Internasjonalt har man sett en betydelig økning av antibiotikaresistens hos bakterier som ulike Enterobacterales fortrinnsvis hos E. Coli og Klebsiella sp., Pseudomonas aeruginosa, Acinetobacter spp og enterokokker. Også i de skandinaviske landene har man sett en økning i forekomsten av slike resistente mikrober de siste årene. Økning i andel resistente tarmbakterier medfører økt behov for hospitalisering pga. mangel på perorale behandlingsalternativer. Det er også vist økt mortalitet, økt liggetid og økte kostnader i sykehus ved infeksjoner med multiresistente tarmbakterier. De antimikrobielle behandlingsalternativene vil være få eller i verste fall mangle for en del av disse mikrobene. Slike mikrober påvises oftest hos pasienter som har vært behandlet på sykehus i utlandet og beboere på institusjoner med pågående utbrudd av resistente tarmbakterier. Personer som ikke har vært i noen av disse situasjonene, og som heller ikke har reiseanamnese, kan også få påvist slike bakterier. Bærerskap lar seg vanskelig sanere og varer oftest i flere år. Hyppig antibiotikabruk vedlikeholder bærerskapet, og mange kronisk syke pasienter blir ofte bærer resten av livet.
De viktigste tiltakene for å hindre spredning av resistente tarmbakterier er høy bevissthet rundt antibiotikabruk, screening av risikopasienter samt god etterlevelse av basale smittevernrutiner og sykehushygieniske standardtiltak Basale smittevernrutiner. Sykehushygieniske standardtiltak.
Prosedyren skal bidra til å forebygge spredning av resistente mikrober som er motstandsdyktig mot antibiotika i helsetjenesten.
Ledelsen har ansvar for å ha rutiner som sikrer at reise- og smittescreening blir gjennomført. Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne til og følge prosedyren.
Denne prosedyre gjelder for alle ansatte ved sykehuset som tar imot, behandler eller yter helsehjelp til pasienter. Den beskriver rutiner for screening og håndtering av pasienter som skal til undersøkelse, innlegges eller motta jevnlig dagbehandling.
Smitteførende
pasienter har krav på helsetjeneste på lik linje som andre pasienter. Behandling
eller undersøkelser skal ikke forsinkes med mindre det er medisinsk forsvarlig
å gjøre det.
Mikrober som nevnes i prosedyren er:
Indikasjon for screening- Følg trinn 1-6
Tiltak og håndtering ved innleggelse
Tiltak og håndtering i serviceavdelinger
|
1 |
Alle pasienter skal vurderes for screening ved:
|
||||||
|
2 |
Still følgende spørsmål til pasienten - gjelder siste 12 måneder:
|
||||||
|
3 |
Vurder svarene: «NEI», på alle spørsmål. Ingen screening
nødvendig. Følg basale smittevernrutiner.
|
||||||
|
4 |
Screening og tiltak basert på planlagt opphold
|
||||||
|
Opphold i sykehus |
Screeningprøver som skal tas |
||||||
|
Poliklinisk undersøkelse |
MRSA |
||||||
|
Innleggelse i sykehus |
MRSA, ESBL, VRE |
||||||
|
Jevnlig dagbehandling (f.eks dialyse) |
MRSA, ESBL, VRE |
||||||
|
Direkte overflytting fra helseinstitusjon utenfor Norden |
MRSA, ESBL, VRE, ACINTEBOCTER BAUMANII OG CANDIDA AURIS |
||||||
|
5 |
Lokalisasjon prøvene skal tas
|
||||||
|
Mikrobe |
Lokalisasjon |
||||||
|
|
Nese |
Hals |
Perineum |
Fecal/rectal |
Aksiller + lysker |
Evt. sår,kateter, trakeal/tubesekret |
|
|
MRSA |
X |
X |
X |
|
|
(X) |
|
|
ESBL |
|
|
|
X |
|
(X) |
|
|
VRE |
|
|
|
X |
|
(X) |
|
|
A.BAUMANII |
|
X |
|
X |
X |
(X) |
|
|
CANDIDA AURIS |
X |
|
|
|
X |
(X) |
|
|
Ant. prøvepinner |
1 |
1 |
1 |
1 |
1 |
|
|
|
Ta kun 1 prøvepinne per lokalisasjon, selv om det screenes for flere mikrober!
|
|||||||
|
6 |
Fremgangsmåte ved prøvetaking
|
||||||
|
Fekal/rektal prøve |
Prøven tas fra rektum, ca 3-5 cm inn, og synlig avføring på pinnen. |
E-swab Prøveglass merkes med navn, f .dato og lokalisasjon
|
|||||
|
Nese-prøve |
Penselen strykes mot innsiden av begge nesevinger. |
||||||
|
Hals-prøve: |
Penselen strykes over begge tonsiller (3 ganger) og ganeseilet. (den bløte delen av ganen) |
||||||
|
Aksiller/lyske: |
Penselen strykes over begge aksiller og i begge lysker |
||||||
|
Andre prøver: |
Følg vanlig prosedyre for aktuell prøvetype (sår, urin etc) |
||||||
|
Mikrobe |
Situasjon/tiltak
|
|
MRSA |
Pasienten håndteres etter dråpesmitteregime gjennom hele oppholdet. Pasienter som screenes skal isoleres i påvente av prøvesvar. Hurtigtest kan benyttes. Se egen prosedyre: Dokument «MRSA Meticillinresistente staphylococcus aureus», ID 9388 - EQS
|
|
ESBL A/M-bærerskap og har ingen infeksjon eller individuelle risikofaktorer
|
Basale smittevernrutiner+ forsterkende smitteverntiltak er nødvendig ved innleggelse:
Eksempler på Individuelle risikofaktorer (økt risiko for spredning):
|
|
ESBL A/M bærerskap og har en infeksjon og/eller individuelle risikofaktorer |
Pasienten håndteres etter kontaktsmitteregime gjennom hele oppholdet. Pasienter som screenes skal isoleres i påvente av prøvesvar. (Hvis pasienten er kolonisert i luftveiene og har hoste skal pasienten isoleres som dråpesmitte)
Følg prosedyre: Dokument «Isolering ved kontakt og dråpesmitte », ID 3098 - EQS (snart lenkes denne til regional prosedyre)
|
|
CPO (ESBL-Carba) |
|
|
VRE |
|
|
ACINETOBACTER BAUMANII |
|
|
CANDIDA AURIS |