Kalium (K)(serum/plasma/væsker) v. 2.0

Indikasjoner

Rutineprøve ved alle typer av vann/elektrolytt- og syre/base-forstyrrelser. Utredning ved hypertensjon og nyresvikt. Kontroll av diuretikabehandling, og behandling med legemidler som reduserer kaliumutskillelsen (som ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere og kaliumsparende diuretika).

Prøvetaking

0.5 ml serum/heparinplasma.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".

Referanseområde

Voksne:

Plasma:  3,5 - 4,4 mmol/L
Serum:   3,6 - 4,6 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Nivå :                3,9 mmol/L

CV analytisk:     0,93 %

CV biologisk:     4,10 %

CV total:            4,20 %

Kritisk differanse

11,77 %

Tolking

P-kalium bør vurderes i lys av pasientens syre/base-status. Normal P-kalium ved acidose kan tyde på kalium-mangel. Forutsatt normal fordeling av kalium mellom intracellulært og ekstracellulært rom, kan vi grovt regne at en reduksjon av P-kalium fra 4,0 mmol/L til 3,0 mmol/L svarer til kaliummangel på 200-400 mmol. Tilsvarende vil en økning av P-kalium fra 4,0 mmol/L til 5,0 mmol/L svare til en retensjon av 100-200 mmol kalium. Dette gjelder kun for voksne.

Hyperkalemi

Kaliumoverskudd: For hurtig intravenøs tilførsel. Nedsatt utskillelse i nyrene, som ved nyresvikt (spesielt når GFR<20 mL/min), bruk av ACE-hemmer, angiotensin II-reseptorblokker, kaliumsparende diuretika eller NSAID, og ved hypoaldosteronisme.

Forskyvning fra intracellulært til ekstracellulært rom: Større nekroser, tumorlysesyndrom, acidoser, generell hypoksi, uttalt hypo- og hypertermi, intravasal hemolyse, voldsom muskelbruk som ved status epilepticus, digitalisforgiftning, bruk av betablokkere og ved insulinmangel.

Hypokalemi

Kaliummangel: Redusert tilførsel (sjelden). Økt tap fra mage-tarm-kanalen, som ved oppkast, diare og misbruk av avførende midler. Økt utskillelse i nyrene, som ved diuretikabruk, metabolske alkaloser, metabolske og respiratoriske acidoser, ved en rekke tilstander med økt mineralokortikoid aktivitet og ved magnesiummangel. 

Forskyvning fra ekstracellulært til intracellulært rom: Metabolske alkaloser og ved korreksjon av acidoser, for eksempel under insulinbehandling av diabetisk ketoacidose, bruk av beta2-stimulerende midler, og ved delirium tremens siden denne gir økt katekolaminaktivitet.

Feilkilder: Bruk av «muskelpumpe under prøvetaking, hemolyse, svær trombocytose og uttalt leukocytose vil gi falskt for høye verdier ("pseudohyperkalemi"). Hvis prøvematerialet (serum eller plasma) blir stående for lenge i kontakt med blodcellene, får vi også falskt for høye verdier, fordi opprettholdelse av konsentrasjonsgradienten mellom cellene og plasma er energikrevende. Spesielt hvis blodet blir lagret kaldt (kjøleskap) vil denne prosessen stoppe opp og kalium lekke ut av cellene. Hemoglobin lekker ikke ut, så denne feilkilden er vanskelig å oppdage. Meget sjelden kan man se falskt for lave verdier hos pasienter med svært høy leukocyttkonsentrasjon der cellene har tatt opp kalium etter prøvetaking.

Metode

Fortynnet ioneselektiv elektrode (indirekte)

Analyseinstrument: Abbott Alinity ci

Metoden er akkreditert

Norsk laboratoriekode

Kode

Norsk bruksnavn

NPU03230

P-Kalium

NOR25614

S-Kalium

NPU08631

Us-Kalium