Hensikt

Melding skal bidra til:

• overvåkning av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge.

Varsling skal bidra til at:

• enkelttilfeller eller utbrudd raskt kan sees i sammenheng slik at større utbrudd oppdages tidlig og smitteverntiltak kan iverksettes,
• varsleren får bistand til håndtering av situasjonen, om nødvendig på stedet,
• myndigheter som har ansvar for håndteringen blir brakt inn i saken,
• omfanget av utbrudd i landet kartlegges,
• utenlandske myndigheter blir orientert.

Omfang

Sykdommene er inndelt i ulike sykdomsgrupper:

• Gruppe A skal meldes med full pasientidentitet,
• Gruppe B skal meldes med avidentifiserte opplysninger, en melding per pasient.
• Gruppe C skal meldes som summariske tabeller over antall tilfeller.

 

Følgende sykdommer skal meldes pr. 28.oktober 2016 (MSIS meldeskjema for utskrift finnes under fanen "Relatert"):

Sykdommer i gruppe A
Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet:

• Difteri
• HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft
• Kikhoste
• Kusma
• Meslinger
• Poliomyelitt
• Røde hunder
• Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom
• Tetanus (Stivkrampe)
• Tuberkulose

Virushepatitter:

• Hepatitt A
• Hepatitt B
• Hepatitt C

Mat- og vannbårne sykdommer:

• Botulisme
• Campylobacteriose
• Diarreassosiert hemolytisk uremisk syndrom
• E. coli-enteritt
• Giardiasis
• Kryptosporidiose
• Listeriose
• Salmonellose
• Yersiniose

Zoonoser:

• Brucellose
• Ekinokokkose
• Lyme borreliose
• Miltbrann
• Nephropathia epidemica
• Rabies
• Trikinose
• Tularemi

Alvorlige, importsykdommer:

• Denguefeber
• Flekktyfus
• Gulfeber
• Kolera
• Lepra
• Malaria
• Pest
• Q-feber
• Shigellose
• Tilbakefallsfeber
• Vestnilfeber
• Viralhemorhagisk feber
• Zikavirus-infeksjon

Alvorlige miljøsykdommer:

• Legionellose

Alvorlige, systemiske sykdommer:

• Aids
• Alvorlig, akutt luftveissyndrom – sars
• Dobbeltinfeksjon med tuberkulose og hiv
• Influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial
• Kopper
• Middle East Respiratory Syndrome-MERS
• Paratyfoidfeber
• Prionsykdommer
• Systemisk meningokokksykdom
• Systemisk pneumokokksykdom
• Systemisk gruppe A streptokokksykdom
• Systemisk gruppe B streptokokksykdom
• Tyfoidfeber
• Virale infeksjoner i sentralnervesystemet

Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier:

• Smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre(f eks ESBL)
• Smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker
• Smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker
• Smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker

Sykdommer i gruppe B

• Gonoré
• Hiv-infeksjon
• Syfilis

Sykdommer i gruppe C

• Genital chlamydiainfeksjon
• Influensaliknende sykdom
• Smittebærertilstand eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium Difficile.

Følgende sykdommer skal varsles pr. 6. mars 2016:
Varsling til kommunelegen skjer i tillegg til den skriftlige meldingen.

• Botulisme
• Diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom
• Difteri
• Enterohemorrhagisk E.coli-infeksjon
• Flekktyfus
• Hemoragisk feber
• Kolera
• Kopper
• Legionellose
• Meningokokksykdom
• Meslinger
• Miltbrann
• Pest
• Poliomyelitt
• Rabies
• Røde hunder
• Trikinose

Arbeidsbeskrivelse

Ansvar

Meldingsplikten gjelder enhver lege.

Melding om smittsom sykdom i gruppe A eller B skal skje på skjema eller annen måte fastsatt av departementet og samme dag som de oppdages eller mistenkes sendes til:

• Nasjonalt folkehelseinstitutt.
• Kommunelegen i den kommune der den smittede bor.
• Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommune der den smittede oppholder seg.
• For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator.
• For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding om tuberkulose i tillegg sendes til medisinsk-faglig ansvarlig lege i det aktuelle operatørselskap. 

Legen har plikt til å informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingen og hva meldingen skal brukes til. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal.

 

Meldingsplikt for laboratorier

Mikrobiologisk laboratorum sender meldingsblankett nr. IN 0000-2106-1 til:

• Legen, sammen med svarskjema som indikerer at pasienten har en meldingspliktig sykdom.
• Kopi av svarskjema til den rekvirerende lege skal samme dag sendes til Nasjonalt folkehelseinstitutt. 
• Legen fyller ut det blanke meldingsskjemaet, eventuelt i samarbeid med pasienten, og sender det til Nasjonalt folkehelseinstitutt.
• Melding om tuberkulose skal sendes på samme måte som gruppe A-sykdommer, men også tuberkulosekoordinatoren skal få melding. Det skal gis melding om funn av Mycobacterium tuberculosis-kompleksetr, dyrkning, artsbestemmelse og resultat av resistensbestemmelse.
• Alle mistenkte isolater av Mycobacterium tuberculosis-komplekset skal sendes Nasjonalt folkehelseinstitutt.
• Gruppe B-sykdommer, herunder hiv-infeksjon, meldes med avidentifiserte opplysninger.
• Gruppe C-sykdommer meldes som regel med summariske tabeller fra laboratoriene.  

 

Varslingsplikt for helsepersonell

Leger, sykepleiere, jordmødre og helsesøstre har varslingsplikt ved mistenkt eller påvist tilfelle av smittsom sykdom.

Med varsling menes:

”en umiddelbart formidlet beskjed utført på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet”.

Varsling skal skje til Kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å varsle kommunelegen, skal det varsles til Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Det er etablert en døgnåpen sentral for mottak av varsler på Nasjonalt folkehelseinstitutt (Smittevernvakta tlf: 21 07 63 48). Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet et skjema for dem som skal varsle utbrudd av smittsom sykdom.

 

Med utbrudd menes:

”enten flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom eller to eller flere tilfeller med antatt felles kilde. Det følger av dette at enkelttilfeller av sykdommer som normalt ikke forventes å forekomme i Norge, er utbrudd som skal varsles.”

 

Handling

Varsling om utbrudd av smittsom sykdom

Utbrudd av fire typer skal varsles kommunelegen og deretter til fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt:

• utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS
• utbrudd av særlig alvorlige sykdommer, dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate,
• utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne,
• særlig omfattende utbrudd.

De tre siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS.

Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom

Med utbrudd i helseinstitusjon menes:

”opptreden av klart flere tilfeller av en smittsom sykdom enn forventet i institusjonen eller deler av den innenfor et gitt tidsrom, eller to eller flere tilfeller av smittsom sykdom med mistenkt felles kilde.”

Mistenkte utbrudd skal varsles så tidlig som mulig.

Formålet er at:

• utbrudd som omfatter flere institusjoner kan avdekkes,
• at helseinstitusjonen kan få råd og bistand,
• at det kan lages en nasjonal oversikt over omfanget av utbrudd i helseinstitusjoner
• at det samles erfaring om hvilke forhold som disponerer for utbrudd i helseinstitusjoner.

I tillegg skal helseinstitusjoner skriftlig melde til Helsetilsynet i fylket utbrudd som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade hos pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3.

Varsling om overlagt spredning av smittestoffer

Overlagt spredning av smittestoffer i terrorhensikt eller annen hensikt vil, dersom spredningen ikke blir annonsert av gjerningspersonen, først kunne oppdages når personer blir syke. Oppdagelsen vil dermed skje hos allmennleger, ved legevakter eller på sykehus. Pasientene kan ha søkt helsehjelp ulike steder. Det er derfor avgjørende for tidlig oppsporing at slike tilfeller sees i sammenheng.

Tidlig oppsporing er viktig:

• for å kunne gi riktig behandling av de diagnostiserte pasientene,
• kunne veilede diagnostikken av andre personer som er under utredning for uvanlige sykdomsbilder og
• kunne finne andre personer som er eksponert og i inkubasjonsfasen, og tilby dem behandling som forebygger at sykdommen bryter ut.

Indikasjoner på at smittsom sykdom skyldes overlagt spredning av smittestoffer kan være:

• Sykdommen eller smittestoffet er uvanlig på stedet.
• Smittestoffet har uvanlige karakteristika, f.eks. resistensmønster og genetisk mønster.
• Et visst smittestoff gir et uvanlig sykdomsbilde, f.eks. høyere sykelighet eller dødelighet.
• Tilfellene fordeler seg uvanlig over tid, sted og person, f.eks. bare hos personer som har oppholdt seg utendørs.
• Overlagt spredning av smittestoffer behøver ikke være begrenset til smittestoffer som vanligvis forbindes med biologiske stridsmidler.

Varsling om smitte fra utstyr mv.

Medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev og organer kan forårsaket smitte til mange personer før forholdet er blitt oppdaget. Dersom disse produktene er forurenset ved fremstillingen, kan de ha potensial for å spre smitte til tusener av personer. Det er derfor viktig at den minste mistanke fører til varsling til Nasjonalt folkehelseinstitutt hvor mistanker fra flere hold sees i sammenheng.

Varsling om mulig smitte fra blodgiver

Leger som finner at en pasient har en sykdom som kan overføres med blod eller blodprodukter, skal:

• forklare pasienten at han eller hun ikke kan gi blod.
• laboratoriene og legene selv skal varsle den aktuelle blodbank.

Blodbanker som mottar slike varsler, skal:

• varsle Statens legemiddelverk
• vurdere om pasienten tidligere kan ha gitt smittefarlig blod.
• I så fall iverksette nødvendige tiltak.

Varsling om mulig smitte fra helseinstitusjon

Det hender at pasienter flyttes fra en helseinstitusjon til en annen mens de er i inkubasjonsfasen eller i en asymptomatisk fase av en smittsom sykdom. Dette kan ha uheldige konsekvenser ved enkelte tilstander, for eksempel infeksjon med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Behandlingsansvarlige leger som oppdager smittsom sykdom hos en nylig overflyttet pasient, skal derfor vurdere om smitten kan ha skjedd i den første helseinstitusjonen, og om det er smittevernmessige grunner for å varsle denne institusjonen.

Varsling om mulig smitte fra næringsmidler

Kommuneleger vil få varsler om mulig næringsmiddelbårne utbrudd etter forskriften.

Det er viktig for oppklaringen av utbruddene at kommunelegen varsler og inngår samarbeid med det lokale Mattilsynet. Uten pasientens samtykke kan ikke kommunelegen gi mattilsynet personidentifiserbare opplysninger.

 

Referanser

∙         Forskrift om tuberkulosekontroll (Tuberkuloseforskriften).
FOR-2015-12-18-1588 fra 01.01.2016

∙         Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften)
FOR-2016-10-28-1251