Indikasjoner

Ved mistanke om infeksjon i sterile områder/anaerobt miljø.

Prøvetaking (materiale)/transport

Ved prøvetaking fra hud og slimhinner bør prøven tas slik at normalfloraen i størst mulig grad unngås. Aspirasjon med sprøyte og nål av puss og eksudater samt biopsier/vevsprøver er å foretrekke. Sprøyten fylles mest mulig opp.

Penselprøve benyttes evt i tillegg eller der aspirasjon ikke er mulig, «prøvepinner til vanlig bakt.us og PCR.us» (Rosa kork), se Prøvetakingsveileder (MM) (Gyldig) .

 

Materiale som er egnet for anaerob dyrkning

∙         Blod (blodkulturflaske med gul/orange topp)

∙         Puss fra abscesser

.       Innhold fra fistel

∙         Aspirater fra serøse huler

∙         Aspirert vevsvæske

∙         Biopsimateriale

∙         Aspirasjonspneumoni

 

Materiale som er uegnet for anaerob dyrkning
(men unntak kan forekomme avhengig av den kliniske problemstilling).

∙         Bronkialskyllevæske

∙         Ekspektorat, naso-og endotrakeal-aspirat

∙         Penselprøver fra nasopharynx, hals, munnslimhinne

∙         Penselprøver fra overfladiske sår og ulcera

∙         Penselprøver fra urethra og vagina.

∙         Feces – med unntak for Clostridium difficile påvisning

∙         Tarminnhold fra stomiposer

∙         Urin og kateterurin

Forventet svartid

2-8 dager.

Referanseområde

Ingen vekst av patogene anaerobe mikrober, avhengig av materiale/lokalisasjon.

Tolking

De vanligst forekommende bakteriene er Bacteroides arter, Clostridium arter, Prevotella, Porfyromonas, Fusobacterium arter og Peptostreptokokker.

Resistens/Behandling

Se Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten eller Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.

Metode

Anaerob dyrkning. Ved oppvekst av patogene mikrober ved dyrkning utføres resistensbestemmelse.

 

Metoden (4127) er akkreditert.