MRSA Meticillinresistente staphylococcus aureus v. 3.4


PORTAL

MRSA PORTAL (Ikke tilgjengelig)

Hensikt og omfang

Hindre at MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) etableres og spres i sykehusmiljø, eller til andre helseinstitusjoner. Hindre spredning mellom pasienter og mellom pasienter og ansatte. Denne prosedyren omfatter både pasienter som skal til poliklinisk konsultasjon eller legges inn. Prosedyren gjelder for alle ansatte, studenter og andre som arbeider ved sykehusene i Helse- Nord Trøndelag.

Ansvar

Alle ansatte som har ansvar for pasienter ved innleggelse, pleie og behandling og ledelsen som ansetter nye arbeidstakere ved sykehusene i Helse-Nord Trøndelag.

Arbeidsbeskrivelse

Kartlegging og indikasjon for MRSA -screening

 

Poliklinikk/
serviceavdeling

Spørreskjema skal sendes ut sammen med innkallingsbrev.

Ved behov for MRSA-screening skal pasienten kontakte fastlege for prøvetaking og ha prøvesvaret klart før konsultasjonen.

 

Innleggelse i sykehus

Indikasjoner for screening/ testing vurderes i akuttmottak (se tabell under)

 

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere/LIS/
studenter

Ved tilsetting av nye arbeidstakere/LIS/studenter skal det kartlegges om de har blitt eksponert for MRSA og eventuelt ta MRSA- screening. HR-avdelingen har ansvar for at alle fyller ut «smittevernskjema- forhåndsundersøkelse av arbeidstakere/studenter». Skjema arkiveres hos HR-avdelingen. Ved behov for MRSA-screening skal prøvesvar foreligge
før vedkommende kan starte i arbeid.
Prøvetaking utføres fortrinnsvis hos egen fastlege. Unntaksvis, kan ansettelsessted og den enkelte avtale at prøvetaking skjer der.

 

 

Indikasjoner for MRSA screening:

 

Hurtigveileder for MRSA screening

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Veileder for MRSA Screening:

          Har hatt MRSA tidligere

  • alle som har fått påvist MRSA siste 12 måneder, uavhengig av negative kontrollprøver
  • alle som har fått påvist MRSA siste 12 måneder, uavhengig av negative kontrollprøver
  • alle som har fått påvist MRSA for mer enn 12 måneder siden, og som ikke senere har hatt tre negative kontrollprøver

B            Har hatt nær kontakt med MRSA positive siste 12 måneder 

·         har bodd i samme husstand som person med påvist MRSA

 

·         har hatt nærkontakt med MRSA positiv person uten å bruke beskyttelsesutstyr

 

·         har vært pasient eller arbeidet i en helsetjeneste der det pågikk et MRSA-utbrudd

C        Har vært i kontakt med helsevesen, barnehjem eller flyktningleir i utlandet    
               utenom Norden

  • vært innlagt i helseinstitusjon > 6 timer
  • fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste2
  • arbeidet som helsearbeider3
  • oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir
  • gjennomgått omfattende tannbehandling:

o spesielt hvis formålet med reisen er tannbehandling  

o tilfeldig behandling som har innbefattet kirurgiske inngrep, for eksempel rotfylling og tanntrekking hvor det oppstår blødninger i munnhulen

I tillegg tas MRSA-prøve av alle som har kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon, kroniske hudlidelser eller innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner, og som i løpet av siste 12 måneder har:

oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden

 

        Forklaring til kriteriene:

1 Med nær kontakt menes kontakt som gir begrunnet mistanke om smitte, eksempelvis:

• hatt hudkontakt med kjent MRSA-positiv og en eller begge hadde sår

• flere ganger hatt hudkontakt med kjent MRSA-positiv (selv om begge har hel hud)

• arbeidet med en kjent MRSA-positiv pasient som ikke isoleres (for eksempel i sykehjem eller i hjemmesykepleien)

• arbeidet i eller vært pasient i en helsetjeneste der det pågikk et MRSA-utbrudd

 

2 Med omfattende undersøkelse eller behandling menes:

• at undersøkelsen/behandlingen varte i over 6 timer

• at fremmedlegemer har blitt ført gjennom hud eller slimhinner, eller lagt inn gjennom kroppsåpninger, eksempelvis kirurgiske inngrep dialyse, innleggelse av venekateter, urinkateter, dren, tube og lignende.

 • sårbehandling, eksempelvis suturer eller stell av større sår.

 

3 Med arbeidet som helsearbeider menes alt pasientrettet arbeid i og utenfor helseinstitusjoner, for eksempel som primærlege, i hjemmetjenesten, i sykehjem eller sykehus, i bistands- eller nødhjelpsarbeid.

 

4 Flere miljøer enn de nevnte kan ha økt forekomst av MRSA. MRSA-prøve tas dersom det fremkommer opplysninger om at pasienten har oppholdt seg i et miljø der det er økt risiko for å bli smittet med MRSA (som for eksempel rehabiliteringsinstitusjoner og asylmottak). Ny kunnskap kan føre til endringer i hvilke miljøer som nevnes spesifikt i dette kulepunktet.

 

D          Noen eksempler på hva som ikke regnes som aktuelle kriterier og dermed ikke screenes:

·         pårørende til pasienter innlagt med mistenkt eller påvist MRSA.

 

·         Piercing og tatovering, siden de utføres på steder som ikke regnes som helsetjenestetilbud.

 

·         Tannbehandling i form av røntgenbilder, bedøvelse eller innsetting av fylling uten blødning i munnhule.

 

·         opphold i utenlandsk helseinstitusjon< 6 timer og der det ikke var invasive prosedyrer. Blodprøvetaking, subkutan eller intramuskulære injeksjoner regnes i denne sammenheng ikke som invasive prosedyrer.

 

·         Oppholdt seg på utenlansk helseinstitusjon som pårørende.

 

·         Besøk på utenlansk helseinstitusjon uten nærkontakt med pasienter (møter, seminarer, befaringer ol.)

 

 

Mottak av pasienter

Mottak av pasienter med mistenkt MRSA-bærerskap i sykehus

  • Ved mistanke om MRSA tas hurtigtest MRSA. (prøvesvar foreligger etter ca. 1 time)
  • Pasienten legges på dråpesmitteisolat inntil prøvesvar foreligger. Ved negativt svar kan isolasjon oppheves av lege.
  • Besøkende/pårørende bruker samme beskyttelsesutstyr som personalet.

 

Mottak av pasienter med påvist MRSA-bærerskap i sykehus

  • Ved bekreftet MRSA bærerskap eller infeksjon skal pasienten legges på dråpesmitteisolat så lenge pasienten er innlagt i sykehus.
  • Besøkende/pårørende bruker samme beskyttelsesutstyr som personalet.

 

Fremgangsmåte ved prøvetaking/screening MRSA
(pasient og ansatte)

 

Arbeidsbeskrivelse

Arbeidsutførelse

Ansvar

 

 

Pasienter

Ansatte         

 

 

REKVIRERING AV MRSA SCREENING

 

 

Prøver rekvireres i RoS på rekvirerende/behandlende lege.

Papirrekvisisjon skrives ut.

Se egen knapp for rekvisisjoner i portalen eller gå til «relatert» i prosedyren. Rekvirentkodene som benyttes:
«SMITTN» Namsos og
«SMITTL»  Levanger

(dette står på rekvisisjonene)

Rekvirent

SCREENINGTIDSPUNKT

Screening etter direkte kontakt med MRSA positive pasienter/ansatte skal ikke gjøres før tidligst 1-2 døgn etter siste kontakt. Dette fordi en kortvarig kolonisering i nesen ofte forsvinner av seg selv i løpet av 1-2 døgn, og ikke utgjør noen reel smittefare.

 

FREMGANGSMÅTE VED PRØVETAKING

 (og kontrollprøver etter sanering)

 

 

 

 

ESwab®: Frequently Asked Questions | COPAN Diagnostics Inc.

 

 

 

 

 

 

 

 

Benytt prøvepinne: Copan e-swab (hvit kork) med væskebasert transportmedium. (se bilde)

Merking: Alle prøver merkes med navn, fødselsnummer og lokalisasjon.

Neseprøve: Samme pensel brukes i begge nesebor.
Før penselen ½- 1 cm innenfor neseboret og stryk penselen mot innsiden av nesevingen 3 ganger. Sett penselen direkte tilbake i røret uten at den berører ytterkanten av prøveglasset.

Halsprøve: Stryk penselen 3 ganger over tonsiller, bakre ganeseil og bakre svelgvegg. Sett penselen direkte tilbake i røret uten at den berører ytterkanten av prøveglasset.

Ved vanlig MRSA screening tas kun prøver fra nese og hals. Unntak: når pasienter overføres direkte fra sykehus i utlandet til sykehus i HNT skal det tas screening i nese, hals og perineum.

Ved positive funn vil det bli aktuelt å ta utvidet prøver av pasienter og følgende tas:

Åpne sår, ferske arr, aktive hudlidelser/utslett: Sår rengjøres grundig før prøven tas. Fjern puss og skorper med sterilt saltvann. Bruk 1 pensel per lokalisasjon. Stryk penselen mot bunnen/senter av såret/lesjonen og langs sårkantene. Sett penselen direkte tilbake i røret uten at den berører ytterkanten av prøveglasset.

Perineum: Egen pensel brukes og strykes 3 ganger over perineum. Sett penselen direkte tilbake i røret uten at den berører ytterkanten av prøveglasset.

Innstikksteder for fremmedlegemer: Pensel strykes 3 ganger over innstikksted. Sett penselen direkte tilbake i røret uten at den berører ytterkanten av prøveglasset.

Urinrørsåpning og urin: Prøvetas dersom pasienten har permanent urinveiskateter.

 

HURTIGTEST MRSA

Hurtigtesting MRSA benyttes kun til pasienter og da fortrinnsvis pasienter som legges inn på sykehusene i HNT.
Det er kun prøver fra nese og hals som kjøres i hurtigtesten. (Det utføres dyrkning av alle innsendte prøver i tillegg).

Benyttes ikke til ansatte.

Unntak kan gjøres, men kun etter avtale med smittevern.

Rekvirentkode som benyttes:
SMITTN og SMITTL

Rekvirent

OPPFØLGING

AV PRØVESVAR

Prøvesvar følges opp av rekvirerende/behandlende lege.

Prøven følges opp av smittevernet i HNT.
Prøvesvar foreligger etter ca. 3-4 dager.

Positivt svar: svares alltid ut. Den ansatte blir kontaktet av smittevernet i HNT.

Negativt svar: svares ikke automatisk ut. Om man ikke hører noe innen 5 dager kan man anse prøven som negativ. Smittevern kan evt. kontaktes av den ansatte for å verifisere negativt svar.

Rekvirent
Behandlende lege

Smittevern

 

Uventet funn av MRSA til pasienter eller ansatte

Gjelder når det oppdages uventet funn av MRSA bærerskap/infeksjon slik at smitteoverføring allerede kan ha skjedd på grunn av manglende smitteverntiltak.            

Arbeidsbeskrivelse

Arbeidsutførelse

 

Ansvar

 

Pasient

Ansatt

 

 

VARSLINGSPLIKT

 

Mikrobiologisk laboratorium

 

 Laboratoriet som oppdager vekst av MRSA-bærerskap til pasient eller ansatt skal varsle rekvirerende lege, smittevernoverlege og smittevernrådgiver.

 

 

Mikrobiologisk laboratorium

VARSLINGSPLIKT

 

Rekvirerende lege og

Smittevernoverlege

 

 

 

 

 

Rekvirerende lege varsler:

Pasienten, samt å gi nødvendig informasjon om oppfølging videre. Arbeidet kan delegeres til annen lege.

 

Smittevernoverlege varsler:

 

Den ansatte, samt å gi nødvendig informasjon og veiledning om veien videre.
Den ansatte skal selv varsle sin nærmeste leder og ta kontakt med sin fastlege for å avtale oppfølging, sykmelding og sanering.

 

Rekvirerende lege
Smittevernoverlege

VARSLINGSPLIKT

 

Avdeling

 Har ansvar for å varsle berørte avdelinger, serviceavdelinger, mottak, ambulanse og andre helseinstitusjoner om smittefunn.

 

 

Avdelingsoverlege

Seksjonsleder

Avdelingsleder

Nærmeste leder

DOKUMENTASJON AV MRSA-FUNN

 

· Merk journal under kritisk informasjon med «påvist MRSA-bærerskap» og dato for siste påvisning.

· Skriv journalnotat om funn.

· Både infeksjon og bærerskap av MRSA er meldepliktig til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
Kopi skal også sendes til kommunelege/smittevernlege og fastlege i pasienten eller ansattes hjemkommune.

· Dokument «Melding og varsling av smittsomme sykdommer og utbrudd», ID 3012 - EQS

 

Rekvirerende lege
Smittevernoverlege

KARTLEGGING OG SMITTESPORING

Smitteoppsporing er aktuelt når MRSA oppdages uventet slik at smitteoverføring allerede kan ha skjedd på grunn av manglende smitteverntiltak.

Avdelingsledelsen avklarer hvilken leder som skal følge opp det videre arbeidet og kontakter smittevernrådgiver ved behov for bistand.

Avdelingen har ansvar for å rekvirere og ta prøvene. BHT kan evt. bistå med prøvetaking av ansatte.

 

1. Avklaring-hvem skal lede smitteoppsporingen.

2. Varsling til aktuelle avdelinger.

3. Informasjon pasient/ansatt, internt og planlegge videre arbeid.

4. Dokumenterer hvem som er varslet og hvem det skal tas prøve av. Dokumentasjon sendes i internpost til smittevernet ved det lokale sykehuset.

5. Avklare hvem det skal tas prøver av. OBS! Se Screeningstidspunkt.

6. Varsle mikrobiologisk laboratorium om omfanget av prøver som vil komme.

7. Smittevern følger opp prøvesvar og vurderer  videre tiltak.

FREMGANGSMÅTE VED SMITTEOPPSPORING:

Ring 1: Prøve tas av de som har hatt direkte kontakt med den MRSA-positive pasient/ansatt. Det betyr i første omgang pasienter på samme rom og personale som har undersøkt, behandlet eller pleiet pasienten.

 

Ring 2: Dersom noen i ring 1 er positive eller pasienter i seksjonen er spesielt infeksjonsmottakelige, eller mange i seksjonen kan ha blitt eksponert, tas prøve av alle som er innlagt eller arbeidet i seksjonen

 

Ring 3: Dersom pasienter eller personale som blir funnet MRSA-positive kan ha spredd smitte i andre seksjoner eller helsetjenester, tas det kontakt med de aktuelle tjenestestedene for videre smitteoppsporing.

 

 

Avdelingsoverlege

Seksjonsleder
Avdelingsleder
Nærmeste leder

 

 

PRØVETAKING

Prøve tas av nese, hals, perineum, sår, innstikksteder for fremmedlegemer og urinprøve ved permanent kateter.

(Se fremgangsmåte for prøvetaking).

Prøve tas av kun i nese og hals.

 

 

Personell som må ta MRSA-screening i forbindelse med smitteoppsporing kan fortsette sitt arbeid ved samme avdeling, men skal ikke arbeide ved andre avdelinger og institusjoner, inntil prøvesvar foreligger. Dette gjelder også studenter i praksis.

Personale som blir funnet MRSA-positive skal ikke ha arbeid med pasientkontakt i sykehuset.
(Se sykmelding/oppfølging).

 

 

Rekvirerende lege

Ansvarlig leder

Smittevern

SMITTEVERNETS ANSVAR

Har ansvar for å bistå avdelingene i håndteringen av uventa funn og oppfølging ved sekundærtilfeller etter MRSA screening.

Holde prosedyren oppdatert.

 

 

ANSATTES ANSVAR

Den enkelte har ansvar for at screening blir tatt og at rekvisisjon blir riktig utfylt, samt opplyse sin nærmeste leder om resultat av screening, evt andre arbeidssteder dersom det er relevant.

 

 

BEHANLING OG SANERING AV MRSA-INFEKSJON

Ved behandling av MRSA –infeksjoner følges de vanlige prinsipper for behandling av infeksjoner. Antibiotikabehandling er som regel ikke nødvendig ved overflatiske hud- og sårinfeksjoner. Ved kompliserte infeksjoner, for eksempel fremmedlegemeinfeksjoner, bør infeksjonsmedisiner og mikrobiolog konsulteres.

Det skal som hovedregel tilbys sanering og oppfølging av kontrollprøver hos fastlege, som også må følge opp husstandsmedlemmer/partnere til MRSA-positive.  

 

Behandlende lege

Sykmelding må gis under sanering og frem til tre negative prøvesvar med 1 ukes mellomrom foreligger.

 

SYKMELDING/OPPFØLGING ARBEIDSGIVER

 

 

Ansatte sykmeldes under sanering og frem til tre negative prøvesvar med 1 ukes mellomrom foreligger.

 

Arbeidsgiver/nærmeste leder skal i samråd med smittevernet i HNT, avgjøre når den ansatte kan gå tilbake arbeid.

Alle tilfeller av MRSA positive arbeidstakere vurderes individuelt, ut fra arbeidsoppgaver og risiko for smittespredning.

Nærmeste leder

Smittevern

 

Pasient med mistenkt/påvist MRSA i poliklinikk og andre serviceavdelinger (ambulansetjenester, ALM, ABD og psykiatriske avdelinger)

 

Arbeidsbeskrivelse

Arbeidsutførelse

 

Ansvar

HENVISNING TIL SERVICEAVDELING

Lege som henviser pasient til poliklinikk bør ta MRSA-prøve dersom pasienten fyller kriteriene om forhåndsundersøkelse for MRSA. Prøvesvar skal foreligge før pasienten møter på poliklinikken med mindre dette hindrer nødvendig undersøkelse og behandling. 

Henvisende lege

FOREBEREDELSE TIL UNDERSØKELSE/
BEHANDLING

 

 

Smitteverntiltak er nødvendig når pasienten har kjent MRSA, mistenkt MRSA eller når prøvesvar på MRSA ikke foreligger.

 

Se også prosedyre Isolering ved kontakt og dråpesmitte
 Isolering ved kontakt og dråpesmitte

 

Pasienten isoleres på dråpesmitteregime.

Undersøkelsesrommet forberedes ved at unødig utstyr som ikke skal benyttes, fjernes eller tildekkes med plast.

 

Heng opp dråpesmitteplakat og følg smitteregime steg for steg. (MRSA kan gi nesekolonisering ved innånding av små bakteriebærende partikler i luften, derfor anbefales utvidet bruk av munnbind).

 

Pasienten bør unngå opphold i venterom/fellesarealer, men møtes av personalet og følges direkte til undersøkelsesrom som er klargjort på forhånd. Det anbefales å legge timen til slutten på dagen.

 

Informer pasient og evt. ledsager/pårørende om forhåndsregler og hva som møter dem.

 

Beskyttelsesutstyr: Inne på undersøkelsesrommet bruker personalet kirurgisk munnbind, smittefrakk og hansker.

 

Avfall som er tilsølt med smitteførende materiale kastes som smitteavfall i autoklaverbar pose og eske.

 

Restavfall: Avfall som ikke er kontaminert av pasient/pasientsonen kan kastes som restavfall.


Stikkende/skjærende avfall kastes som risikoavfall i gul boks.

 

Tøy som har vært i direkte kontakt med pasienten eller kroppsvæsker legges i gul plastsekk. Plastsekken dekkes til med gul tøysekk før den bæres ut til urent lager.

Flergangsutstyr :varmedesinfiseres i bekkenspyler/instrumentvaskemasin. Ustyr som ikke kan varmedesinfiseres må desinfiseres med kjemisk desinfeksjon før det tas ut av rommet.

 

Rengjøring/desinfeksjon: Etter konsultasjonen vaskes synlige tilsølte berøringspunkter og flater med såpe og vann og desinfiseres med 70 % overflatedesinfeksjonssprit.
Det er ikke nødvendig med smittevask ved slike korte konsultasjoner med mindre rommet er svært tilsølt.

 

 

TILTAK I AMBULANSETJENESTEN

 

 

 

 

 

 

 

PASIENTE SOM TRANSPORTERES FRA MOTTAKSSENTER FOR
FLYKTNINGER/
ASYLSØKERE

Smitteverntiltak er nødvendig når pasienten har kjent MRSA, mistenkt MRSA eller når prøvesvar på MRSA ikke foreligger.

 

Helse Midt-Norge Prehospitale tjenester følger – FRAM: Bliksund GRiD (bliksundweb.no)

 

Se også prosedyre Isolering ved kontakt og dråpesmitte: Isolering ved kontakt og dråpesmitte

 

pasientene regnes som potensiell bærere av MRSA grunnet økt forekomst i disse sentrene. Dette gjelder alle pasienter som skal bringes i ambulanse fra mottakssenter/asylmottak til legevakt/sykehus.

 

TILTAK I PSYKIATRISKE AVDELINGER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Smitteverntiltak er nødvendig når pasienten har kjent MRSA, mistenkt MRSA eller når prøvesvar på MRSA ikke foreligger.

 

MRSA-positive pasienter på psykiatrisk avdeling plasseres i enerom, men behøver ikke isoleres. Pasienten kan oppholde seg i fellesrom på egen avdeling/enhet og utenfor institusjonen.

Før pasienten forlater rommet om morgenen anbefales at:

  • Pasienten har rene klær og eventuelt rene bandasjer og inkontinensmateriell.
  • Pasienten utfører håndhygiene.

 

Se også prosedyre Isolering ved kontakt og dråpesmitte:
 Isolering ved kontakt og dråpesmitte

 

Benytt dråpesmitteplakat og følg smitteregime på pasientens rom.

 

Informer pasient og evt. pårørende om forhåndsregler og hva som møter dem. Besøkende behøver ikke bruke beskyttelsesutstyr, men bør utføre håndhygiene før rommet forlates.

 

Beskyttelsesutstyr: Inne på pasientens rom bruker personalet kirurgisk munnbind, smittefrakk og hansker ved nær og fysisk kontakt og ved undersøkelse med pasienten, eks: somatisk undersøkelse og behandling, pleie og sengereiing.

 

Sanering av bærertilstand bør forsøkes for pasienter som forventes å være innlagt i mer enn 4 uker, med mindre det medfører fare for forverring av pasientens helsetilstand eller er til hinder for annen behandling. (se under fanen «relatert» for sanering)

 

Avfall som er tilsølt med smitteførende materiale kastes som smitteavfall i autoklaverbar pose og eske.

 

Restavfall: Avfall som ikke er kontaminert av pasient/pasientsonen kan kastes som restavfall.


Stikkende/skjærende avfall kastes som risikoavfall i gul boks.

 

Tøy som har vært i direkte kontakt med pasienten eller kroppsvæsker legges i gul plastsekk. Plastsekken dekkes til med gul tøysekk før den bæres ut til urent lager.

 

Rengjøring/desinfeksjon: Etter utskrivelse smittevaskes rommet.

Indirekte smitte via miljøet kan forebygges ved å:

  • Skifte pasientens sengetøy hver morgen.
  • Rengjøre pasientens rom daglig.
  • Daglig desinfisering med overflatedesinfeksjon på hyppig berøringspunkter som dørhåndtak, lysbrytere, håndtak og armlener på rullestol, rullator og annet utstyr pasienten bruker.
  • Fjerne brukt utstyr, brukte tekstiler og avfall fra pasientens rom hver dag.

 

I avdelingens fellesrom forebygges smittespredning gjennom etterlevelse av basale smittevernrutiner.

 

 

 

Overflytting av pasienter til andre avdelinger og helsetjenester

Ved overføring av MRSA-mistenkte/positive pasienter til annen avdeling eller annen helsetjeneste informeres disse om smittestatus før overflytting og om hvilke tiltak mot MRSA som er satt i verk.

 

Informasjonen gis til:

  • Den aktuelle ansvarsvakt eller tilsvarende når det er en avdeling ved samme sykehus.
  • AMK-sentralen, når pasienten trenger transport med ambulanse.
  • Ved MRSA-utbrudd eller etter eksponering/screening uten at negativ svar foreligger, hvor en pasient kan mistenkes å være smittet skal denne informasjonen gis til mottakende avdeling eller helsetjeneste.
  • PLO melding til annen helsetjeneste.

 

Ansatte i HNT som i tillegg jobber med oppgaver knyttet til beboere i mottak for asylsøkere/flyktninger

I tillegg til indikasjoner nevnt i kartleggingstabellen skal alle ansatte som arbeider med
asylsøkere/flyktninger som bor på mottak screenes for MRSA rutinemessig hver 4.uke. Screening kan gjøres lokalt på den ansattes avdeling. Kontakt smittevernet for oppfølging av prøvesvar.

 

Ansatte i HNT som bor i samme husholdning eller jevnlig omgås (fysisk kontakt) med MRSA positive

Rutinescreening hver 4. uke de første månedene. Ved negativt svar kan frekvens endres til hver 6. måned. Individuell vurdering ut fra prøvesvar. Smittevernet kontaktes for oppfølging av prøvesvar.

Referanser

 

1. Lov om vern mot smitsomme sykdommer (smittevernloven)

2. Lov om helsepersonell m.v (helsepersonelloven)

3. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten

4.  Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet- antibiotikaresistente bakterier.

5. Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (OPPHEVET)

6. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

7. Handlingsplan for et bedre smittevern 2019-2023

8. MRSA veilederen