Retningslinjene skal bidra til at pasienter med infeksjon isoleres på en slik måte at smitteoverføring til andre pasienter, personale og sykehusmiljø reduseres så langt det er praktisk mulig.
Gjelder personale som undersøker, behandler og pleier pasienter som har smittsom infeksjon eller som er kolonisert med multiresistente bakterier.
Infeksjoner representerer alvorlige komplikasjoner for pasienter som behandles i sykehus. Smittekildene kan være andre pasienter med infeksjon, personale eller pårørende med infeksjoner, pasientens egen mikrobeflora eller utstyr forurenset med smitteførende materiale. Smittedosen varierer fra mindre enn 10 til flere millioner mikrober, avhengig av hvilken type det dreier seg om og smittemottakerens immunforsvar.
Smitteoverføring fører oftest til at pasienten først blir kolonisert, dvs. bærer av mikroben på hud eller slimhinner. Infeksjon kan oppstå når hud eller slimhinner skades, f.eks. ved operative inngrep, undersøkelser eller ved katetre/ dren.
For å beskytte omgivelsene, blir pasientene med bestemte infeksjoner isolert. Ved dette prøver man å bryte de viktigste smitteveiene for det aktuelle smittestoffet.
Alle personellgrupper kan ha kontakt med en pasient som er isolert, men må benytte anbefalt beskyttelsesutstyr.
De ulike smitteregimene vi har, er basert på disse faktorene:
Med luftsmitte menes overføring av mikrober som spres med aerosoler eller dråpekjerner. Aerosoler dannes når personer snakker, hoster eller nyser, og ved prosedyrer som bronkoskopi og suging av luftveissekret. Dråpekjerner dannes når aerosolene tørker inn. De kan holde seg svevende i luft i timevis og spres over store avstander/i hele rommet.
Dette krever undertrykksventilerte isolater. Dette finnes ikke ved Sykehuset Namsos, og slik isolering må skje ved Sykehuset Levanger, som har 1 godkjent luftsmitteisolat lokalisert på Intensivavdelingen, i tillegg finnes 3 isolater med undertrykksventilering.Disse finnes i postene Med. A, Kir. 3, Gyn. sengepost.
Se prosedyrenIsolering ved luftsmitte
Regimet brukes når smittestoffet overføres ved direkte og/eller indirekte kontakt eller ved fekal-oral overføring. Ved indirekte kontakt overføres smitten via et forurenset mellomledd, for eksempel hender, arbeidstøy, undersøkelses- og behandlingsutstyr m.m.
Regimet brukes også når smittestoffet overføres ved små sekretdråper, for eksempel hosting, snakking brekninger eller ved sprut av smitteførende materiale. Disse dråpene er større enn aerosoler. Størrelsen hindrer at de inhaleres ned i de nedre luftveier. Dråpene daler ned på gjenstander i rommet og kan gi opphav til indirekte kontaktsmitte. Dette kalles dråpekontakt.
Se prosedyrer Isolering ved kontakt og dråpesmitte
Begrepet blodsmitte brukes når smittestoffet overføres ved inokulasjon (innpoding) av blod eller kroppsvæsker. Tidligere hadde man spesielle forholdsregler i forhold til disse pasientene.
Pasienter med blodsmitte håndteres etter sykehushygieniske standardtiltak.Basale smittevernrutiner. Sykehushygieniske standardtiltak
Dersom det er økt risiko for spredning til miljøet eller personalet, som for eksempel ved urolige/utagerende pasienter, skal isolering av pasienten vurderes.
Mange mennesker kan ha Hepatitt B, C eller HIV uten å være klar over det. Helsevesenet undersøker ikke rutinemessig alle pasienter om de har slik infeksjon. Derfor kan enhver pasient representere en risiko for blodsmitte. Gode daglige rutiner i form av standardtiltak reduserer smitterisiko til et minimum.
Dette regimet ble tidligere brukt for å beskytte pasienter som er spesielt følsomme for infeksjoner. Erfaring viser at beskyttende isolering har liten effekt overfor disse pasientene, da infeksjonen ofte er forårsaket av mikrober fra pasientens egen normalflora. Infeksjonsfølsomme pasienter i sengeavdelinger bør likevel skjermes fra kontakt med pasienter og personale som har infeksjoner, for eksempel i luftveiene.
En kohort er en pasientgruppe med noe til felles. Når flere pasienter er infisert med samme mikrobe, kan de ligge på samme rom. Ved utbrudd av infeksjoner (for eksempel RS-virus, Norovirus) kan en hel avdeling bli brukt som isolat. Prosedyrene for beskyttelse og adgang til rommet/avdelingen blir som ved vanlig isolering av den aktuelle mikroben, men det må etableres en klar grense mellom infisert og ikke infisert område. Ta kontakt med smittevernpersonell.
De krav som må stilles til isoleringsrom, varierer avhengig av hvilken form for isolering som skal gjennomføres. Disse varientene er mest aktuelle:
Forgang og WC/dusj er ingen betingelse, men det letter personalet i deres arbeid. Hvis rommet har forgang, kan beskyttelsesutstyret lagres der. Hvis rommet ikke har forgang, skal rent beskyttelsesutstyr lagres i korridoren, urent utstyr inne på rommet.
Møbler og utstyr på rommet bør være laget av materialer som er lette å holde rene og som tåler flatedesinfeksjon (for eksempel møbeltrekk av kunstskinn eller plast).
Dersom enerom overhode ikke er tilgjengelig, men anses nødvendig, må en vurdere overføring av pasienten til en annen post.
Avdelingsledelsen har ansvar for at de ansatte er gjort kjent med retningslinjene
Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne til og bruke retningslinjene.
Ansvarlig lege i samarbeid med sykepleier avgjør om en pasient skal isoleres og hvilket regime som skal følges. I akutte tilfeller kan sykepleier ta en foreløpig avgjørelse om isolering.
Alt personale som har kontakt med pasienten, skal ha så mye informasjon at de kan ha en trygg arbeidssituasjon. Det viktigste er å kjenne beskyttelsestiltakene. På døra mot korridoren henges en plakat ”Vennligst ta kontakt med vaktrommet”/ ”Besøkende, vennligst henvend deg til vaktrommet”. På baksiden av denne plakaten er det en oversikt over hva slags beskyttelsesutstyr som skal brukes. Alternativt henges en slik oversikt på døren mellom forgangen og pasientrommet.
Ansatte fra serviceavdelinger som får direkte kontakt med pasienten, skal ha beskjed på rekvisisjon at pasienten er isolert.
Pasienten og pårørende må få god informasjon om hvorfor isolering settes i verk, hva som er smittefarlig og hvilke forholdsregler som må tas. En samarbeidende pasient er en viktig ressurs. I følge Lov om pasientrettigheter skal pasienten ha god informasjon om hvorfor smitteisolering iverksettes. Pasient og pårørende bør få lese Informasjon til pasient og pårørende om smitteisolering.
Se dette skrivet som vedlegg under fanen Relatert.
Når pasientrommet tas i bruk som isolat, flyttes unødvendig utstyr ut. Nødvendig undersøkelsesutstyr som BT-apparat, staseslange, kanyleholder til blodprøvetaking, termometer settes inn og skal være rombundet så lenge pasienten er isolert. Møbler skal være lette å rengjøre og evt. desinfisere.
Det skal foregå minst mulig transport av pasient ut og inn av isolatet. Hvis pasienten skal transporteres til seviceavdeling, skal bandasjer og sengetøy være nyskiftet. Serviceavdelingen skal være informert og rekvisisjonen skal være merket. Hvis pasienten undersøkes eller behandles med spesialutstyr inne på isolatet, må apparatet desinfiseres etter bruk.
Når et isolat forlates, skal alltid hendene vaskes eller desinfiseres, - også etter bruk av hansker. Personale med sår eller eksem på hendene bør være spesielt nøye med å bruke hansker. Dersom en får smitteførende materiale på hanskene, skal disse skiftes dersom man fortsatt skal ha direkte kontakt med pasient eller utstyr.
Ved kontakt-/ dråpesmitte skal det brukes munnbind når det utføres oppgaver som sårskift, stell, sengereiing og ved mistanke om MRSA.
Munnbind skal være av god kvalitet og skal dekke både nese og munn. Det skal brukes kun en gang. Håndhygiene skal utføres etter det er tatt av. Kirurgiske munnbind har ikke tilstrekkelig beskyttende effekt mot inhalasjon av aerosoler og dråpekjerner. Ved mistanke om infeksjoner som spres med luftsmitte, for eksempel smitteførende lungetuberkulose, skal det derfor brukes åndedrettsvern så lenge en oppholder seg i isolatet.
Briller eller visir brukes når det er fare for sprut av smitteførende materiale.
Smittefrakk skal alltid brukes når en arbeider i isolat. Smittefrakk skal ha lange ermer med mansjett som slutter godt til ved håndleddet. Den skal være bakknappet og uten lommer. Engangs frakker gir absolutt best beskyttelse og kastes etter bruk.
Beskyttelse av håret er vanligvis ikke nødvendig ved noen form for isolering, men langt hår kan lettere forurenses enn kort hår, og bør derfor samles. Hette kan brukes dersom det er fare for at håret kan bli tilsølt av smitteførende materiale.
Forutsatt at daglig renhold er godt, anses ikke gulvet som en aktuell smittekilde. I spesielle situasjoner være aktuelt å bruke rombundne sko. Skoene må kunne vaskes og desinfiseres.
Matbrettet tas ikke med inn på rommet. Dersom rommet har egen dekontaminator, vaskes alt her før det settes tilbake i matvogna. Dersom isoleringsrommet ikke har dekontaminator, benyttes engangsbestikk og kopper.
Den som rengjør rommet følger de retningslinjer som gjelder for bruk av beskyttelsesutstyr. Rengjøringsutstyret skal være rombundet.
Synlig søl av smitteførende materiale skal fjernes med flekkdesinfeksjon. Den som forårsaker eller oppdager søl, må sørge for at dette blir fjernet.Desinfeksjon av gulv og inventar. Generell overflate og flekkdeisnfeksjon
Brukt flergangsutstyr som bekken, urinflasker og vaskefat skal kun brukes dersom isolatet har egen dekontaminator. I andre tilfeller benyttes engangsutstyr tilpasset destruksjon i vernacare. Dersom dette utstyret kjøres i kvernen må den desinfiseres etterpå Bruk av Vernacare Kvernemaskin. Alternativt kan brukte engangsbekken/urinplasker legges i plastpose og kastes i gul avfallsboks for ekstern forbrenning.
Avfall forurenset med organisk materiale legges i plastpose og kastes i pappeske med autoklaverbar innerpose, i avfallsrommet/ skyllerommet. Stikkende-/skjærende avfall og medisinrester kastes i plastbokser til forbrenning. Ved kontakt-/dråpesmitteisolering kastes ikke-kontaminert avfall for øvrig som restavfall.
Ved luftsmitteisolering sorteres ingenting ut som restavfall.
Alt skittentøy legges i gule plastsekker før det kastes i tøysekker.
Ved prøvetaking brukes beskyttelsesutstyr som angitt på dørplakaten og rombundet flergangsutstyr. Prøveemballasjen skal desinfiseres dersom den blir tilsølt på utsiden.
Besøkende som ikke går på besøk til andre pasienter i sykehuset, utgjør svært liten smittefare for andre pasienter. Enkel og trygg praksis vil være at besøkende bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet.
Legen i samarbeid med sykepleier avgjør når isolering skal opphøre. Hvis pasienten skal ligge på samme rom også etter at isolering er opphørt, skal pasientens seng skiftes. Pasienten flyttes midlertidig ut av rommet mens det klargjøres. Pasienten bør om mulig få en dusj og rene klær.
På grunn av ulik oppbygging med sengesentral og sengevaskerom, har Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos ulike rutiner for behandling av brukte senger.
Sykehuset Levanger:
Sykehuset Namsos:
· Senga håndteres fortrinnsvis på isolatet. Desinfiseres og rengjøres.
Hvis BT-apparat, staseslange og lignende er synlig tilsølt med smitteførende materiale, skal det desinfiseres med kjemisk desinfeksjonsmiddel. Utstyr som ikke er tilsølt, desinfiseres med 70% desinfeksjonssprit.Rengjøring og desinfeksjon av instrumenter og utstyr
Ubrukt engangsutstyr som har stått i forgang kan benyttes til samme pasient. For å unngå å måtte kaste ubrukt engangsutstyr, skal minst mulig tas med inn i isolatet.
Synlig søl av smitteførende materiale skal flekkdesinfiseres. Ved opphør av isolering er det derfor bare nødvendig å desinfisere seng, nattbord, vaskeservant, toalett, brytere, sengelampe, dørhåndtak og lignende. Desinfeksjon utføres før rengjøring.
Etter isolering av pasient med diare skal dusj og gulv på bad desinfiseres og vaskes.
Gardiner skiftes alltid etter luftsmitteisolering og ellers ved synlig tilsøling.
Rommet kan gjerne luftes, men dette bør unngås ved isolering for luftsmitte siden undertrykket da opphører så lenge vinduet er åpent.
Ved stell av døde som har vært isolert for en infeksjon, benyttes de samme forholdsregler som da pasienten levde. Før den døde kjøres ut av avdelingen, skal alle bandasjer og alt tøy skiftes.Hygieniske forhold ved transport og håndtering av MORS