En katastrofe er definert som en oppstått situasjon hvor antallet behandlingstrengende personer overstiger sykehusenes vanlige kapasitet. Sykehusenes drift må omorganiseres slik at det kan ytes nødvendig behandling innenfor og utenfor sykehusene etter det akutte oppståtte behov. Nødvendige ekstraressurser av personell og nødvendig materiell vil da rekvireres og settes inn etter de oppsatte retningslinjer gitt i planen. Arbeidets omfang og detaljplanlegging vil avhenge av hendelsens art.

2 LEDELSE

Det skilles mellom ledelse på strategisk-, taktisk- og operativt nivå.

2.1 Strategisk nivå

Kriseledelse på strategisk nivå vil ivaretas av Foretaksledelsen/Kriseledelsen. Kriseledelsen har sin operative stab som vil være deler av Krisestab. Krisestaben vil ivareta funksjonene betegnet som H1 – H5 og rapportere til Administrerende Direktør, Fagsjef og Kommunikasjonssjef. Krisestaben ledes av Beredskapssjef og kan suppleres avhengig av hendelsens karakter.

2.2 Taktisk nivå

Kriseledelse på taktisk nivå vil bestå av fagpersonell som kan bidra til å avklare situasjoner, innhente relevante opplysninger, iverksette nødvendige forberedende tiltak og bidra til å følge utviklingen og analysere denne.

Kriseledelse på taktisk nivå kan etableres knyttet til hendelser av ulik karakter.

For eksempel:

Masseskader
Smittesituasjoner
Arbeidskonflikter
Hendelser av teknisk karakter
IKT hendelser o.s.v.

3 HENDELSER

3.1 Masseskader

(Se egne planer).

4 PRIMÆR INNSATSGRUPPE PSYKIATRI

Disse trer i funksjon på ordre fra Foretaksledelse/Kriseledelse eller Krisestab.

Oppgave:

• Etablere Operasjonsrom for Primær Innsatsgruppe Psykiatri

• Opprette og drifte pårørendemottak til pasienter og omkomne som er brakt til sykehus.

(Se egen plan under relatert).

5 CBRNe-HENDELSER

Se Egen plan.

6 VAKTHOLD OG TRAFIKKDIRIGERING

Alt personell i Serviceklinikken er forpliktet til å kjenne egne interne rutiner.

Oppgaver:

• Kalle inn og disponere personell etter de oppgaver som er beskrevet.

• Prioritere ambulanser og andre kjøretøy som transporterer skadede til sykehuset.

• Varsle Krisestab om eventuell omlegging av innkjøringsveier.

• Vakthold i inngangsområdet, Akuttmottak og ved pårørendemottak.

7 INTERN HENDELSER SOM KREVER DRIFTSENDRING

7.1 Smittevernberedskap

Sykehuset har ansvar for at det utøves smittevernarbeid i institusjonen, og i henhold til forskrift om smittevern i helsetjenesten skal ledelsen ved institusjonen ha ansvar for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som del av internkontrollsystemet. Sykehuset skal sørge for nødvendig sykehushygienisk personell, herunder hygienesykepleier og en smittevernkoordinerende lege, og meldingsplikter skal ivaretas.

Se «Melding og varsling av smittsomme sykdommer og utbrudd», «Beredskap ved pandemisk influensa», «Varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse» og «Beredskapsplan for håndtering av smittsomme sykdommer og/eller infeksjonsutbrudd som får driftsmessige konsekvenser» under egen plan i beredskapsportal.

7.2 Bortfall av nødvendig personellressurs.

Situasjoner kan oppstå som gjør at sykehuset står uten nødvendig fagekspertise.

Ledelse på taktisk nivå eller Katastrofeleder, må vurdere situasjonen. Finnes ikke ressurser som kan erstatte i eget sykehus, meldes behovet til Krisestab, som håndterer situasjonen videre.

7.3 Evakuering.

Brann er omtalt i Beredskapsplan Del I Foretaksnivå. Her presiseres at evakuering skal skje i henhold til avdelingenes evakueringsplaner. Dette avsnittet handler derfor om evakuering bort fra sykehusets område.

Sykehuset Namsos har et sengetall på 114 somatiske plasser og 26 psykiatriske senger.

Sykehuset Levanger har et sengeantall på 179 somatiske og 50 psykiatriske sengeplasser.

Transport:

ROS vurderinger, basert på beleggsregistreringer, viser at ca.70% av pasientene kan evakueres og transporteres med drosje, buss e.l. De resterende 30% trenger ambulanse, hvorav 1/3 må være ledsaget av spesialpersonell.

Samleplass:

Registreringer viser at 60% av pasientene kan skrives ut til uspesifisert samleplass, 20% til pleielignende institusjoner og 20% trenger overføring til annet sykehus.

Ved evakuering til pleielignende institusjon bør det vurderes private institusjoner med driftsavtale med HNT HF.

Sykehusets avdelinger må planlegge ut ifra at pasienter som må evakueres skal følges av personell fra sykehusets egne avdelinger.

De samme prinsipper gjelder for psykiatrien, men hvor behovet for ambulanse anses for betydelig mindre. Det vil være aktuelt å evakuere til klinikkens egne lokaliteter som ligger utenfor sykehusets område.

7.4 Militært/sivilt samarbeid.

Forsvarets avdelinger i Midt-Norge kan i en krisesituasjon gi følgende støtte:
Fredskrise:
            - Personellstøtte
            - Materiellstøtte (primært fra HV12)
            - Personell/materiell for å kunne sikre/uskadeliggjøre et skadeområde der det er gjort
            funn av eksplosiver.
Politiet, som skadestedsleder, vurderer behovet for militær støtte og rekvirerer støtten fra
Fellesoperativ hovedkvarter.

Forsvarets avdelinger har følgende behov for støtte fra HNT HF
Ved øvelser/krise/krig:
            - Nødvendig tilgang til sykehuset.
            - Tilgang til sykehustjenester for utenlandske avdelinger.
            - Kunne etablere hospitalliaisonlag. Dette inkluderer nødvendig infrastruktur, telefon

og PC tilknytningsmuligheter og lignende.
- Være forberedt på mottak av pasienter fra et annet område for å frigjøre

behandlingskapasitet i et bestemt område.

Se for øvrig avtale mellom Helsedirektoratet og Forsvaret i beredskapsportalen.

8 HENDELSER AV TEKNISK KARAKTER

8.1 Bortfall av strømforsyning

Se dokumenter tilhørende HMS Elektrisitet.

8.2 Bortfall av gass

Sentralgassanlegg:

Leverer O_2, lystgass og trykkluft (medisinsk og instrument) til alle vegguttak.

O₂

Leveres primært fra LOX-tank (flytende). Ca. 9000 kg SL og 6000 kg SN.

Backup fra 2x2 flaskebatterier à 12x50 liter, totalt 2400 liter / 200 bar

(Holder til ca. 4 døgn normalforbruk SL og 2 døgn normalforbruk SN).

Batteriene kan kjøres enkeltvis.

Omkopling til backup skjer automatisk, alarm overføres ISS automatisk ved SL og SD (Sentral Driftskontroll) automatisk ved SN.

Fra og med trykkregulator ingen backup unntatt områder med trykkvakt.

Lystgass

Leveres fra flaskebatterier (flytende).

Batteriene kan kjøres enkeltvis. Det er i tillegg reserve flasker i.

Omkopling til backup skjer automatisk, alarm overføres ISS eller SD automatisk.

Fra og med trykkregulator ingen backup unntatt områder med trykkvakt.

Trykkluft (medisinsk og instrument)

Leveres fra skruekompressorer som kjøres enkeltvis.

Automatisk oppstart av reserve om primærkompressor slår ut, alarm overføres ISS eller SD automatisk.

Fra og med adsorpsjonstørke / trykktank ingen backup unntatt områder med trykkvakt.

Varsling

Bortfall av O_2, lystgass og trykkluft (medisinsk og instrument) fra sentralgassanlegget varsles automatisk til ISS eller SD. Teknisk vakt kalles ut.

Trykkvakter med reservegass

(Prosedyre for oppfølging og betjening er den enkelte avdelings ansvar)

8.3 Bortfall av vann

Sykehuset Levanger:

Svikt i vannforsyningen må påregnes. Informasjon vil bli gitt som fellesanrop og på intranett.

Ved brudd i vannforsyningen vil sykehuset prioriteres ved omlegging av vannforsyningen, og kommunen vil normalt innen fire timer etablere vannforsyning via alternativ forsyningsvei.

Dersom forsyning via alternativ forsyningsvei ikke er mulig vil kommunen forsyne sykehuset med forbruksvann fra tankbil med pumpe. Tankbil vil være tilkoblet sykehuset etter ca fire timer.

Tankbil levere 14 000 liter tilsvarende ca. en times forbruk og brudd i vannforsyningen vil oppstå ved omkobling til ny tankbil. Dette vannet kan ikke drikkes.

Kommunen leverer 1000 liters tank med drikkevann som plasseres i eller ved miljøhallen etter ca. en time etter melding om svikt i vannforsyningen.

Avhengig av ukedag og belegg estimeres døgnforbruket til ca. 600 liter drikkevann

Praktiske konsekvenser:

Vanntilførsel vil være ustabil, varierende trykk og perioder uten forsyning. Lite tilgjengelig vann fører til at forbruket må begrenses.

Ved brudd i ordinær vannforsyning vil vann fra tappesteder ikke kunne drikkes.

Drikkevann vil være tilgjengelig etter ca. en time på tank i miljøhallen. Portørene fyller dette på kanner som plasseres ved dør til sentralkjøkkenet.

10 liters kanner er plassert på lager i miljøhallen forseglet med plast og merket med katastrofe.

Drikkevann hentes av avdelinger og enheter etter behov. Tomme kanner bringes tilbake til utleveringsstedet.

Sykehuset Namsos:

Namsos kommune har beredskapsplan for håndtering av svikt i vannforsyning. I denne planen står Sykehuset Namsos oppført som den viktigste mottaker, og kommunen prioriterer følgelig sykehuset foran alle andre. Namsos kommune har 24t beredskap på vannforsyning – via brannvakta.

Namsos kommune garanterer vann av rett kvalitet i min. 24 timer, selv om det er brudd i hovedvannledningen inn til Namsos. Høydebasseng oppe i Vika sikrer sykehuset vann.

Sykehuset Namsos har ett midlere døgnforbruk på ca. 100m³ forbruksvann og ett event. trykkfall varsles automatisk over på SD til teknisk vakt. Det er to separate vanninntak ett i Bygg E og ett i Bygg A/B som gjør sykehuset mindre sårbar ved event. ledningsbrudd.

Ved vannsvikt lokalt for Sykehuset Namsos` lokaliter på Bjørum, vil vi bli prioritert sammen med Namsos Sykeheim, som ligger i vis a vis. Kommunen kjører da ut tankbil.