Retningslinjer prøvetakingspoliklinikk
Fagbioingeniør og spesialbioingeniør på faggruppe 4(Le) har ansvar for å holde prosedyren oppdatert.
Gode rutiner i forbindelse med prøvetaking er viktig for å unngå stikkskader. Ved uhell vises til overordnet prosedyre: Stikkskader.Tiltak ved stikkskader og andre hendelser som kan medføre blodsmitte.. Bruk av hansker i forbindelse med håndtering av humant materiale vurderes av den enkelte: Usterile engangshansker. Valg og bruk av usterile hansker og håndhygiene: Håndhygiene
Pasientflyt ved
poliklinikken
Pasienten kommer til poliklinikken uten å ha
registrert seg i fellesekspedisjonen
Pasienten ønsker flere analyser enn rekvirenten har bestilt
Pasienten spør hvilke blodprøver som skal tas
Pasienten har ikke med urinprøve
Pasienten leverer urinprøve som er tatt på uegnet beholder
Prøver som skal sendes til andre laboratorier
Prøver skal sendes til andre laboratorier, men det mangler papirrekvisisjon
Prøver bestilt med rekvirent hos andre sykehus i helseregionen
HP-Link henvisning og rekvirering
Identitetssikring av pasienter
Pasienten møter ikke fastende/medikamentfastende til prøvetaking der dette er påkrevd
Opplysninger som skal legges inn i Beaker
Pasienten er umotivert for prøvetaking
Pasienten besvimer under prøvetaking
Prøvetakeren finner ingen god vene å ta blodprøven i
Prøvetakeren lykkes ikke med å få blod av pasienten
Tips og råd ved blodprøvetaking
Pasienten vil bestemme hvor prøven skal tas
Pasienten ønsker å venepunktere seg selv
Prøvetakeren stikker seg under prøvetakingen
Pasienter med spesielle resistente bakterier og smitteoverførende mikrober (MRSA, VRE, ESBL)
Prøvetaking til etanolbestemmelse og Peth
Pasienter med legetime samme dag prioriteres først i køen. Prøvene er bestilt som Ø-hjelp og pasientene er stort sett merket med «HØY prioritet» i iQueue(Le). Prioriteringen er viktig (spesielt ved stor pågang av pasienter) for å unngå at prøvetakingspoliklinikken blir en «flaskehals».
Vurder å ta inn syke/urolige barn foran de andre i køen dersom det er lang ventetid.
Pasienter fra primærhelsetjenesten og hudpoliklinikk prioriteres sist i køen.
Pasienten henvises til å registrere seg i fellesekspedisjonen.
Alle pasienter som skal ta blodprøve eller levere prøve (feces, urin, spermier), må registrere seg i fellesekspedisjonen.
Unntak Le: Inneliggende pasienter og pasienter fra psykiatrisk avdeling kommer direkte til poliklinikken og har med etiketter selv. Kommer ofte i følge med sykepleier.
Prøvetakeren henviser pasienten til rekvirerende lege. Det er ikke anledning til å rekvirere flere analyser uten å ha konferert med rekvirerende lege.
Det er rekvirenten som skal opplyse pasienten om hvilke prøver som tas og hvorfor, men også det helsepersonellet som er i kontakt med pasienten har en alminnelig plikt til å gi informasjon og besvare spørsmål. I de fleste tilfellene er det best å henvise pasienten til rekvirent for å få svar.
Urinprøven avbrytes i Beaker med kommentaren «Pasienten hadde ikke med urinprøve».
Unntak Le: Pasienter fra nyrepol kan ta urinprøve på toalettet ute ved venterommet, så fremt bestilte analyser kan utføres i spoturin. Legg inn kommentar om at prøven er SPOT-URIN.
Alle urinprøver tatt på uegnet beholder avvises. Urinprøven avbrytes i Beaker med kommentaren «Feil prøvebeholder mottatt». Urinprøver skal tas på steril beholder kjøpt ved apotek eller utlevert fra lab. Informer pasienten om viktigheten av ren beholder ved urinanalyser.
Pasienten skal få resultatet av rekvirerende lege.
Unntak: Enkelte kreftpasienter og pasienter som tar PT-INR kan ringe ekspedisjon ved ALM-L (telefon: 7409 8137) for å få sine resultat. Disse pasientene har fått skriftlig tillatelse fra legen. Ekspedisjon(Le) har en perm med oversikt over hvilke pasienter dette gjelder.
Alle prøver som skal sendes til andre laboratorier registreres i Beaker.
Om ønsket analyse ikke finnes i Beaker bestilles; «Annen sendeprøve» (med X i prøvenr.). Riktig rekvisisjon med angitt analyse må være levert på forhånd eller medsendt pasienten, for å sikre riktig prøvemateriale og prøvebehandling.
Alle prøver som skal sendes til andre laboratorier utenfor Helse-Midt (med X i prøvenr.) skal medsendes papirrekvisisjon.
Mangler papirrekvisisjonen, må rekvirent ringes. Rekvirent må fylle ut rekvisisjon til det aktuelle laboratorium og levere denne til ekspedisjon ved ALM.
Enkelte leger fra Gastropol(Le) bestiller Takrolimus(Prograf) (EDTA-blod) og CMV-PCR (EDTA-blod) til Riksen ved å bestille «Annen sendeprøve» via RoS. De legger inn kommentar til prøvetaker ved bestilling. Sendingsrekvisisjon skal være levert lab. på forhånd. (Informasjon om ønsket analyse ligger som kommentar under prøvenr. i Beaker).
Bestillingen, som ligger i RoS/Helseplattformen, sendes til etikett-utskrift til PPOL.
Koagulasjonsprøver til Namsos/Levanger må flyttes til aktuell laboratorium for analysering. Rekvirer «P-Flytt tester, Citratplasma», eller avbryt analysen og rekvirer på nytt.
Når pasienter oppsøker legekontor for å ta blodprøver, kan prøvene bestilles i HP-Link. Av og til kommer pasienter med etiketter fra HP-Link, skrevet ut på legekontoret. Prøvene tas som vanlig ut fra informasjonen på etikettene, og medbrakte etiketter brukes til å merke prøvetakingsrørene.
Det skal sjekkes fullt fødselsnummer på alle pasienter som skal ta blodprøver.
Det kan gjøres på en av følgende måter:
1. Pasienten kan selv si sitt navn og fødselsnummer.
2. Be om gyldig legitimasjon (bankkort, førerkort med bilde eller pass).
3. Foreldre/foresatte kan bekrefte barns ID ved å oppgi navn og fødselsnummer.
4. Asylsøkere og flyktninger. Skal ha med et oppholds-kort, evt. kopi av dette, med bilde, navn og fødselsdato. Se: Registrering av polikliniske pasienter som kommer fra andre land enn Norge. EQS 10451
Pasienter som ikke kan identifisere seg i samsvar med denne prosedyren, kan avvises. Be pasienten komme tilbake senere med gyldige opplysninger som kan brukes i ID-sikringen.
Hvis prøven er bestilt av rekvirent tilhørende Sykehuset Levanger/Namsos, ta kontakt og fortell hvorfor prøven ikke er tatt. Dersom pasienten kommer fra primærhelsetjenesten må det legges inn kommentar om at pasienten ikke kunne identifisere seg i henhold til våre prosedyrer. Da blir dette en beskjed til rekvirenten om hvorfor prøven ikke er tatt til forventet tidspunkt.
Enkelte undersøkelser krever at pasienten er fastende. Faste betyr at pasienten ikke skal spise, drikke eller bruke noen form for tobakk de siste 8-12 timene før prøvetaking. Litt vann kan drikkes. Andre analyser krever at pasienten må utelate visse medikamenter.
Er rekvirerende lege på sykehuset kan vedkommende kontaktes for å spørre om prøvene skal tas likevel eller om pasienten bør komme tilbake fastende ved en senere anledning.
Om prøvene tas likevel, legg inn rekvisisjonskommentar: «Pasienten var ikke fastende ved prøvetaking».
Dersom pasienten ikke er medikamentfastende og medikamentspeil er bestilt, er det ingen hensikt å ta blodprøven. Be pasienten komme tilbake en annen dag.
Medikament: Dato og klokkeslett for siste dose. Gjøres blant annet på medikamentene Takrolimus/Prograf og Mykofenolat/CellCept.
Urinprøve: Tidspunkt for når prøven ble tatt.
Samleurin: Samletid og volum.
Informasjonen legges inn i fanen detaljer når prøven mottas.
Dersom det tas kapillær blodprøve i stedet for venøs, på grunn av vanskelig prøvetaking eller annen årsak, legges det inn rekvisisjonskommentar om dette.
Ved «Mottak» i Beaker legges det inn «Rekvisisjonskommentar» (hvitt felt); «Kapillær prøvetaking». Man kan også endre prøvelokasjon og beholdertype for aktuelle analyser.
Pasienten bestemmer selv (på eget ansvar) om prøven skal tas. Blodprøvene kan avbrytes i Beaker. Legg inn kommentar «Pasienten motsatte seg prøvetaking».
Hvis foreldrene samtykker i prøvetaking, gjøres et forsøk. Mislykkes man, kan eventuelt annen prøvetaker gjøre et forsøk. Man kan forsøke kapillært om venepunktering mislykkes.
Om barnet tilhører Barneavd./Dagenheten kan avdeling kontaktes for å avtale prøvetaking under «rus».
Bruk god tid på å forklare hva som skal skje. Ta ett steg av gangen. Spør barnet om hva det er mest redd for.
Om barnet er redd for selve stikket kan det være lurt å foreslå EMLA-krem, som kan kjøpes via apotek. Kremen er lokalbedøvende og kan redusere smerten ved blodprøvetaking. Etter en virketid på 1-2 timer vil den smertelindrende effekten virke 2-3 mm ned i huden.
Optimal virketid er på minst 1 time, og plasteret bør fjernes minimum 5 min før prøvetakingen. Alle bedøvelsesplaster som er satt på i forbindelse med blodprøvetakingen skal fjernes. Effekten av kremen varer i 4 timer.
- Ta ut og sikre kanylen. Sett på bomull og plaster.
- Sørg for at pasientens hode ligger lavere en føttene ved å legge prøvetakingsstol horisontalt.
- Sørg for frie luftveier.
- Løsne stramme belter, slips og lignende på pasienten.
- Snakk beroligende til pasienten.
- Hold en kald klut på pasientens panne.
- La pasienten ligge horisontalt i minst 10 minutter.
- Gi tilbud om vann.
Dersom pasienten som besvimer ikke kommer til seg selv relativt raskt eller på annen måte følger seg dårlig etter prøvetaking, kan man:
LEVANGER: Kontakte mottakelsen ved å ringe 8111. Er man alene på prøvetakingspoliklinikken og trenger hjelp, kan man trykke på alarmen som er i prøvebåsen.
Dersom det er mistanke om hjertestans, respirasjonssvikt eller puls-løs pasient, kan man bruke stansalarmen. Denne er plassert på veggen ved utgangsdøra til prøvetakingspoliklinikken.
NAMSOS: Trykk på ringeklokke for å tilkalle ekstra personell fra lab som kan hjelpe til.
Stentofon kan også benyttes til å tilkalle hjertestansteam. Trykk først knapp A deretter knapp B. Kvitteringslyd kommer når søk er utført.
Dersom det er vanskelig å finne en god vene å ta blodprøven i, kan man varme opp pasientens arm eller stikksted. Dette gjør at venene kan komme tydeligere frem. Varm gjerne opp punksjonsstedet med en hanske med varmt vann eller andre varmeputer. Pass på at det ikke blir ubehagelig varmt for pasienten.
Få god støtte til pasientens arm og strekk den godt ut. Da kommer venene bedre til syne og de ligger mer stødig. Spør om noen kan hjelpe å holde armen dersom pasienten er urolig eller ikke i stand til å holde armen i ønsket posisjon.
Dersom man er usikker på om det er en sene eller en vene som kjennes, hold fingeren på den samtidig som stasebåndet åpnes og strammes. Dersom senen/venen forsvinner litt når stasen åpnes, er det en vene. Dersom den er like stram, er det mest sannsynlig en sene.
Er man usikker på om man har funnet en vene eller arterie, kjenn etter puls.
Spør gjerne en kollega om hjelp.
Mislykkes venepunksjonen er det lov å stikke flere ganger, men det kan være lurt å lete etter en annen vene. Ikke punkter huden med samme kanyle flere ganger ved bomforsøk. Ta alltid ny kanyle før nytt forsøk. Spør gjerne en kollega om hjelp hvis man har stukket to ganger uten å treffe venen. Dette kan være til det beste både for pasienten og for prøvetaker.
Kapillær prøvetaking kan vurderes ved vanskelig prøvetaking.
Lykkes ingen med prøvetakingen, kan rekvirerende lege kontaktes slik at vedkommende får avgjøre videre handling. Legg inn kommentar, eventuelt avbryt testene som er bestilt. Oppgi passende årsak.
Dersom prøvene må tas, kan man kontakte anestesi for å avtale prøvetaking med ultralyd.
Ta deg god tid til å finne en god vene. De mest synlige er ikke alltid de beste. Kanskje ligger det en god vene dypere, eller mer på siden. Bruk hele fingertuppflaten når du kjenner, og trykk godt ned. En vene vil gi mer etter og kjennes mykere enn omliggende vev. Den vil også trekke seg tilbake når stasebåndet løsnes. Kjenn både med stramt og slakt stasebånd.
Finn retningen på venen slik at du vet hvordan kanylen bør ligge i forhold. Kanylen skal ha samme retning som venen ved innstikket.
Strekk pasientens arm godt ut. En liten vridning eller plasseringsendring kan hjelpe for å få venen tydeligere fram.
Strekk i huden til pasienten før venepunksjon utføres. Bruk tommelen på den ledige hånden din til å dra huden nedover nedenfor stikkstedet. Da ligger venen mer stabil og det er lettere å få innstikket på planlagt sted. Man minsker også risikoen for at venen smetter unna.
Hold fingrene i god avstand fra selve nålen!
Pasientene har av og til en mening om hvor prøven bør tas eller hva slags utstyr som skal brukes. Dersom pasienten sier at man må stikke på et bestemt sted for å få blod, kan det være en god idé å se etter en vene på dette stedet. Hvis det ser greit ut og venen er fin, kan man gjerne stikke der. Dersom man ikke er komfortabel med å stikke på det stedet som pasienten peker ut, kan man lete etter andre steder med gode vener.
Vær hyggelig og imøtekommende ovenfor pasienten, men det er til slutt prøvetaker som bestemmer hvor og hvordan blodprøven skal tas og hvilket utstyr som skal brukes. Forklar gjerne hvorfor du velger å ta prøven en annen plass enn det pasienten foreslår!
Enkelte pasienter ønsker å venepunktere seg selv når det skal tas blodprøver. Så lenge pasienten ønsker å stikke på arm/fotblad kan de få lov. Viktig å presisere at de kun får stikke med butterfly, så vi kan ta over etter selve venepunkteringen. Vi fyller prøverør, og sikrer kanylen etter prøvetaking. Pasienten signerer sammen med prøvetaker på signerings-etiketten fra Beaker.
Se: Stikkskader. Tiltak ved stikkskader og andre hendelser som kan medføre blodsmitte.
De aller fleste stikkuhell i forbindelse med blodprøvetaking skjer ved sikring av brukt kanyle når prøvetakingen er ferdig. Alle kanyler, også butterfly-kanyler, skal sikres med etthåndsgrep etter endt prøvetaking. En brukt kanyle skal sikres umiddelbart når blodprøvetakingen er utført. Den skal aldri legges på bordet uten at den er sikret. Følg samme rutine også når uforutsette ting skjer, for eksempel dersom pasienten besvimer.
Stikkuhell kan oppstå ved kasting av kanyler i overfylte avfallsbeholdere for stikkende/skjærende utstyr. Pass derfor på at disse ikke er overfylte, slik at man lett kan kaste brukte kanyler uten å måtte dytte kanylen ned i bøtten med fingrene.
For pasienter som kommer utenfra med spesielle resistente bakterier, for eksempel MRSA, VRE eller ESBL, eller som har andre smitteførende mikrober, bør prøvetakingstidspunkt avtales på forhånd. Pasienter som har avtale ved annen poliklinikk skal vises direkte dit for smitteisolering, og vi går dit for å ta blodprøvene. Sykepleier ved poliklinikken avtaler med oss på forhånd at de venter slik pasient, og de skal gi beskjed når pasienten er på plass og det er klart for prøvetaking. Avdelingen sørger for smittevernutstyr.
Se: MRSA Meticillinresistente staphylococcus aureus og ESBL ,VRE og andre resistente mikrober: Screening, prøvetaking og isolering av pasienter med mistenkt eller påvist resistente mikrober.
LE: Dersom pasienten må inn på poliklinikken; Avtal prøvetaking på slutten av dagen og vis pasienten direkte inn til prøvetakingsstasjon 1:
· Bruk beskyttelsesutstyr som er påkrevd ved aktuelle smitteregime. F. eks ved MRSA som er dråpesmitte benyttes hansker, smittefrakk og kirurgisk munnbind.
· Fjern unødig utstyr fra prøvetakingsbåsen og dekk aktuelle berøringspunkter med plast. Finn fram nødvendig utstyr og legg det i et pussbekken.
· Bruk beskyttelsesutstyr som er påkrevd ved aktuelle smitteregime. F. eks ved MRSA som er dråpesmitte benyttes hansker, smittefrakk og kirurgisk munnbind.
· Ta blodprøver som vanlig. Fylte prøvetakingsrør legges tilbake i pussbekkenet. Rørene skal desinfiseres med overflatesprit før etiketter klistres på.
· Når pasienten har forlatt poliklinikken, vaskes berøringspunkter og flater med 70% desinfeksjonssprit.
Ved prøvetaking til etanolkonsentrasjon skal ikke alkohol benyttes til desinfeksjon.
Det finnes informasjon om alle pågående studier i diverse permer og i TEAMS. Oversikt også via:
Prosedyreoversikt for Studier(prosjekt), Urinlab, Prøvetakingspoliklinikken, Blodgass og PNA
Det er forbudt å utøve vold mot barn i Norge. Med vold menes ørefiker, klaps, kliping, slag, spark og andre tilfeller som åpenbart er voldelige handlinger. Helsepersonell har meldeplikt når man opplever slike situasjoner. Det er etter loven straffbart å ikke melde ifra. Meldeplikten overstyrer taushetsplikten.
Dersom man har grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, har man plikt til å gi opplysninger om dette til barnevernet. Konferer med seksjonsleder før det tas videre kontakt ev. lages en bekymringsmelding.
1. http://www.handboka.no/Sak/Lover/Helsepers/hp06.htm
2. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2003/nou-2003-31/12/7/5.html?id=373020
3. http://www.barneombudet.no/temasider/barnevernet/arkiv/helseperso/