SR brukes vesentlig mindre i dag enn tidligere fordi vi har fått andre markører for inflammasjon som responderer raskere og for de fleste formål er bedre. SR brukes likevel fortsatt ved en del tilstander:
Kontroll av: Inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica, reumatoid artritt og Hodgkins sykdom. SR har en sen respons ved akutt fase og er derfor ikke indisert til hyppig kontroll (oftere enn 1 per uke) av akutte inflammatoriske tilstander under innleggelse.
Diagnostikk: Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. Eventuelt ved diagnostikk av andre inflammatoriske tilstander. Enkelte steder brukes SR sammen med CRP for å vurdere varighet av inflammasjon, til dette formålet er fibrinogen antageligvis bedre egnet.
SR har ingen dokumentert nytteverdi som screeningtest for sykdom hos asymptomatiske personer.
Eget citratrør for SR. Holdbarhet er 4 timer i romtemperatur. Analysen utføres ikke i tilsendte prøver.
Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som
"haster".
Barn: |
1 dag – 15 år: |
1 - 10 |
mm/time |
Kvinner: |
16 - 50 år: |
1 – 21 |
mm/time |
|
> 50 år: |
1 – 28 |
mm/time |
Menn: |
16 - 50 år: |
1 – 13 |
mm/time |
|
> 50 år: |
1 – 19 |
mm/time |
Gravide og brukere av p-piller har noe høyere verdier. B-SR øker litt med økende alder.
Ukjent
SR er en uspesifikk markør som øker ved mange inflammatoriske og andre tilstander. Eksempelvis gir anemi økt SR, men sjelden særlig høye verdier (<30 mm/time). SR anses likevel fortsatt å ha en viss verdi i forhold til visse tilstander, f. eks. arteritis temporalis/polymyalgia rheumatica, rheumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Hodgkins lymfom og visse langvarige/kroniske infeksjoner. Svært høye verdier (>70-100 mm/time) kan trekke i retning av mer alvorlig sykdom eller flere samtidige sykdomstilstander, men selv ved SR >100 er den vanligste årsaken sannsynligvis infeksjon.
Endringer av SR skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien nåes, og normaliseringen tar oftest uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1-2 døgn. Således kan samtidig målt høy verdi for s-CRP og lav verdi for b-SR indikere at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Også forbruk av fibrinogen vil kunne gi lavere SR. Systemisk bruk av steroider senker SR.
Feilkilder: For lite blod i forhold til citratmengden eller koagulasjon i prøven vil gi falskt lav b-SR. Hyperlipidemi og dextraninfusjon kan øke b-SR, det samme skjer ved tilstedeværelse av erytrocyttagglutininer, for eksempel kuldeagglutininer.
SR er sedimenteringshastigheten til erytrocytter i plasma.
Analyseinstrument: SRS 20/II fra Vacuette. Resultatene korreleres til Westergrens metode.
Metoden er ikke akkreditert.
Kode |
Norsk bruksnavn |
NPU03404 |
B-SR |