SL- INT Mobilisering av intensivpasienter v. 1.6

Hensikt

Sikre en trygg og tidlig gjennomføring av mobilisering. Redusere liggedøgn, respiratordøgn og bedre pasientens egenomsorgsevne og livskvalitet etter utskrivning.

Arbeidsbeskrivelse

Ansvar

Sykepleier / intensivsykepleier har ansvar for at pasienten mobiliseres og at det startes innen 48 timer etter innleggelse. Pasienten vurderes for mobilisering ut fra inklusjonskriterier og kontraindikasjoner. Gjennomføring skjer etter Flytskjema for mobilisering
Fysioterapeut følger samme skjema og vurderer pasienten ut fra sin fagkompetanse
Sykepleier og fysioterapeut har ansvar for å tilrettelegge og samordne mobiliseringstiltak og kommunisere endringer i pasientens tilstand
Anestesilege har ansvar for å forordne RASS og evt. utelukke pasient fra mobilisering ut fra inklusjonskriterier og kontraindikasjoner
De involverte fagpersoner har alle ansvar for tverrfaglig samarbeid og oppfølging

Arbeidets gang

Sykepleier og fysioterapeut gjennomfører mobilisering etter Flytskjema mobilisering (se relatert).

Senga brukes aktivt til stillingsendring.

Dokumentasjon

Sykepleier dokumenterer mobiliseringstiltak i Picis (Mobilisering Levanger) og i Doculive ved overflytting av pasienten.

Fysioterapeut dokumenterer i Doculive (særfaglig dokumentasjon).

Referanser

Stubberud, D.-G. (2015) Intensivsykepleierens funksjon og ansvar Intensivsykepleie. 3. utg. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Denehy, L., Lanphere, J. og Needham, D. M. (2017) Ten reasons why ICU patients should be mobilized early, Intensive care medicine, 43(1), s. 86-90.
Morris, P. E., Griffin, L., Thompson, C., Hite, R. D., Haponik, E., Berry, M. & Leach, S. (2011). Receiving early mobility during an intensive care unit admission is a predictor of improved outcomes in acute respiratory failure. The American journal of the medical sciences, 341(5), 373-377.
Bakkelund, J. og Thorsen, B. H. (2015) Respirasjonssvikt Intensivsykepleie. Cappelen Damm Akademisk.
Parry, S. M., & Puthucheary, Z. A. (2015). The impact of extended bed rest on the musculoskeletal system in the critical care environment. Extreme physiology & medicine, 4(1), 1-8.
Fuest, K., & Schaller, S. J. (2018). Recent evidence on early mobilization in critical-Ill patients. Current opinion in anaesthesiology, 31(2), 144-150.
Bein, T., Bischoff, M., Brückner, U., Gebhardt, K., Henzler, D., Hermes, C. & Wrigge, H. (2015). S2e guideline: positioning and early mobilisation in prophylaxis or therapy of pulmonary disorders. Der Anaesthesist, 64(1), 1-26

Omfang

Gjelder sykepleier / intensivsykepleier og fysioterapeut på intensiv Sykehuset Levanger som har ansvar for mobilisering av intensivpasienter.

Grunnlagsinformasjon

Tidlig mobilisering er et viktig behandlingstiltak for intensivpasienter. Tidlig mobilisering fremmer pasientens respiratoriske og sirkulatoriske funksjon, samtidig som det reduserer utviklingen av nevromuskulær og kognitiv svikt (1). Man har de senere årene fått bedre innsikt i de alvorlige konsekvensene av at pasienter ikke mobiliseres under intensivbehandling, eller at man ikke begynner å mobilisere pasientene før sent i forløpet. Mange pasienter som har fått intensivbehandling, har vist seg å få varige plager på grunn av immobilisering (2). Tidlig mobilisering er en medvirkende faktor for å forkorte antall respiratordøgn og liggetid på intensivavdeling (3).

Mobilisering stimulerer respirasjonen ved å øke minuttvolum og redusere dødvolum, det gir bronkodilatasjon, fremmer mobilisering av sekret og reduserer motstand i lungekar og kretsløpet generelt. Mobilisering er også med på å styrke muskulatur og forebygge nedbryting av muskler og skjelett (4).

Tidlig mobilisering er også et viktig tiltak for å forebygge for Critical illness polynevromyopati. Forskning viser at oppstart mobilisering innen de første 48 timer gir funksjonell bedring ved utskrivning til hjemmet, og bidrar til forebygging av muskelatrofi (5).

Det er mange grader av mobilisering av intensivpasienter, fra snuing i seng og passiv gjennombeveging, til å sitte oppe på sengekant og opp å stå. Graden av mobilisering må avpasses den individuelle pasientens tilstand, samtidig som det må være progresjon i treningen (4).

Definisjoner:

Mobilisering blir her definert som «intervensjoner som involverer pasienten og som introduserer eller assisterer passive eller aktive bevegelsesøvelser med den hensikt å bedre eller opprettholde pasientens fysiske funksjon» (6)
Tidlig mobilisering defineres som mobilisering igangsatt innen 72 timer etter innleggelse på intensivavdeling. Denne tidsavgrensningen er satt på bakgrunn av at bare studier som startet mobilisering innen 72 timer klarte å vise til bedre pasientutfall (6, 7)

Forfatter:	Marte Leirdal Aune (Intensivsykepleier)
Godkjent av:	Astrid Rokseth Helland (Seksjonsleder sykepleier)
Dokumentadministrator:	Håvard Soknes Aunet (Fagutviklingssykepleier)
Dokument-ID:	16322
Gyldig fra:	14.03.2024
Revisjonsfrist:	14.03.2026