Sykehushygieniske standardtiltak skal verne pasienter og ansatte mot smitteoverføring, uavhengig av pasientens diagnose eller mulig infeksjonstilstand. Prosedyren skal sikre at alle ansatte kjenner til basale smittevernrutiner som danner grunnlaget i det daglige smittevernet i sykehuset og forebygger sykehusinfeksjoner.
Gjelder alle ansatte.
Basale smittevernrutiner omfatter:
• Beskyttelsesfrakk/stellefrakk
• Renhold og flekkdesinfeksjon
• Håndtering av senger, sengetøy og tekstiler
• Tiltak for å beskytte personalet
I et sykehus vil det finnes kjente og ukjente smittekilder. Standardtiltakene skal verne alle pasienter og ansatte mot smittestoffer i forurensede gjenstander, blod, kroppsvæsker, sekreter (unntatt svette), slimhinner eller ved skadet hud.
Standardtiltakene er grunnpilaren i et effektivt vern mot sykehusinfeksjoner. Smitteisolering kan iverksettes som forsterket tiltak.
I «Forskrift om utførelse av arbeid» stilles det krav til at arbeidsgiver skal utføre en risikovurdering i forhold til eksponering i egen avdeling. Arbeidsgiver/leder skal sørge for at sine ansatte får opplæring i forhold til bruk av verneutstyr/beskyttelsesutstyr og kjenne til tiltak for å forebygge smitte.
Arbeidsgiver:
Skal påse at alle ansatte får opplæring i og kjennskap til basale smittevernrutiner, og får opplæring i bruk av verneutstyr.
Skal informere om vaksinetilbud for ansatte ved HNT Vaksinetilbud til ansatte i HNT
Skal sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig til enhver tid.
Skal sørge for at fasiliteter er utformet på en slik måte at basale smittevernrutiner kan ivaretas.
Den enkelte ansatte:
Skal følge gjeldende prosedyre.
Skal gi tilbakemelding til sin nærmeste leder evt. verneombud, dersom det oppdages feil eller mangler som er til hinder for at prosedyren kan etterleves.
Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltak for å forebygge smittespredning i helsetjenesten.
Arbeidsantrekk for ansatte i HNT.
Håndhygiene
Hansker hindrer smitteoverføring fra pasient til helsearbeider, forebygger smitte mellom pasienter samt fungerer som en ekstra barriere.
Usterile engangshansker. Valg og bruk av usterile hansker
Beskyttelse av nese, øyne og munn skal alltid vurderes ved prosedyrer der det kan forekomme sprut av flytende materiale som kan inneholde smittestoff (Eks. blod, ekskreter, sekreter, etc)
• Bruk munnbind, briller/visir for å beskytte slimhinnene i øyne, nese og munn ved prosedyrer som potensielt kan medføre sprut av blod, kroppsvæsker eller sekret.
• Munnbind brukes også ved dråpesmitte, ved luftsmitte brukes åndedretsvern (P3-maske m/ventil).
• I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte munnbind for å beskytte pasienter mot mikrober i helsearbeiderens luftveier.
Munnbind, åndedrettsvern og øyevern
Beskyttelsesfrakk skal brukes for å beskytte arbeidstøyet og huden mot forurensing og hindre smitte mellom pasienter, helsearbeidere og miljø.
En beskyttelsesfrakk kan være en stellefrakk med korte ermer eller evt. plastforkle eller langermet smittefrakk.
Beskyttelsesfrakk kastes hvis den er synlig tilsølt, og den byttes minst en gang per vakt.
Beskyttelsesfrakk er pasientbundet, og henges opp med utsiden ut inne på pasientrommet eller evt. på badet. Knagger på flersengsrom bør merkes med senge nr. for å sikre at frakken brukes til riktig pasient.
• Bruk beskyttelsesfrakk ved stell av pasienter og ved kontakt med forurenset utstyr eller tekstiler.
• Ved prosedyrer der det forventes mye søl anbefales frakk med ekstra fuktbarriere og lang arm (smittefrakk).
• Alltid utfør håndhygiene når beskyttelsesfrakken er tatt av.
Brukt utstyr som kan være kontaminert /forurenset med smittestoff skal håndteres på en slik måte at det ikke overfører smitte til pasienter, helsearbeidere eller miljøet. Alt flergangsutstyr må være grundig rengjort, korrekt desinfisert og evt. sterilisert før det brukes til andre pasienter.
• Rengjøring og fjerning av organisk materiale/synlig forurensing på utstyrets overflate, skal utføres så snart som mulig etter bruk, for å forhindre at det tørker inn/koagulerer og fester seg til overflaten.
• Sterilt flergangsutstyr håndteres i henhold til prosedyre
Rengjøring, desinfisering og pakking av kirurgiske instrumenter
• Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen, men deponeres på forsvarlig måte i flg prosedyre. Avfallsplan for Helse Nord-Trøndelag HF Smitteavfall
• Unngå mellomlagring av brukt utstyr for å hindre smittespredning.
• Brukt utstyr som kan være forurenset med smittestoffer, skal rengjøres og desinfiseres før det brukes på andre pasienter
Rengjøring og desinfeksjon av instrumenter og utstyr
Desinfeksjonsmidler godkjent for desinfeksjon av flater og utstyr i sykehus.
Vanlig renhold utføres i henhold til prosedyre og renholdsplan for HNT Renhold i helseinstitusjoner
Gulv og inventar skal være synlig rene.
Lagring av utstyr på servanter i pasientrom eller på bad/wc skal unngås, siden det forhindrer nødvendig renhold.
• Ved søl av blod, kroppsvæsker og sekreter på inventar, flater eller berøringspunkter, skal det alltid utføres flekkdesinfeksjon med anbefalt desinfeksjonsmiddel Desinfeksjonsmidler godkjent for desinfeksjon av flater og utstyr i sykehus. Desinfeksjon av gulv og inventar. Generell overflate og flekkdeisnfeksjon
Brukte senger, sengetøy og tekstiler kan utgjøre en smittefare dersom det ikke håndteres forsvarlig.
Trygg injeksjonspraksis:
Alt personell som skal utføre injeksjoner skal ha opplæring og kunnskap om korrekt injeksjonspraksis.
• Bruk aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr
• Sprøyter og spisser er engangs, skal under ingen omstendigheter benyttes til flere pasienter.
• Bruk engangsampuller fremfor flerdosehetteglass. Brutt engangsampulle kastes i risikoavfalls boks umiddelbart etter opptrekk. Rester skal ikke oppbevares i brutt ampulle.
• Dersom flerdosehetteglass skal benyttes skal det ikke tas med inn på pasientrommet og membranen skal desinfiseres før hver gang den penetreres.
• Unngå stikk eller kutt når kanyler, skalpeller eller andre skarpe gjenstander håndteres.
• Sprøytespisser og venflon-innerkanyler skal kastes i risikoavfalls boks umiddelbart etter bruk.
• Risikoavfallsbokser beregnet for deponering av stikkende/skjærende avfall skal finnes på stedet der slike prosedyrer utføres, «At point of care». Boksene fylles kun ¾ full før de lukkes, forsegles og bringes til avfallsrom.
• Ikke sett beskyttelses hetter tilbake på brukte sprøyter.
• Ikke bryt eller bøy kanyler.
Dekk til åpne sår eller eksem med egnet plaster. Ansatt-plaster (Nexcare) kan hentes på sentrallageret.
Vaksinasjon:
Ansatte skal selv ta kontakt med ANT (Bedriftshelsetjenesten) for avtale om vaksinasjon. Se vaksinetilbud for ansatte ved HNT Vaksinetilbud til ansatte i HNT. Arbeidsgiver har ansvar for å opplyse om hvilke vaksiner du som ansatt har tilbud om. Yrkesrelatert vaksinasjon er dekket av arbeidsgiver.
Ved stikkskade, bite-/kloreskade, blodsprut i øye, nese eller munn, eller annen eksponering for mulig blodsmitte se egen prosedyre og strakstiltak: Stikkskader.Tiltak ved stikkskader og andre hendelser som kan medføre blodsmitte.
Bruk hansker i direkte kontakt med biologisk materiale og ved håndtering av potensielt skadelige kjemikalier.
Bruk munnstykker, resusciteringsbagger eller ventilasjonsutstyr som alternativ til munn til munn-metoder der hvor det er behov for gjenoppliving.
Søkeord: basale, smittevernrutiner, basalt, standardtiltak, standard, tiltak, smittevern, grunnleggende, vaksine, desinfeksjon, stikkskade
• Lovdata.no «Forskrift om utførelse av arbeid», Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske faktorer.
• Lov om vern mot smittsomme sykdommer,(Smittevernloven).
• Arbeidstilsynet: «Latekshanskar og lateksallergi»
• Nasjonal veileder for håndhygiene, Smittevern 11. Nasjonalt folkehelseinstitutt
• FHI: Hygieneråd til publikum: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,3419:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:94856::1:5569:1:::0:0
• Macinga D.R et.al.: Comparative Efficiacy of Alcohol-Based Surgical Scrubs: The Importance of Formulation. AORN journal desember 2014, vol 100, No 6.s.641-651 http://dx.doi.org/10.1016/j.aorn.2014.03.013
• WHO Guidelines on Hand Hygiene in Health Care, 2009
http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44102/1/9789241597906_eng.pdf
• Akselsen P E, Elstrøm E, 2012, Smittevern i Helsetjenesten, Gyldendal, 2. utgave.
• Breivik S, Karlsen A, Larsson T, Er retninglinjer for arbeidsantrekk i helsetjenesten forskningsbaserte? Sykepleien Forskning 2012 7(4): 370-377
• Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner. Norske vaskeriers kvalitetstilsyn, mars 2011
• Vejledning om arbejdsdragt inden for sundheds- og plejesektoren, Sundhedsstyrelsen, Det Borgernære Sundhedsvæsen, 8. juni 2011
• Arbeidstilsynet: Religiøse hodeplagg på arbeidsplassen. Retten til bruk av hodeplagg. Begrensninger og tilpasninger.
• Likestillings- og diskrimineringsombudet: Bruk av religiøse hodeplagg.
• Fagernes, M., & Lingaas, E. (2011). Factors interfering with the microflora on hands: A regression analysis of samples from 465 healthcare workers. Journal of Advanced Nursing.Feb, 67 (2): 297-307.
• Pittet, D., Allegranzi, B., & Boyce, J. (2009). The world health organization guidelines on hand hygiene in health care and their consensus recommendations. World Health, 30(7), 611-622.
• Smittevernveilederen 09. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten- veileder for helsepersonell. http://www.fhi.no/artikler/?id=82615
• Isoleringsveilederen. Smittevern 9. Bruk av isolering av pasienter for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. 2004 http://www.fhi.no/artikler/?id=46300
• Smittevern 15. Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. http://www.fhi.no/artikler/?id=61849