Utredning av anemier. Mistanke om leukemi. Mistanke om pseudotrombocytopeni. Kan være til hjelp ved utredning av infeksjoner.
Utstryk
må lages innen 4-6 timer etter prøvetaking, helst innen to timer.
Det skal alltid sendes med EDTA-blod.
I de aller fleste tilfeller er det bedre først å bestille maskinell
differensialtelling i blod, der vi får en automatisk differensiering av
leukocyttene i tillegg til celletelling og erytrocyttindekser som MCV og MCH.
Ved evt. patologi som bør undersøkes videre vil det bli gitt en anbefaling om å
ta ny prøve til blodutstryk. Denne anbefalingen gis som kommentar til
hematologisvarene.
Dersom blodet er under 6 timer ved analysering blir det i disse tilfellene
laget blodutstryk på laboratoriet.
Ved rekvirering av blodutstryk må kliniske opplysninger framgå av rekvisisjonen. Opplysningene skal være så gode at indikasjon for å rekvirere vurdering av blodutstryk lar seg bedømme.
Tillaging:
Det trengs rene objektglass, og et slepet utstryksglass.
En liten dråpe EDTA-blod plasseres ca. 1
cm fra den ene enden av objektglasset. Det slepne utstryksglasset settes ned
på objektglasset i 45 graders vinkel, rett foran bloddråpen, trekkes bakover
til det kommer i kontakt med bloddråpen, og skyves deretter framover med en
jevn og lett bevegelse. Et vellykket utstryk dekker 50-70 % av objektglasset og
ender i en "tunge". Preparatet må straks lufttørkes med at det viftes
forsiktig.
Utstryket skal merkes med navn og fødselsnummer direkte på objektglasset. Bruk blyant!
Fett på objektglass, for tykt eller ujevnt utstryk og for sen tørking gir dårlig preparat. Utstryket skal ikke farges før sending.
Utstryk blir vurdert fortløpende når hematolog, evt. barnelege, er tilgjengelig.
Ved normale resultat, innenfor referanseområdet og ingen meldinger om patologi, vil blodutstryk ikke bli vurdert. Da rapporteres i stedet svar på maskinell differensialtelling.
Blodutstryk bedømmes og kommenteres ut fra funn ved maskinell celletelling og kliniske opplysninger.
Erytrocytter: Blodutstryk tillater vurdering av erytrocyttenes størrelse, størrelsesvariasjon (anisocytose), formvariasjon (poikilocytose) og innhold av hemoglobin. Ved et utstryk kan man i tillegg påvise abnorme erytrocyttformer som f.eks. kjerneholdige (erytroblaster), sfærocytose, elliptocytose (ovalocytter), fragmenterte (shistocytter, «helmet cells»), tåreformede (dacryocytter/teardropceller), basofil punktering, Howell-Jolly-legemer, sigdceller etc. som kan gi mistanke om spesifikke sykdommer.
Leukocytter: Ved blodutstryk vurderes den relative fordeling av nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter, lymfocytter og monocytter. I tillegg kan blastceller påvises, og man kan vurdere om abnormale celler har et monotont utseende, som ved leukemier, eller mer variert utseende som ved infeksjoner.
Trombocytter: Ved lave trombocyttall kan blodutstryk påvise om det er et reelt lavt antall eller om det foreligger trombocyttaggregater. Slike aggregater vil oftest ha tilkommet ved/etter prøvetaking.
Farges med Wright’s fargemetode i fargemaskin (Hematek) eller May Grünwald – Giemsa farging i Sysmex XN-1500.
Metoden er ikke akkreditert.
|
Kode |
Norsk bruksnavn |
|
NPU58811 |
B-Blodutstryk, morfologi |