Mistanke om hypo- eller hypertyreose. Kontroll under behandling med tyreoideahormoner eller tyreostatika.
0,5 ml serum/ plasma.
Hos pasienter som bruker tyroksin bør prøve til behandlingskontroll tas
medikamentfastende om morgenen, av hensyn til samtidig bestemmelse av fritt T4.
Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap.
Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som
"haster".
Voksne: 0,5 – 3,6 mIU/L
Barn:
4 dager-6 måneder: 0,7 - 4,8 mIU/L
6 måneder-14 år: 0,7 - 4,2 mIU/L
14-18 år: 0,5 - 3,4 mIU/L
>18 år: 0,5 - 3,6 mIU/L
Gravide:
1.trimester: 0,1 - 2,8 mlU/L
2.trimester: 0,2 - 2,8 mlU/L
3.trimester: 0,3 - 2,9 mlU/L
ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Høye verdier: Sees ved hypotyreose. En klassisk autoimmun tyreoiditt (Hashimoto) har høy s-TSH, lav s-fritt T4 og positiv anti-TPO i serum. I sykdommens startfase kan diagnostikken være vanskelig, da man over lengre tid kan se vedvarende grenseverdier for s-TSH og s-fritt T4. Slike pasienter må følges nøye med henblikk på endringer av stoffskiftet. Høy TSH-verdi i serum kan også sees hos pasient med TSH-produserende hypofysetumor. Dette er imidlertid en meget sjelden sykdom.
Subklinisk hypotyreose: Med subklinisk eller latent hypotyreose mener vi et forhøyet s-TSH til 3,6-10 mIE/L og normale verdier av s-fritt T4 hos person uten kliniske symptomer. Denne tilstanden finnes hos ca. 5% av kvinner og 3,5% av menn. Mange av disse har forhøyet anti-TPO i serum, som tegn på en autoimmun tyreoiditt. Ved påvist forhøyet s-TSH bør prøven gjentas etter et par uker sammen med s-fritt T4 og anti-TPO. Isolert forhøyet s-TSH sees i startfasen av en kronisk autoimmun tyreoiditt, ved postpartum og subakutt tyreoiditt, jodmangel, litium- eller amiodaron-behandling (Cordarone) og etter alvorlig ikke-tyreoidal sykdom. Det er enighet om at ved subklinisk hypotyreose hos gravide eller ved planlagt graviditet bør man gi tyroksinbehandling for å normalisere s-TSH. Ved subklinisk hypotyreose og samtidig positiv anti-TPO i serum er det en øket, men ikke en absolutt indikasjon for tyroksinbehandling. Det er viktig å vurdere TSH verdi mot de kliniske symptomene. (Subklinisk hypothyreose betyr endrete laboratorieverdier hos person UTEN symptomer på hypothyreose.
Mild hypotyreose: Ved s-TSH 3,6-10 mIE/L,
normale verdier for s-fritt T4 og s-fritt T3 og hypotyreosesymptomer, ofte
uspesifikke, kan det, hvis pasienten ønsker det, være indikasjon for å prøve
tyroksinbehandling i 6-12 måneder for å vurdere effekten på symptomer.
Behandlingsmål for s-TSH bør være 0,5-1.5 mIE/L. Ved symptombedrende effekt
fortsettes behandlingen. Hvis man velger ikke å behandle, bør symptomer på
hypotyreose og s-TSH sjekkes hver 6-12 måneder. Alle med gjentatt målt s-TSH
>10 mIE/L bør behandles med tyroksin.
For rådgivning om når tyroksin behandling skal startes, vises til
retningslinjer for utredning og behandling av hypothyteose.
TSH ved fødsel: Umiddelbart etter fødselen opptrer en kraftig kuldeutløst økning av s-TSH, som i første levedøgn kan stige til verdier over 50 mIE/L. Deretter kommer et raskt fall i s-TSH til under 9 mIE/l 5-7 dager etter fødselen. Alle nyfødte tilbys måling av TSH som ledd i nyfødtscreeningen for å avdekke medfødt hypothyreose.
Lave verdier: Sees ved hypertyreose uansett årsak. Pasienter med Graves’ sykdom har lav s-TSH, høy fritt T4 og/eller høy s-fritt T3 og positiv TRAS i serum. Ved toksisk knutestruma og toksisk adenom sees også lav s-TSH, høy fritt T4 og/eller s-fritt T3 men negativ TRAS i serum. Lav s-TSH og normale verdier av s-fritt T4 og s-fritt T3 kan sees i den tidlige fase av en hypertyreose, og slike verdier sees ofte over lengre tid ved toksisk knutestruma og toksiske adenomer, men også ved forbigående, lette former for hypertyreose i forbindelse med tyreoiditter. Lav s-TSH og lav s-fritt T4 kan sees ved hypofysær hypotyreose, der hypofysen ikke klarer å produsere nok TSH. Lav s-TSH kan også sees hos pasienter med alvorlig generell sykdom, da gjerne sammen med lav s-fritt T3. Under substitusjonsbehandling med tyroksin bør s-TSH ligge i nedre del av referanseområdet, dvs. mellom 0,5 og 1,5 mIE/L. Ved suppresjonsbehandling av pasienter som behandles for tyreoideacancer, bør tyroksindosen være så høy at s-TSH er <0,2-0,5 mIE/L avhengig av sykdomsutbredelse og krav til suppresjonsbehandling. Lavrisikopasienter trenger vanligvis ikke suppresjonsbehandling, men substitusjonsbehandling. Spesialavdeling gir råd om grad av suppresjon.
Ved tyreostatikabehandling: Skal ikke s-TSH være forhøyet. Det kan ta flere måneder fra pasienten er blitt eutyreot og til s-TSH ikke lenger er supprimert. Behandlingen styres først og fremst etter FT4 verdiene.
Feilkilder: Ulike medikamenter kan enten hemme eller stimulere TSH-sekresjonen. Behandling med glukokortikoider, I-dopa og dopamin kan gi lave s-TSH verdier mens litium og dopaminantagonister, for eksempel metoklopramid, kan gi høye verdier.
Analyseinstrument: Abbott Alinity ci.
CMIA-teknologi (immunokjemisk kjemiluminescensmikropartikkelanalyse), med fleksible analyseprotokoller kalt Chemiflex.
Metoden er akkreditert.
Norsk laboratoriekode
Kode Norsk bruksnavn
NPU03577 P-TSH