Om analysebeskrivelsene
v. 1.3 Om analysebeskrivelsene

Medisinsk mikrobiologiske, Blodbank og Medisinsk biokjemiske undersøkelser

 

Undersøkelsene er satt opp alfabetisk etter sine mest brukte benevnelser, enten det måtte være forkortelser eller hele navn.

 

Analysenavnet er angitt med informasjon om prøvemateriale. For undersøkelse tilhørende Medisinsk biokjemi og Blodbank er følgende prefikser benyttet for de mest hyppigst brukte:

         S:        Serum.
Med bakgrunn i at mange analyser kan utføres i både plasma og serum er prefiks S brukt for både serum og plasma. For en analyse angitt med S kan analysene utføres i både serum eller plasma, eller i bare ett av materialene. Detaljert informasjon om prøvemateriale er angitt under «Prøvetaking» i analysebeskrivelsen.

         P:        Plasma

         U:        Urin

         B:        Blod (fullblod)

         Sp:      Spinalvæske

         F:         Fæces

         Ab:      Arterieblod

         Kb:      Kapillærblod

         Di:       Dialysat

         Ej:       Ejakulat

         :     Væske

 

 

For undersøkelsene er informasjonen samlet under følgende overskrifter:

 

 

Indikasjoner

Her har vi oppgitt de viktigste grunner til å rekvirere undersøkelsene. For flere undersøkelser kan det være uenighet om indikasjonene. Den enkelte leges erfaring med undersøkelsene og laboratoriets øvrige repertoar vil være medbestemmende.

 

 

Prøvetaking (materiale)/transport

Kun spesielle forholdsregler er omtalt. Se ellers de generelle omtaler av prøvetaking, Taking og innsending av blodprøver eller Generell informasjon (MM).

 

Medisinsk biokjemi og Blodbank:

Generelt stoff som f.eks. at konsentrasjon av stormolekylære forbindelser er avhengig av grad og varighet av venøs stase, gjentas ikke her. Dersom det rekvireres flere analyser i en serumprøve, gjelder ikke krav til volum hver enkelt analyse. Som regel er 5 mL serum nok til 15-20 ulike analyser.

 

 

Forventet svartid

Kun hva som normalt er å forvente.

 

 

Referanseområde

Fullstendig oversikt over de ulike analysenes referanseverdier finnes under hver enkelt undersøkelse i denne håndboka.

 

Medisinsk biokjemi:

Hvis ikke annet er angitt, gjelder referanseområdet kun for voksne. For barn har vi definert egne referansegrenser for analysene:

 

Albumin (serum/plasma/væsker)

EPK (Erytrocytt Partikkel Konsentrasjon) (Blod)

SR (Senkningsreaksjon) (Blod)

ALP (Alkaliske Fosfataser)(serum/plasma/væsker)

EVF (Erytrocytt Volum Fraksjon) (Blod)

 

Bilirubin, total (serum/plasma/væsker)

Hematokrit (Blod)

PT-INR (Protrombintid) (Plasma)

Fosfat (serum/plasma/væsker)

MCH (Mean Celle Hemoglobin) (Blod)

APTT (Aktivert partiell tromboplastintid) (Plasma)

Jern (serum/plasma)

MCV (Mean Celle Volum) (Blod)

Fibrinogen (plasma)

Kreatinin (serum/plasma/væsker)

Hb (Hemoglobin) (Blod)

 

LD (Laktatdehydrogenase) (serum/plasma/væske)

TPK (Trombocytt partikkel konsentrasjon) (Blod)

pO2
(Syrebasestatus (blodgasser) (blod))

Protein, total (serum/plasma/væsker)

LPK (Leukocytt partikkel konsentrasjon) (Blod)

 

 

Differensialtelling av leukocytter (Blod)

 

 

Reticulocytter (Blod)

 

 

For de andre analysene “flagges” prøvesvarene i forhold til referansegrenser for voksne.


Utvalgte referanseverdier har vi samlet i et eget kort, Utvalgte referanseverdier for voksne ≥18 år, og som kan skrives ut som en hurtigguide.

Referansegrenser må ikke forveksles med beslutningsgrenser.

 

 

Analytisk og biologisk variasjon
Disse angivelsene er i form av variasjonskoeffisienter, som er standardavvik i prosent av gjennomsnitt. Tallet for analytisk variasjon er en såkalt dag-til-dag-variasjonskoeffisient, gjeldende over et tidsrom på flere måneder eller år.

Tallet for biologisk variasjon er en median variasjonskoeffisient for tilfeldig intraindividuell variasjon, gjeldende over et tidsrom på dager til måneder. Hentes fra eksterne kilder.

 

 

Kritisk differanse
Se Tolking av prøvesvar / måleusikkerhet.

 

 

Tolking

For noen undersøkelser har vi tatt med litt bakgrunnskunnskap som kan være til hjelp ved tolkning av prøvesvar. Ellers nevnes det en del tilstander der patologiske svar kan forventes. Listen er på ingen måte fullstendig.

 

Medisinsk biokjemi:

Se også Tolking av prøvesvar / måleusikkerhet.

 

Medisinsk mikrobiologi:

For best mulig behandling av bakteriologisk prøve er det viktig at det gis kliniske opplysninger på rekvisisjonen. Opplysninger om eventuell antibiotikabehandling må også påføres rekvisisjonen.

 

 

Resistens/Behandling

Utgivelse av resistensbestemmelse er veiledende for eventuell behandling. Rekvirenten må vurdere svaret opp mot klinikk.

Se Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten eller Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.

 

 

Metode

Kort beskrivelse av hvilken/hvilke metoder som benyttes i forbindelse med undersøkelsen.

 

 

Norsk laboratoriekode

Kode

Norsk bruksnavn

 

Det beskrives hvilke(n) Norsk laboratoriekode(r) (NLK) som er knyttet til undersøkelsen(e).

Norsk laboratoriekodeverk er et nasjonalt kodeverk for laboratorieanalyser og undersøkelser.

Hovedformålet med kodeverket er å få entydig rekvirering og besvarelse av laboratorieanalyser.

Kodeverket skal sikre at rekvirent får svar på samme analyse/undersøkelse som ble rekvirert, og at samme analyse/ undersøkelse utført ved ulike laboratorier skal ha samme standardiserte betegnelse og definisjon. Mere informasjon kan leses på https://ehelse.no/standarder-kodeverk-og-referansekatalog/helsefaglige-kodeverk/laboratoriekodeverket.