Intoksikasjonsutredning ved mistanke om inntak av lavmolekylære forbindelser der man ikke har spesifikke metoder egnet til øyeblikkelig-hjelp, som f.eks. metanol, isopropanol og etylenglykol. Resultatene må i slike tilfeller vurderes sammen med anion-gap. Mistanke om pseudohyponatremi. For diagnostikk av diabetes insipidus: Se Osmolalitet (urin)).
0,5
mL serum: Holdbar 3 døgn i romtemperatur
0,5 mL plasma: Holdbar 1 døgn i romtemperatur
Osmolalt gap kan bestilles som en egen analyse i serum/plasma.
Både s-osmolalitet og s-osmolt gap utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysene rekvireres som "haster".
s/p-osmolalitet: 289 - 305 mosmol/kg
s/p-osmolalt gap: -3
- 11 mosmol/kg
Osmolalt gap = Osmolalitet (Målt) – (1,86 x s-natrium + s-glukose +
s-karbamid) /0.93
Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Lenke: ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Ved tolking av s-osmolalitet må man først beregne osmolalitet ut fra de viktigste kjente osmoler: Beregnet s-osmolalitet = (1,86 • s-natrium + s-glukose + s-karbamid)/ 0.93. Hvis analysen osmoalt gap er bestilt, blir resultatet ferdig utregnet etter denne formelen.
Mistanke om pseudohyponatremi: Slike tilfeller kan skyldes uttalt hyperproteinemi eller hyperlipidemi der s-natrium er målt lav fordi den måles per liter plasma. Hvis den måles per liter plasmavann, er natriumkonsentrasjonen normal. Derfor ser vi normal målt s-osmolalitet, mens beregnet s-osmolalitet er lavere enn den målte.
Mistanke om inntak av lavmolekylære forbindelser: Ved forgiftninger med etanol, metanol, isopropanol og etylenglykol vil som regel den målte s-osmolalitet være høyere enn den kalkulerte (som gjerne er normal), hvilket gir økt osmolalt gap. Det er ofte ønskelig å beregne hvor stor del av det osmolale gapet som utgjøres av etanol, som i denne sammenheng regnes som en ugiftig alkohol. S-etanol blir som regel målt på intoksikerte pasienter. Etanolbidraget til osmolalt gap kan beregnes slik: Etanolbidrag (mosmol/kg) = s-etanol (mmol/L) x 1,2. Inntak av etanol og/eller isopropanol gir økt osmolalt gap, men normalt anion-gap. Forgiftning med metanol eller etylenglykol gir samtidig metabolsk acidose, økt anion-gap og økt osmolalt gap. Initialt i en slik forgiftning kan det sees bare økt osmolalt gap og ikke økt anion-gap, fordi de sure metabolittene format og glykolat ennå ikke er dannet. Sent i forløpet av en forgiftning vil ofte acidose og økt anion-gap dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare litt økt fordi det meste av alkoholen da er metabolisert til syre. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen, slik at det sees bare økt osmolalt gap og ikke økt anion-gap. Pasienter med dårlig regulert diabetes eller nyresvikt kan ha metabolsk acidose med økt anion-gap og litt økt osmolalt gap, men de fleste pasienter med diabetes eller nyresykdom har normalt anion-gap og osmolalt gap.
Målingen bygger på prinsippet om frysepunktsdepresjon: Prøvematerialets frysepunkt bestemmes og osmolaliteten beregnes som (frysepunktet/-1,858) x 1000 mosmol/kg, der faktoren er -1,858 er frysepunktet for en vandig løsning på 1000 mosmol/kg.
Analyseinstrument Levanger: Osmo1™ mikro-osmometer
Analyseinstrument Namsos: Fiske Micro-Osmometer modell 210
Metoden er ikke akkreditert.
|
Kode |
Norsk bruksnavn |
|
NOR25689 |
P-Osmolalitet |