Bilirubin, total (serum/plasma/væsker) v. 2.5

Indikasjoner

Ikterus. Mistanke om lever- eller gallevegssykdom, evaluering av leverfunksjon. Hemolytisk anemi. Vurdering av organdysfunksjon ved diagnostikk av sepsis.

Prøvetaking

0.5 ml serum/heparinplasma

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".

Referanseområde

0 – 15 dager:      < 284 µmol/L

15 dager - 1 år:     < 12 µmol/L

1 år – 9 år:         < 7 µmol/L

9 år – 12 år:       < 9 µmol/L

12 år – 15 år:    < 12 µmol/L

15 år – 18 år:    < 14 µmol/L

Voksne:         5 – 25 µmol/L

Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse

ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse                

Tolking

Synlig Ikterus oppstår først når plasmakonsentrasjonen av bilirubin overstiger ca 40 μmol/L. Høy konsentrasjon skyldes økt produksjon, redusert utskillelse eller transport av bilirubin fra skadete hepatocytter eller galleganger til blodet. Økt produksjon oppstår oftest p.g.a. hemolyse. Ukomplisert hemolytisk tilstand medfører sjelden s-bilirubin høyere enn 90 µmol/L. Redusert opptak eller konjugering i leveren kan skyldes nedsatt blodtilførsel til leveren p.g.a. hjertesvikt med stuvning eller portavenøs shunt, eller metabolske forstyrrelser, f.eks. Gilberts syndrom. Lekkasje eller økt transport av bilirubin til blodbanen fra skadete hepatocytter og galleganger kan oppstå ved bl.a. inflammasjon og gallestase.

S-bilirubin kan sammen med andre analytter benyttes for vurdering av leverfunksjon, men er en lite sensitiv indikator. S-bilirubin kan være normal ved betydelig parenkymskade og ved partiell gallestase. Konsentrasjonen kan ha prognostisk verdi ved bl.a. hepatitt og primær biliær cirrhose. Konsentrasjon >90 μmol/L indikerer dårlig prognose ved alkoholisk betinget hepatitt. Gallestase p.g.a. tumor kan gi svært høye verdier. S-bilirubin inngår i vurdering av organdysfunksjon ved diagnostikk av sepsis med Sequential Organ Failure Assessment (SOFA) Score.

Ved Gilberts syndrom er det redusert produksjon av enzymet bilirubin-UDP-glukuronosyltransferase på grunn av mutasjon i genet UGT1A1. Syndromet forekommer hos 3-10% av befolkningen og kjennetegnes ved ukonjugert hyperbilirubinemi uten andre biokjemiske eller kliniske tegn på leversykdom. Hyperbilirubinemi utløses ofte av faste eller interkurrent sykdom, men s-bilirubin er sjelden høyere enn 50 μmol/L.

Hos nyfødte er synlig Ikterus første levedøgn alltid patologisk, og man må bl.a. vurdere om det foreligger hemolyse p.g.a. blodgruppeuforlikelighet eller enzymdefekter, eller leversykdom, som kan gi konjugert hyperbilirubinemi. Konsentrasjonen av bilirubin i plasma kan endre seg raskt i timene etter fødsel. Det er ingen spesifikk grense for når hyperbilirubinemi kan medføre hjerneskade, og premature og syke nyfødte er ekstra utsatt.  Ved vurdering av behov for behandling av nyfødtikterus benyttes egne nomogrammer, bl.a. fra Norsk barnelegeforening.

Metode

Diazoniumsalt

Analyseinstrument: Abbott Alinity ci

Metoden er akkreditert

 

Norsk laboratoriekode

Kode

Norsk bruksnavn

NPU01370

P-Bilirubin

NPU10128

Us-Bilirubin

NPU17031

Asc-Bilirubin

NPU17034

Plv-Bilirubin