Seksjonsleder på blodbanken sammen med medisinskfaglig rådgiver fra St. Olavs Hospital er ansvarlig for at teknikken og reagensene som brukes er validert og godkjent av norske helsemyndigheter. Den fagbioingeniør som har ansvar for laboratorieanalysene, skal sørge for at prosedyren blir oppdatert hver gang det skjer en endring
Prosedyre 8196 AB0-typing, problemer ved AIT/Ork fra SOH.
Høring: Revisjon 3.0 har vært til høring hos med. faglig rådgiver, SOH, seksjonsleder BB, blodbankpersonell Levanger og noen av vaktpersonalet på MB-L.
Hvis det oppstår irregulære mønster ved AB0-typing, sjekk først at ingenting er forbyttet eller feil satt opp. Ved mistanke om feil oppsatt manuell typing, sett opp på nytt i 2 omganger.
Dersom prøven er analysert på IH-500, vil den stoppe i IH-Com, slik at vi må utføre en handling for at den skal gå over til Beaker. La den henge i IH-Com til resultatet av blodtypen er klar. Rett opp reaksjonene, slik at de stemmer med det som er funnet ut under utredningen og skriv inn kommentar i øverste høyre hjørne hva som er gjort og hvorfor. Denne kommentaren går over til Beaker når vi godkjenner prøven i IH-Com. De gangene vi må supplere med manuelle typinger må Batchliste skrives ut i Beaker. Se prosedyre ALM-BB-Vakt; Bruk av ID-Reader med IH-Com. Skriv her hva som er gjort og hvorfor og sett i permen for manuelle rutiner.
I de tilfeller prøven ikke kan besvares via IH-Com, må vi kommentere direkte i Beaker hva som er gjort i tillegg til på Batchlista. Gå i Resultatregistrering og velg Rediger. Klikk i det hvite kommentarfeltet under analysene. Skriv inn .bb i boksen som kommer opp og velg en av fastkommentarene fra lista (BB01-BB16), eller skriv en fritekst dersom ingen av kommentarene passer.
Hvis det etter tiltakene i denne prosedyren fortsatt ikke er mulig å konkludere blodtype må vakthavende lege, SOH kontaktes. Det må vurderes om prøven bør sendes til videre undersøkelse.
Hvis det er umulig å konkludere blodtype må pasienten få blod av blodtype 0. Sett opp utvidet forlik dersom det ikke er utelukket at problemet kan skyldes irregulært erytrocyttantistoff i plasma.
Hemolyse kan oppstå i plasmakontrollen. Dette er en positiv reaksjon som ikke må overses. Hemolyse kan oppstå i en fersk prøve der en har aktivt komplement sammen med et sterkt anti-A eller anti-B.
NB: Det kan også bli hemolyse dersom brønnen er forurenset av f.eks. vann.
Ekstrareaksjon(er) i plasmakontroll
NB: Husk å hake av for "Til utredning" i P538 i de tilfeller ekstrareaksjonen skal utredes videre. Når screening er negativ og resultat i IH-Com har blitt endret, vil prøven ikke automatisk gå til utredning i Prosang.
1. Pasienten har antistoff som gir positiv cellereaksjon
Positiv reaksjon med A1- eller B-celler kan skyldes at pasienten har irregulært erytocyttantistoff, f.eks. anti-M. Sjekk i ProSang om pasienten har kjent antistoff fra før. Ved mistanke om at ekstrareaksjoner skyldes tidligere påvist irregulært erytrocyttantistoff types pasienten manuelt med celler som er negativ på det antigenet pasienten har antistoff mot (bruk pilotglass fra egne givere).
Levanger: I stativ merket «A1 og B celler, Fortynnet i Cellstab, Holdbar 4 uker» i kjøleskapet står et glass A1 pos M neg celler ferdig fortynnet og klar til bruk for typing ved anti-M, dersom A1 cellene er M pos. Dette oppbevares i kjøleskapet mellom hver bruk.
• Lag en 3-5 % cellesuspensjon med A1- og B-cellene du har valgt (500 ul Diluent pH 7 + 25 ul pakkede blodlegemer)
• Glass 1: 2 dråper plasma + 1 dråpe 3-5 % A1-celler
• Glass 2: 2 dråper plasma + 1 dråpe 3-5 % B-celler
• Bland og inkuber i romtemperatur i 10 minutter
• Sentrifuger i DiaCent 12. Les av og sjekk agglutinasjon
Dersom ekstrareaksjonen nå er borte og mønsteret sammen med reaksjonene fra ABO-typingen stemmer, kan man konkludere med blodtype.
Sjekk flytskjema i prosedyre ALM-BB-Vakt; Antistoffscreening om antistoffidentifisering må utføres før eventuell blodtransfusjon til pasienten.
2. IgM/Kuldeantistoff
Kuldeantistoffer i pasientens plasma kan gi positiv reaksjon i begge plasmakontrollene og i noen tilfeller vil det også gi positive cellereaksjoner.
Sett opp typingen på nytt i glass:
• Glass 1: 2 dråper plasma + 1 dråpe A1-celler
• Glass 2: 2 dråper plasma + 1 dråpe B-celler
• Bland og inkuber i romtemperatur i 10 minutter
• Sentrifuger i DiaCent 12. Les av og sjekk agglutinasjon
• Inkuber glassene i 10 minutter ved 37°C, sentrifuger og les av
Hvis reaksjonen i plasma er positiv ved romtemperatur og negativ ved 37°C, er konklusjonen at ekstrareaksjonen skyldes IgM/kuldeantistoff.
Eventuell gjenværende reaksjon etter inkubering ved 37°C indikerer som regel at anti-A eller anti-B er tilstede (det kan også være et annet antistoff som påvises ved 37°C).
Ved mistanke om IgM/kuldeantistoff eller andre antistoffer må det utføres antistoffidentifisering før eventuell blodtransfusjon til pasienten. Sjekk flytskjema i prosedyre ALM-BB-Vakt; Antistoffscreening
Ellers anbefales å type manuelt på gelkort i slike tilfeller. Se prosedyre ALM-BB-Vakt; ABO/RhD-typing med celletyping.
Er det fortsatt problemer, vask ferske blodlegemer varmt med Diluent pH 7 og typ med forvarmede reagenser.
3. Mistanke om anti-A1 (kan gjøres av blodbankpersonell på dagtid)
Vi typer alltid med A1 positive celler. Derfor vil et anti-A1 i pasientens plasma reagere med disse A1 positive cellene selv om pasienten er blodtype A.
Pasienten types med A1 negative celler. Følg fremgangsmåten i pkt. 1 (A1 negative celler står i kjøleskapsdøra på blodtypelaben):
• Hvis vi får positiv reaksjon, er det lite sannsynlig at ekstrareaksjonen skyldes anti-A1 i plasma hos pasienten
• Hvis vi får negativ reaksjon med A1 negative celler, utføres A1-typing. Dette gjøres av ansatte med arbeidssted blodbank. Se prosedyre ALM-BB-Lab; A1-typing på gelkort
• Hvis resultatet av A1-typingen er positiv, er pasienten A1 og kan dermed ikke ha anti-A1 i plasma
• Negativ A1-typing betyr at pasienten har en svakere A-egenskap og dermed kan ha anti-A1 i plasma
For å bekrefte/avkrefte at pasienten har anti-A1 i plasma, settes i tillegg opp fire A1 positive og fire A1 negative erytrocytter (pilotglass fra egne givere) mot pasientens plasma med glassteknikk:
• 2 dråper plasma + 1 dråpe 3-5 % erytrocyttsuspensjon blandes godt
• Inkuber i 15 minutter ved romtemperatur
• Bland og sentrifuger 15 sek. ved 1000 rpm i Diacent 12
• Les av og sjekk for agglutinasjon
• Inkuber i 15 minutter ved 4°C, sentrifuger og les av reaksjonene
Oppsett ved 4 °C forsterker ofte reaksjonene.
Hvis reaksjonene med A1 positive erytrocytter er positive og reaksjonene med A1 negative erytrocytter er negative, er konklusjonen at pasienten er A1 neg med anti-A1 i plasma.
Fyll ut skjema ALM-BB-L; Svar antistoff og lag antistoffkonvolutt.
Det kan også forekomme at A2B individ har anti-A1 i plasma. For påvisning gjelder samme fremgangsmåte som over.
4. Pengeruller (gjelder ikke oppsett på kort)
Pengerulltendens er et fenomen som oftest skyldes forandringer i pasientens proteinbalanse (svært høy SR, myelomatose m.fl.).
Problemet viser seg som oftest bare i plasmakontrollen, men kan også slå gjennom på celletypingen.
For å avgjøre om det er pengeruller og ikke agglutinater, kan det være nok å se på reaksjonen under mikroskopet.
Pengerullene fjernes ved å type plasmakontrollen i glass og bruke Replacement-teknikk. Dette gjøres ved å sette opp dobbelprøver i glass:
• 2 dråper plasma + 1 dråpe A1-celler i to glass
• 2 dråper plasma + 1 dråpe B-celler i to glass
• Bland og inkuber i romtemperatur i 10 minutter
• Sentrifuger og les av
• Det ene av hver av parallellene sentrifugeres ned på nytt, plasma fjernes og det tilsettes 2 dråper Diluent pH 7 i stedet
• Bland og sentrifuger. Les av på nytt
• Pengerullene vil ha forsvunnet, mens reelle agglutinater vil være der
Pengerulltendens vil gi den samme reaksjonen med pasientens plasma mot pasientens egne celler, slik at det kan brukes som kontroll.
Pengeruller vil som regel ikke skape problemer ved typing på gelkort. Det anbefales derfor å type på gelkort i problematiske tilfeller.
Svak/manglende plasma-reaksjon
Dette skyldes som regel veldig svake eller manglende AB0-antistoff hos pasienten.
Fenomenet opptrer særlig hos små barn (spesielt de under 1 år), men kan også forekomme hos andre pasientgrupper. Antistoffproduksjonen kan avta hos eldre mennesker, og den kan være undertrykt hos pasienter som behandles med cortison.
Anti-A og anti-B har reaksjonsoptimum ved +4°C, men antigenstyrken på testcellene kan også variere. Spesielt B-cellene kan gi svake eller manglende reaksjoner i plasmakontrollen.
Dersom pasienten er typet minst 2 ganger tidligere og kommentarer i Beaker/IH-Com viser at problemet med svak plasma-reaksjon er kjent, trenger vi ikke å utrede dette en gang til.
En svak plasmareaksjon kan forsterkes ved å legge bioplata i kjøleskap 5-10 min. Det er også forsterkende å gjøre typingen i glass og sentrifugere:
• Glass 1: 2 dråper plasma + 1 dråpe 3-5 % A1-celler
• Glass 2: 2 dråper plasma + 1 dråpe 3-5 % B-celler
• Bland og inkuber i romtemperatur i 10 minutter
• Sentrifuger i DiaCent 12. Les av og sjekk agglutinasjon
• Ved fortsatt svak/manglende reaksjon, inkuber ved 4°C i opp mot 30 minutter, sentrifuger og les av reaksjonene
Ekstrareaksjon med anti-A/B
Autoantistoff pga. autoimmun sykdom (hemolytisk anemi) hos pasienten kan forårsake ekstrareaksjoner ved typing av erytrocyttene. Sett opp DAT på pasienten. Se prosedyre ALM-BB-Vakt; DAT på gelkort.
Sett opp blodtypingen i glass med blodlegemer vasket med Diluent pH 7:
• Lag en 3-5 % cellesuspensjon av de vaskede blodlegemene (500 ul Diluent pH 7 + 25 ul pakkede blodlegemer)
• Glass 1: 1 dråpe anti-A + 1 dråpe 3-5 % cellesuspensjon
• Glass 2: 1 dråpe anti-B + 1 dråpe 3-5 % cellesuspensjon
• Bland og sentrifuger i DiaCent 12. Les av og sjekk agglutinasjon
Svak/manglende reaksjon med anti-A/B
Årsaken til dette problemet kan være svake antigener ved forskjellige undergrupper av A og B, men disse er sjeldne.
Ved svakere reaksjonsstyrke enn forventet (svakere enn +++) må vakthavende lege, SOH kontaktes for å vurdere om man skal sende prøve for videre utredning av evt. svak variant.
Enkelte sykdomstilstander (bl.a. leukemier) kan føre til en svekkelse av A-antigenet, og i spesielle tilfeller kan sykdommen gjøre at det forsvinner helt.
Gjentatte blodtransfusjoner over kort tid med annen blodtype enn pasientens egen kan også gi dette problemet. Dette vil kunne komme til syne som dobbelpopulasjon ved analysering i IH-500. Se prosedyre ALM-BB-Vakt; Meldinger på IH-Com tilknyttet IH-500 og ID-Reader Banjo.
Ingen konklusjon på ABO-type
Ved problemer med å konkludere hvilken ABO-type en pasient/blodgiver har, må vakthavende lege, SOH, vurdere om det skal sendes prøve for genomisk ABO-typing.
Benmargstransplanterte
For pasienter med problemer med ABO-typing pga. benmargstransplantasjon, se prosedyre ALM-BB-Vakt; Valg av blod til benmargstransplanterte pasienter.