Varsling og ivaretakelse av pårørende ved dødsfall i sykehus v. 1.12

Hensikt

Ivareta pårørendes rett til informasjon og oppfølging ved dødsfall i sykehuset.

Omfang

Med pårørende menes den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge:
 
1. Ektefelle, registrert partner
2. Personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren
3. Barn over 18 år
4. Foreldre eller andre som har foreldreansvaret
4. Søsken over 18 år
5. Besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær
6. Verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.
 
Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende dersom ikke særlige grunner taler mot dette.

Grunnlagsinformasjon

Når en pasient dør, har pasientens nærmeste pårørende rett til informasjon, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for dette, jfr Lov om pasient- og brukerrettigheter, kapittel 3 Rett til medvirkning og informasjon.

Nærmeste pårørende har også rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette (§5-1). Se prosedyre Innsyn pasientjournal - utlevering av journalkopier - vedlegg for HNT (Ikke tilgjengelig)

Ansvar

Ansvarlig lege og sykepleier er ansvarlig for informasjon og varsling, og for at informasjonen blir gitt på en slik måte at pårørende føler seg ivaretatt.  

Arbeidsbeskrivelse

Varsling og ivaretakelse av pårørende ved dødsfall Beskrivelse
Ved forventet dødsfall: forberedelse før døden inntrer

Forbered pårørende på det som skal skje. Ta spesielt hensyn og tilpass informasjonen når pårørende er barn. De trenger støtte, forklaring og forståelse både underveis og etter at døden har inntrådt.

Snakk med pårørende om hvordan de ønsker det når pasienten skal dø. Avklar om de ønsker å være alene med pasienten, (hvis det lar seg gjøre) eller sammen med andre i familien, søsken eller venner.

Vi har ansvar for at minoritetsspråklige pasienter/pårørende forstår og blir forstått, og skal sørge for autorisert tolk etter behov.  

Spør om det er ønskelig å ha prest eller representant fra annet trossamfunn til stede. Informasjon ligger på Innblikk:  Preste- og samtaletjenesten

Signaliser ro og prøv å skap en verdig ramme rundt dødsleiet.

Når pårørende er barn

Snakk med barna/barnet om det som skjer, og vær oppmerksom på spørsmål barnet måtte ha.

Snakk med foreldrene om barns behov for å forstå det som skjer og at det er viktig at de får være en del av fellesskapet.

Tilby hjelp til å involvere andre støttepersoner for eksempel helsesøster/lærer, og informer om eventuelle sorggrupper for barn.

Se prosedyre: Barn som pårørende

Du kan finne aktuelle tips og råd på HNT`s nettsider: Barn og unge i familien?

Ved forventet dødsfall, når døden har inntrådt

Dødsfallet skal konstateres av lege. Pårørende varsles av ansvarlig lege eller sykepleier umiddelbart etter at dødsfallet er konstatert.

Hvis pårørende ikke er til stede når pasienten dør, varsle pårørende pr telefon og tilby dem å komme til samtale/se den døde. 

Samtale med lege og/eller ansvarlig sykepleier:

Finn egnet rom for samtalen og klargjør om alle pårørende som bør være tilstede, er tilstede.

  • Informer om dødsårsak hvis den er kjent og gjennomgå det som har skjedd. 
  • Åpne opp for spørsmål og refleksjon rundt dødsprosessen, om pasienten hadde smerter og hva som ble gjort i forhold til å lindre eventuelle plager.
  • Gi emosjonell støtte og støtte under syning av avdøde
  • Få oversikt over om barn er berørt og planlegg hvordan disse skal orienteres og inkluderes.
  • Informer om forventede reaksjoner

Samtale om obduksjon om dette er aktuelt. Del i såfall ut informasjonsskrivet; Den siste legeundersøkelsen (relatert vedlegg).  

Snakk med pårørende om hvordan de ønsker det; vil de se den døde, delta i stellet? Vil de ha en stund alene med pasienten? Er det spesielle ritualer som ønskes gjennomført? Skal smykker/giftering tas av eller beholdes på?

Informer om hva som skjer videre og hvor den døde blir lagt når han er ferdig stelt.

Avklar ønske om syning i sykehusets kapell og avtal i såfall tidspunkt med portør(Levanger) eller begravelsesbyrå(Namsos).

Oppgi kontaktinformasjon om aktuelt begravelsesbyrå eller prestetjeneste. Informasjon ligger på Innblikk under: Preste- og samtaletjenesten Her finnes også skriftlig informasjon: "Til de etterlatte."

Vurder de etterlattes behov for videre oppfølging. Det kan være behov for flere samtaler. Inngå avtale og kanaliser eventuelt behov for videre helsehjelp til den etterlattes fastlege.

Ved unaturlig/uventet dødsfall i sykehus

Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig, har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig, jf. helsepersonelloven § 36 tredje ledd. Underretningen kan gis personlig eller telefonisk til nærmeste politimyndighet. Slik muntlig melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema. På legens erklæring om dødsfall anmerkes dersom muntlig melding er gitt til politiet.

Dersom en pasient eller bruker dør og utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko, er rutinene rundt varsling og samtale de samme som ved forventede dødsfall, men i disse tilfellene skal pårørende varsles av ansvarlig/vakthavende lege.

Brå dødsfall som ved hjerteinfarkt, hjerneslag, ulykker, selvmord, overdoser, katastrofer og drap innebærer en alvorlig krise for pårørende og nærstående.

Det kan være situasjoner der det er aktuelt å be politi, prest, kommunelege eller kriseteam om å varsle pårørende om dødsfallet. Lege skal da gi vedkommende tilstrekkelig informasjon om hva som er skjedd og de faktiske forhold, ikke spekulasjoner om dødsårsak. Den som varsler pårørende gir umiddelbart tilbakemelding til ansvarlig lege/sykepleier når varsling er gjennomført. Dokumenter hvem som gir hvilken informasjon, til hvilket tidspunkt og til hvem i pasientjournalen.

Ved dødsfall som følge av feilbehandling/alvorlig hendelse

Ved feilbehandling eller alvorlige hendelser i sykehus som har medført død, skal nærmeste pårørende gis tilbud om møte med avdelingen så snart som mulig etter hendelsen, og senest ti dager etter hendelsen. Dette i hht Pasient- og brukerrettighetsloven  3-2 femte og sjette ledd. Ansvarlig lege er ansvarlig for å avtale møte. Slike møter skal ha til formål å gi pårørende den informasjon de trenger og svar på spørsmål knyttet til hendelsen og den videre oppfølgingen av denne.

Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning, til å henvende seg til Pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter § 7- 4.

Ved dødsfall under eller etter overføring til annet sykehus Overflytting til annet sykehus/institusjon kan av og til innebære risiko for at pasienten kan dø under transport eller etter ankomst sykehus/institusjon. Ved slike dødsfall er det den som tok avgjørelse om overflytting som skal varsle og ivareta pårørende, tilby samtale og svare på spørsmål pårørende måtte ha. De ansvarlige må også vurdere om behandlingen forut for overføringen eller selve overføringen kan ha vært medvirkende til dødsfallet.
Ved selvmord og selvmordsforsøk Varslingsrutiner ved selvmord og selvmordsforsøk, HNT, Klinikk for psykisk helsevern og rus - prosedyre (Ikke tilgjengelig)
Når et barn dør

Barn, Retningslinjer ved dødsfall (Ikke tilgjengelig)

KBF, Mottak og oppfølging ved uventet barnedød

 

Referanse

1. Lovdata. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lastet ned 15.05.2018 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

2. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Støtte til pårørende ved livets slutt. Lastet ned 30.04.18.  https://helsedirektoratet.no