MR Generell Informasjon-SL v. 1.3

 

Historikk

 

Prinsippet som ligger til grunn for MR ble beskrevet av W. Pauli i 1926. Likevel er det Felix Bloch og Edward Purcell som regnes som opphavsmennene til det som skulle utvikle seg til å bli MR innen bildediagnostikken. Dette fordi de beskrev en anvendelse av kjernemagnetisk resonans som er nærmere beslektet med den faktiske bruken av dagens MR.  De oppdaget det kjernemagnetiske prinsippet som går ut på at dersom man plasserer en atomkjerne i et kraftig magnetfelt og utsetter disse for elektromagnetisk stråling, så vil protonene generere et signal (NMR-signal) i en spole plassert rundt atomet. Dette prinsippet ble utnyttet i bildediagnostisk sammenheng for første gang på 80-tallet, da vi fikk de første MR maskinene.

 

Det atomet som gir sterkest signal, hydrogen, er også det atomet vi har flest av i kroppen, og man kan derfor fange opp et relativt kraftig NMR-signal. Signalet fra forskjellige typer vev varierer ut i fra hvor mye hydrogen vevet inneholder.  All klinisk bruk av MR er i dag basert på NMR signal fra hydrogenkjernen.

 

De fleste sykdomsprosesser fører til en forandring i vevets kjemiske sammensetning eller væskemengde. Dette fører til at vi får et annet signal fra vev som har patologiske forandringer enn det vi får fra vev som er frisk.

 

Ved MR har man altså god evne til å differensiere mellom forskjellige typer vev, samt skille mellom normalt vev og vev med patologiske forandringer. Dette, i tillegg til at man til dags dato ikke har kunnet påvise noen alvorlige bivirkninger, har ført til at bruk av MR er sterkt økende i Norge og verden for øvrig.

Referanse (1) 

Terminologi:

 

Coil/spole: Antenne som detekterer signal til produksjon av MR bilder.

NMR-signal: ”Nuclear Magnetic Resonance”- kjernemagnetisk resonans

Quench: Helium som skal holde magneten supraledende lekker ut i rommet.  

 

Utstyr

Medisinskteknisk utstyr som benyttes er registrert i sykehusets Medusa.

Sykehuset Levanger har en Siemens Sola 1,5 T og en GE Signa Architect 3T maskin, begge helkropp.

Maskinene er utrustet med software og pulsteknikker egnet for undersøkelser av barn, ortopedi, nevro, abdomen, bekken, prostata, hjerte, muskel -og skjelettundersøkelser, samt undersøkelser i narkose. Gantry størrelse på 70 cm i diameter og maks vekt for bord er 250 kg for begge maskinene.

 

Kvalitetskontroll

Det ble utført mottakskontroll i henhold til fungerende prosedyrer 2016 for GE Signa Architect 3T og 2020 for Siemens Sola 1.5T.

 

Det utføres service hver 3 måned. Servicepersonell fra leverandør foretar de nødvendige kontroller og kalibreringer for å sikre at maskinen fungerer optimalt. Dersom bildekvaliteten avviker fra forventet kontaktes MTA.

 

Forberedelser

Administrative forberedelser 

Henviser til prosedyre Administrative forberedelser

 

Forberedelser for pasienter som skal til MR undersøkelse

Henviser til prosedyre SL-Forberedelser til MR-undersøkelser på ABD

 

 

Pasientsikkerhet

Henviser ellers til prosedyre Pasientforberedelser og sikkerhet

strålevern

Pasienten utsettes ikke for ioniserende stråling, og ingen påvisbare bivirkninger som følge av magnetfeltet er påvist. Det utvises imidlertid forsiktighet hos gravide kvinner, særlig i første trimester, da MRs påvirkning av fosteret ikke er tilstrekkelig kartlagt.

Se Referanse(2). 

 

 

ARBEIDSBESKRIVELSE

 

Ansvar

Radiograf som har fått opplæring på MR skal sørge for at prosedyren blir fulgt.

Det er fagradiograf i samråd med radiolog som har ansvar for at prosedyren er oppdatert.

 

Kriterier for korrekt bildeframstilling

Undersøkelsen skal dekke anatomisk område ut ifra henvisningstekst.

Undersøkelsen utføres etter anvisninger i den valgte undersøkelsesprotokollen.

  

Dokumentasjon:

I RIS dokumenteres følgende:

ID kontroll

Undersøkelsesrom

Undersøkelseskoder

Om pasienten er inneliggende eller poliklinisk

Undersøkelsens starttid

Undersøkelsens stopptid         

Hvilken radiograf som signerer for at undersøkelsen er godkjent

Undersøkelsens hastegrad

Evt. demonstrasjon av bildene

Valgt undersøkelsesprotokoll

Eventuelle avvik.

Ansvarlig radiolog

Godkjenning/signering av radiolog

Eventuelle tilleggsopplysninger av betydning for MR undersøkelsen/pasient sikkerhet noteres i RIS

 

Rengjøring og funksjonskontroll

Papirlaken skal være rent til hver pasient.  Foreligger det en risiko for smitte følges smittevernboken i EQS.  

 

Bildebearbeiding og arkivering

Se egen prosedyre {{EQSDocument 8837 Bildebearbeiding og arkivering}

Utforming av svar

Radiolog forsikrer seg om at pasient ID på bildene og henvisning stemmer over ens. Svaret skal inneholde opplysninger om antall bildesekvenser og vekting og patologiske funn. Bildene blir primært vurdert ut ifra problemstilling, men hver sekvens vurderes også med tanke på bifunn av betydning. Ved lange svar skal hovedpunktene oppsummeres til slutt.

 

Etter at svaret er diktert og signert av ansvarlig radiolog sendes det svar til henvisende lege.

Feilkilder

Feil pasient

Feil protokoll ut fra problemstilling

Feil valg av scan parametere

Feil sekvensvalg

Artefakter

Risikofaktorer & arbeidsmiljøproblem

Ingen kjente risikofaktorer ved selve undersøkelsen om personalet er klarert.  

Ved opphold på magnetrommet under skanning skal det benyttes hørselsvern.

Ved Quench er det risiko for etse-, og kuldeskader. Helium vil dessuten fortrenge oksygen slik at det er kvelningsfare

Dersom magnetiske objekter (skalpeller, oksygenkolber, sakser osv) bringes inn på magnetrommet er det en fare for at de blir til prosjektiler som dras mot magneten i stor fart, og på den måten utgjør fare for personell som kommer i veien. Slike objekter skal aldri bringes inn i magnetrommet.

Medisinske komplikasjoner

Kontraindikasjon:

Ingen særskilte kontraindikasjoner annet enn det som refereres til i sjekklisten (se vedlegg). Kirurgiske implantater ol må en være oppmerksom på da disse vil kunne gi forstyrrelser i bildene. Dersom pasienten har metallimplantater i umiddelbar nærhet til undersøkelsesområdet, kan undersøkelsen prioriteres tatt på 1,5T. Utbredelse av metallartefakt på 1,5T er mindre enn på 3T. Er det kontraindikasjon for undersøkelse på 3T, vil undersøkelsen utføres på 1,5T dersom dette lar seg gjøre.

 

Pasientsikkerhet:

Pasienten skal fjerne løse metallgjenstander før han/hun går inn i magnetrommet (Hårspenne, klokker, smykker, telefon, nøkler, piercing etc.) Hvis egne klær ikke er egnet for MR-undersøkelse, tilbys sykehusklær.

 

Dersom bruk av intravenøs kontrast:

Ansvarlig radiolog bestemmer ut fra undersøkelsens problemstilling/eventuelle funn hvorvidt kontrast skal gis eller ikke.

Det skal alltid være to radiografer (evt radiograf + radiolog) tilstede når MR-kontrast injiseres. Og det skal være radiolog tilstede på avdelingen. Radiolog og radiograf skal også være kjent med hvordan man tilkaller akutt-team dersom en akutt situasjon oppstår. icon_document_local Rutiner ved injeksjon av intravenøse kontrastmidler -SL.

 

Pasient-etterbehandling/tilsyn

Ingen spesielle hensyn. Dersom pasienten skulle oppleve synsforstyrrelser som følge av injeksjon av Buscopan er bilkjøring først forsvarlig når synet er normalt igjen.

 

Referanser:

1.Gunnar Myhr et.al

2002

Fokus på MRI og bruk av kontrastmiddel

2. Statens Strålevern

2007

Veileder 5