Barn som pårørende - Tiltak v. 1.0

Hensikt og omfang

Gjelder når:

  • det er usikkerhet om barns trygghet, liv og helse
  • barna har behov for informasjon, støtte og oppfølging
  • tiltak skal iverksettes av helseforetaket
     

Bidra til:

  • at barna får hjelp tidlig
  • trygghet og forutsigbarhet for barna
  • mestring av foreldrerollen
  • medvirkning og mestring for barna
     

Fremgangsmåte

Tiltak (1, 2)

Ved usikkerhet om barns trygghet, liv og helse:


Aktuelle tiltak når barn har behov for informasjon, støtte og oppfølging:

Innhent gyldig samtykke når andre enn pasienten deltar i tiltak."Erklæring om samtykke vedr. pasientens barn" skrives ut, signeres og scannes i pasientens journal under kapittel J.


Samtaler om barna med pasient/foreldre

Inviter andre til å bli med i samtaler når det er hensiktsmessig.

  • Orienter om at samtaler tilbys pasienter med barn/søsken, vanlige temaer og at mange opplever dem som nyttige.
  • Temaer: Sykdommen/tilstanden og foreldre/søskenrollen. Barnas situasjon og behov. Kommunikasjon med barna. Familiens fungering, ressurser og nettverk. Familiens ønsker og behov for oppfølging (3-5).
  • Vis til aktuell pasientinformasjon og informer/veiled om aktuelle tiltak/tjenester.
  • Avtal hva pasient/foreldre selv ønsker å gjøre og hva de eventuelt ønsker at helsepersonell eller andre gjør.
  • Innhent samtykke for å gjennomføre avtalte tiltak."Erklæring om samtykke vedr. pasientens barn" skrives ut, signeres og scannes i pasientens journal under kapittel J.


Samtaler med familie eller barna alene

Inviter andre til å bli med i samtaler når det er hensiktsmessig.

  • Orienter om at samtaler tilbys familier/barn, vanlige temaer og at mange opplever dem som nyttige.
  • Temaer: Hva barna vet om sykdommen/tilstanden; hva de har sett/hørt/blitt fortalt og hva de ønsker å vite. Informasjon om sykdommen/tilstanden, behandling og hvordan pasienten ivaretas. Vanlige reaksjoner, konsekvenser og mestringsstrategier. Barnas/familiens reaksjoner, konsekvenser og mestringsstrategier. Familiens/barnas ønsker og behov for oppfølging (6-10).
  • Etterspør hvordan barna har forstått det dere har snakket om.
  • Vis til aktuell pasientinformasjon og informer/veiled om aktuelle tiltak/tjenester.
  • Avtal hva familien/barna selv ønsker å gjøre og hva helsepersonell eller andre eventuelt skal gjøre.
  • Innhent samtykke for å gjennomføre avtalte tiltak."Erklæring om samtykke vedr. pasientens barn" skrives ut, signeres og scannes i pasientens journal under kapittel J.


Barn på besøk (11, 12)

  • Tilrettelegg for barn i alle aldre (f. eks. egnet rom, bøker, leker, aktiviteter, informasjon).
  • Bidra til at barna er forberedt på hva som venter dem ved besøk.
  • Vær imøtekommende, tilby omvisning og informasjon om behandlingsstedet.


Lokale tiltak

Vurder om barnas behov for informasjon og oppfølging er tilstrekkelig ivaretatt. Ved behov, se delprosedyre Barn som pårørende - Samhandling


Dokumenter i pasientens journal

  • relevante og nødvendige opplysninger fra gjennomførte tiltak (1, 2).
  • helsepersonells vurdering av om mindreårige barn er godt nok ivaretatt (1, 2).
  • skriftlig eller muntlig samtykke (1, 14). Ved skriftlig samtykke benyttes "Erklæring om samtykke vedr. pasientens barn" som skrives ut, signeres og scannes i pasientens journal under kapittel J.
  • eventuelle henvisninger av mindreårige barn (inkludert helsehjelp for barnet) (2, 14).
  • eventuell bekymringsmelding til barneverntjenesten (2, 14). Se prosedyre Helsepersonells opplysningsplikt - barn (graviditet og rus, bekymringsmelding og politi)
  • oppdater "barn som pårørende - kartlegging og oppfølging" (barneark) i kapittel A11 i pasientens journal
  • inkluder kartlagte opplysninger om mindreårige barn i epikrise og pleie- og omsorgsmelding (2, 14).


Referanser

  1. Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v (LOV-1999-07-02-64). 1999.
  2. Helsedirektoratet. IS-2587 Veileder om pårørende i helse-og omsorgstjenesten. 2017.
  3. Park S, Schepp Kg. A Systematic Review of Research on Children of Alcoholics: Their Inherent Resilience and  Vulnerability. J Child Fam Stud. 2015;24:1222–31.
  4. Hanna JR, McCaughan E, Semple CJ. Challenges and support needs of parents and children when a parent is at end of life: A systematic review. Palliat Med. 2019:269216319857622.
  5. Fearnley R, Boland JW. Communication and support from health-care professionals to families, with dependent children, following the diagnosis of parental life-limiting illness: A systematic review. Palliative Medicine. 2017;31(3):212-22.
  6. Yang HC, Mu PF, Sheng CC, Chen YW, Hung GY. A Systematic Review of the Experiences of Siblings of Children With Cancer. Cancer nursing. 2016;39(3):E12-21.
  7. Rodgers C, Laing C, Herring R, Tena N, Leonardelli A, Hockenberry M, et al. Understanding effective delivery of patient and family education in, pediatric oncology: A systematic review from the children's oncology group. Journal of Pediatric Oncology Nursing. 2016;33(6):432-46.
  8. Helsedirektoratet. Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. In: Helsedirektoratet, editor. 2013.
  9. Excellence NIfhac. End of life care for infants, children and young people with life-limiting conditions: planning and management. In: Excellence NIfhac, editor. 2016.
  10. Deavin A, Greasley P, Dixon C. Children's Perspectives on Living With a Sibling With a Chronic Illness. Pediatrics. 2018;142(2).
  11. O'Brien L, Brandy MAP, Gillies D. Children visiting parents in inpatient psychriatric facilities: Perspectives of parents, carers, and children. International Journal of Mental Health Nursing. 2011;20:137-43.
  12. MacEachnie LH, Larsen HB, Egerod I. Children's and young people's experiences of a parent's critical illness and admission to the intensive care unit: A qualitative meta-synthesis. Journal of clinical nursing. 2018;27(15-16):2923-32.
  13. nord Rkbou-. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge.
  14. Journalforskriften. Forskrift om pasientjournal (FOR-2019-03-01-168).