Hygieniske forhold ved håndtering og transport av MORS.
I følge Dødsårsaksregisteret skyldes ca. 0,9% av alle dødsfall i Norge infeksiøse eller parasittære sykdommer.
Statens helsetilsyn har, med hjemmel i Smittevernloven, gitt ut forskrift og retningslinjer om hygieniske forhold ved transport av døde.
Etter at døden har inntrådt vil det oppstå prosesser som kan befordre vekst hos enkelte mikrober mens andre mikrober kun vil overleve i begrenset tid.
All håndtering av døde innebærer en mulig smittefare og derfor nødvendiggjør regler for å sikre hygienisk forsvarlig behandling.
I utgangspunktet anses enhver død person for smitteførende, uansett dødsårsak.
Stort sett vil håndtering av døde ikke medføre større smitterisiko for personale enn stell av pasienter med vanlige infeksjoner eller som er inkontinente.
Enkelte smittsomme sykdommer anses likevel å kunne representere en mulig risiko for overføring av smittestoffer. Dette gjelder smitteførende tuberkulose, meningokokksykdom, virale hepatitter, HIV-infeksjon, og sykdom forårsaket av methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA). I tillegg kommer enteropatogene tarmbakterier. Spongiforme encefalopatier ( for eksempel Creutzfeldts-Jakobs Sykdom) kan etter obduksjon representere en særskilt smittefare ved at hjernevev kan deponeres på avdødes hode. Svært smittsomme sykdommer som vanligvis ikke forekommer i Norge, kan også representere en smittefare.
Ansvar hos lege som skriver legeerklæring om dødsfall.
• Ansvaret for å underrette om avdøde hadde eller kunne ha en smittsom sykdom som vil kunne kreve ekstra forhåndsregler for å hindre overføring av smitte fra den døde, ligger hos den lege som skriver ut legeerklæring om dødsfallet.
• Alle som har befatning med transport, håndtering og oppbevaring av MORS og den som har forvaltningsansvar for lokaler hvor det foregår behandling av MORS, og oppbevaring etc.. har et ansvar for at bestemmelsene i forskriften følges.
• Den mest aktuelle smittevei er via kontaktsmitte som også inkluderer blodkontaktsmitte. Dråpesmitte kan heller ikke utelukkes.
• Retningslinjer for å hindre overføring av smitte fra nylig avdød person følger samme retningslinjer som for smitteisolering av pasienter i sykehus.Isolering ved kontakt og dråpesmitte Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig) Isolering av pasient . Generell informasjon
Det skal brukes:
• Stellefrakk hvor stoffet er mest mulig væsketett, gjerne engangs. Vurder engangs plastforkle.
• Bruk engangshansker, husk håndhygiene.
• Er det fare for sprut av kroppsvæsker skal det brukes kirurgisk munnbind og om nødvendig åndedrettsvern og beskyttelsesbriller.
• Ved smitteførende tuberkulose dekkes avdødes ansikt med klut for å unngå dråpesmittekontakt når luft fra den avdødes lunger presses ut ved håndtering av kroppen.
• Ved CJS gjelder samme prosedyre som ved pleie av pasient med mistenkt eller bekreftet CJS gitt i Smittevernlovens veileder-Forebygging av blodsmitte i helsevesenet (s.81).
• Ved mistenkt eller bekreftet HIV-infeksjon brukes kirurgisk munnbind og beskyttelsesbriller ved fare for blodsøl.
• Ved Hemoragisk feber, Pest, Epidemisk flekktyfus, Miltbrann og Tilbakefallsfeber bør den døde emballeres i en engangs væsketett likpose som ikke tillates åpnet av pårørende eller andre. Balsamering tillates ikke.
• Bruk i størst mulig grad engangsutstyr. Dette gjelder også tekstiler.
• Flergangsutstyr skal varme- eller dersom dette ikke er mulig, desinfiseres kjemisk.
• Bruk stellefrakk og engangshansker ved behandling av brukt utstyr.
• Avfall etter stell er å betrakte som smitteavfall og kastes i esker med autiklaverbar innerpose i plast. Avfallet kan om nødvendig pakkes i tynne plastposer før det legges i esken.
Referanser:
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-04-03-327 (Accessed 250914)