
Sikre adekvat, oppdatert behandling og støtte til kvinner som ikke skal amme eller skal slutte å amme. I størst mulig grad unngå bruk av medikamenter for laktasjonshemming.
Grunnlagsinformasjon
Behandling for å stoppe melkeproduksjonen er aktuelt for noen få kvinner. Etter dødfødsel eller hvis kvinnen ikke skal amme av annen årsak kan laktasjonshemming være indisert. Etter omfattende ammeproblemer uten noen god løsning kan det også være aktuelt å stoppe melkeproduksjonen senere i ammeperioden. Laktasjonshemming bør ikke forsøkes mens kvinnen behandles for en akutt mastitt, da behandlingen for dette nettopp er å tømme brystet.
Det er viktig at behandling som gir laktasjonshemming gis på riktig indikasjon og at kvinnen tar beslutningen om å stoppe melkeproduksjonen på godt informert grunnlag.
Fysiologi
∙ Oppfylling av melk starter vanligvis 48-72 timer etter fødsel
∙ Dersom ingen stimulering tar det vanligvis 1-2 døgn før fylling opphører
∙ Utskillelse stopper etter ca 4 dager, unntaksvis etter 7 dager
∙ Maksimalt ubehag dag 2-7, men for de fleste kun 1 døgn
Førstevalg for laktasjonshemming er ikke medikamentell behandling, men medikamenter kan benyttes hvis vi ikke kommer i mål ved hjelp av oppbinding av brystene.
Laktasjonshemming: Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA)
Laktasjonshemming uten legemiddel:
Unngå å legge barnet til brystet.
Brystene tømmes ved hjelp av håndmelking, eller pumping hvis det er etablert melkeproduksjon før de bindes opp.
Oppbinding av brystene:
∙ Man kan bruke en stram BH eller binde et stoff litt stramt rundt brystet. Elastiske bind fungerer bra og kan strammes lett. Det må ikke være så stramt at det gir kvinnen smerter eller nedsatt respirasjon.
∙ Legg gjerne en rull av et tøystykke mellom brystene slik at de ikke klemmes sammen hvis linningen legges kun rundt brystene/overkroppen. Et annet alternativ er å legge oppbindingen i kryss over skuldrene, men dette kan bli ubehagelig rundt hals/nakke.
∙ Man kan gi lett smertelindring med ibuprofen og/eller paracetamol ved behov.
∙ Et slikt ekstra «trykk» mot brystene vil resultere i tilbakegang av melkeproduksjonen. Skulle kvinne ombestemme seg er det mulig å stoppe behandlingen umiddelbart og effekten vil gradvis reverseres hvis barnet får die.
Laktasjonshemming med legemiddel:
Bruk av legemiddel for laktasjonshemming er en beslutning som i stor grad vil vanskeliggjøre senere amming av dette barnet. Derfor bør kvinnens beslutning om medikamentell laktasjonshemming være veloverveid etter at hun har fått god informasjon.
Cabergolin (Dostinex®): Cabergolin gir laktasjonshemming ved at prolaktinsekresjonen fra hypofysen hemmes direkte. Medikamentet har en halveringstid på ca. 3 dager. Dersom kvinnen angrer på beslutningen krever det omfattende arbeid med pumping i to uker eller mer før hun igjen vil kunne få i gang melkeproduksjon. Det er derfor svært viktig at indikasjonen for bruk av dette medikamentet er godt overveid og at kvinnen er innforstått med dette.
Kontraindikasjoner: Kjent psykose i anamnesen, risiko for post partum psykose, svangerskapsindusert hypertensjon, f.eks. preeklampsi eller post-partum hypertensjon, alvorlig leverinsuffisiens, tidligere pulmonal, perikardial og retroperitoneal fibrotisk lidelse, alvorlig hjerte- og karsykdom eller pågående mastitt.
Dosering: Dostinex® 1 mg (2 tabletter av 0,5 mg) gis første døgn postpartum som en enkeltdose.
Ved behov for medikamentell laktasjonshemming senere i ammeforløpet gis 0,25 mg cabergolin (1/2 tablett) hver 12. time i 2 døgn. Totalt 1mg
Bromokriptin (Parlodel®) er kontraindisert og skal ikke brukes. (pga risiko for alvorlige vaskulære bivirkninger som har resultert i dødsfall brukt ved laktasjonshemming.
Laktasjonshemming senere i ammeforløpet:
Senere i ammeperioden kan man trappe ammingen ned og bare melke ut litt for å lette på trykket slik at det ikke oppstår tilstoppede melkeganger og inflammatorisk mastitt.
Dersom det er indikasjon for medikamentell laktasjonshemming, doseres cabergolin som anført over (0.25mg hver 12. time x 4). Unngå å legge barnet til brystet, men ved behov reduser trykket ved f.eks. håndmelking. Man kjenner ikke til overgangen av cabergolin til morsmelk. Med stort melkevolum og indikasjon laktasjonshemming, skal barnet ikke ha denne melken.
Kvinner med pågående mastitt skal ikke behandles med cabergolin.
Referanse:
2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Helsedirektoratet. Oslo, Helsedirektoratet.
Nasjonal kompetansetjeneste for amming
https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/Laktasjonsavslutning-_mai%202017.pdf