Ansvarsnivå og samarbeid ved utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Regionalt standardisert pasientforløp for spiseforstyrrelser hos voksne - retningslinje v. 1.3

Hensikt

Retningslinjen skal sikre forsvarlig utredning og behandling av spiseforstyrrelser i primærhelsetjenesten og spesalisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge, slik at pasienten får et sammenhengende behandlingsforløp.

Omfang

Retningslinjen omhandler ansvarsfordeling og samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og innad i spesialisthelsetjenesten ved utredning og behandling av spiseforstyrrelser i Helse Midt-Norge.

Arbeidsbeskrivelse

Primærhelsetjenestens ansvar og oppgaver

  • Dersom det vurderes at det ikke er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, kan fastlege og kommunepsykologer behandle pasienter med spiseforstyrrelser hvis de har relevant kompetanse til dette.
  • For å ivareta forsvarslighetskravet kan det innhentes råd og veiledning fra spesialisthelsetjenesten i henhold til deres veiledningsplikt.
  • Ved vedvarende symptomer og tilbakefall bør det vurderes om pasienten skal henvises til spesialisthelsetjenesten. I forkant av henvisning er motivasjonsarbeid avgjørende, da pasienter ofte ikke ønsker behandling eller endring.

Ansvar og oppgaver for poliklinikk som utreder og behandler pasienter med spiseforstyrrelser (f.eks. spesialisert poliklinikk)

Alvorlige spiseforstyrrelser (anoreksia nervosa og alvorlig bulimia nervosa) er lavfrekvente lidelser. Noen pasienter kan behandles i ordinær allmennpsykiatrisk poliklinikk, men mange pasienter er i behov for spesialisert poliklinikk. Det er derfor behov for en spesialisert poliklinikk i hvert helseforetak. Det kreves generell høy kompetanse på psykiske lidelser og spesialkompetanse på spiseforstyrrelser.

Spesialisert poliklinikks ansvar og oppgaver: 

  • Utredning og behandling av alvorlige og lavfrekvente spiseforstyrrelser.
  • Drøftings- og avklaringsfunksjon. Pasienter som ikke blir bedre eller verre, skal drøftes. Drøftingsteamet vurderer sammen med aktuelle behandlere hvorvidt pasienten er i behov av annen type behandling, hvilken behandling som kan tilbys og hvor denne skal gis.
  • Ivareta områdefunksjon i helseforetaket.
  • Bevare og utvikle kompetanse på utredning og behandling
  • Veilede andre enheter (inkludert døgnenheter) i helseforetaket og kommunene.

Pasientansvarlig behandlers ansvar for henvisning til spesialisert døgnbehandling

Døgnbehandling ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) inngår som en del av en lengre behandlingskjede. I en henvisning til RKSF må det foreligge en helhetlig behandlingsplan for tiden etter døgnoppholdet. Behandlingsplanen skal inneholde:

  • Hvor videre behandling skal foregå. Evt. oppfølging fra kommunen
  • Hvem som har behandlingsansvar
  • Bolig
  • Skole/arbeid 
  • Økonomi

Under døgnbehandling i RKSF skal det være jevnlig kontakt mellom pasientansvarlig behandler i lokalt DPS/sykehus og RKSF for å overføre status og planlegge videre behandlingsforløp. Pasienten skal ha en oppdatert og helhetlig behandlingsplan som involverer alle berørte instanser (f.eks. både første-, andre- og tredjenivå). Dette for å sikre at pasienten får et sammenhengende behandlingsforløp der det er en klar ansvars- og oppgavefordeling mellom instansene. 

RKSF prioriterer til en hver tid hvem som får tilbud om døgnbehandling i RKSF. Les mer om spesialisert døgnbehandling: Spesialisert døgnbehandling ved RKSF. Regionalt standardisert pasientforløp for spiseforstyrrelser hos voksne - retningslinje

Spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver ved overgang fra spesialisthelestjenesten til primærhelsetjenesten

  • Gjennomfør samarbeidsmøte/informasjonsutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og aktuelle aktører i primærhelsetjenesten.
  • Avklar hvem som har ansvar for somatisk oppfølging og vektmåling.
  • Avklar hvem som rekvirerer/utfører og mottar svar på ulike prøver og hvem som iverksetter eventuelle tiltak ut fra prøvesvarene.
  • Behandlingsplan sendes til fastlege/primærhelsetjeneste ved utskrivning og evt. NAV-kontakt med tanke på skole/jobb, økonomi, bolig osv.
  • Det må vurderes om pasienten har behov for individuell plan, ansvarsgruppe osv.
  • Pårørende bør involveres da de ofte er en stor ressurs i behandlingen.

Referanser

Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser (helsedirektoratet). https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser Faglig oppdatert 25.04.2017