TSH (serum/plasma)
v. 1.6 TSH (serum/plasma)

Indikasjoner

Mistanke om hypo- eller hypertyreose. Kontroll under behandling med tyreoideahormoner eller tyreostatika.

Prøvetaking/ materiale

0,5 ml serum/ plasma.
Hos pasienter som bruker tyroksin bør prøve til behandlingskontroll tas medikamentfastende om morgenen, av hensyn til samtidig bestemmelse av fritt T4.

Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".

Referanseområde

Voksne: 0,5 – 3,6 mIU/L

Gravide:

     1.trimester: 0,1 - 2,8 mlU/L

     2.trimester: 0,2 - 2,8 mlU/L

     3.trimester: 0,3 - 2,9 mlU/L

Analytisk og biologisk variasjon

Nivå: 2,7 mlU/L

CV analytisk: 3,0 %

CV biologisk: 19,3 %

CV total: 19,5 %

Kritisk differanse:

54,0 %

Tolking

Høye verdier: Sees ved hypotyreose. En klassisk autoimmun tyreoiditt (Hashimoto) har høy s-TSH, lav s-fritt T4 og positiv anti-TPO i serum. I sykdommens startfase kan diagnostikken være vanskelig, da man over lengre tid kan se vedvarende grenseverdier for s-TSH og s-fritt T4. Slike pasienter må følges nøye med henblikk på endringer av stoffskiftet. Høy TSH-verdi i serum kan også sees hos pasient med TSH-produserende hypofysetumor. Dette er imidlertid en meget sjelden sykdom.

Subklinisk hypotyreose: Med subklinisk eller latent hypotyreose mener vi et forhøyet s-TSH til 3,6-10 mIE/L og normale verdier av s-fritt T4 hos person uten kliniske symptomer. Denne tilstanden finnes hos ca. 5% av kvinner og 3,5% av menn. Mange av disse har forhøyet anti-TPO i serum, som tegn på en autoimmun tyreoiditt. Ved påvist forhøyet s-TSH bør prøven gjentas etter et par uker sammen med s-fritt T4 og anti-TPO. Isolert forhøyet s-TSH sees i startfasen av en kronisk autoimmun tyreoiditt, ved postpartum og subakutt tyreoiditt, jodmangel, litium- eller amiodaron-behandling (Cordarone) og etter alvorlig ikke-tyreoidal sykdom. Det er enighet om at ved subklinisk hypotyreose hos gravide eller ved planlagt graviditet bør man gi tyroksinbehandling for å normalisere s-TSH. Ved subklinisk hypotyreose og samtidig positiv anti-TPO i serum er det en øket, men ikke en absolutt indikasjon for tyroksinbehandling. Det er viktig å vurdere TSH verdi mot de kliniske symptomene. (Subklinisk hypothyreose betyr endrete laboratorieverdier hos person UTEN symptomer på hypothyreose.

Mild hypotyreose: Ved s-TSH 3,6-10 mIE/L, normale verdier for s-fritt T4 og s-fritt T3 og hypotyreosesymptomer, ofte uspesifikke, kan det, hvis pasienten ønsker det, være indikasjon for å prøve tyroksinbehandling i 6-12 måneder for å vurdere effekten på symptomer. Behandlingsmål for s-TSH bør være 0,5-1.5 mIE/L. Ved symptombedrende effekt fortsettes behandlingen. Hvis man velger ikke å behandle, bør symptomer på hypotyreose og s-TSH sjekkes hver 6-12 måneder. Alle med gjentatt målt s-TSH >10 mIE/L bør behandles med tyroksin.
For rådgivning om når tyroksin behandling skal startes, vises til retningslinjer for utredning og behandling av hypothyteose.

TSH ved fødsel: Umiddelbart etter fødselen opptrer en kraftig kuldeutløst økning av s-TSH, som i første levedøgn kan stige til verdier over 50 mIE/L. Deretter kommer et raskt fall i s-TSH til under 9 mIE/l 5-7 dager etter fødselen. Alle nyfødte tilbys måling av TSH som ledd i nyfødtscreeningen for å avdekke medfødt hypothyreose.

Lave verdier: Sees ved hypertyreose uansett årsak. Pasienter med Graves’ sykdom har lav s-TSH, høy fritt T4 og/eller høy s-fritt T3 og positiv TRAS i serum. Ved toksisk knutestruma og toksisk adenom sees også lav s-TSH, høy fritt T4 og/eller s-fritt T3 men negativ TRAS i serum. Lav s-TSH og normale verdier av s-fritt T4 og s-fritt T3 kan sees i den tidlige fase av en hypertyreose, og slike verdier sees ofte over lengre tid ved toksisk knutestruma og toksiske adenomer, men også ved forbigående, lette former for hypertyreose i forbindelse med tyreoiditter. Lav s-TSH og lav s-fritt T4 kan sees ved hypofysær hypotyreose, der hypofysen ikke klarer å produsere nok TSH. Lav s-TSH kan også sees hos pasienter med alvorlig generell sykdom, da gjerne sammen med lav s-fritt T3. Under substitusjonsbehandling med tyroksin bør s-TSH ligge i nedre del av referanseområdet, dvs. mellom 0,5 og 1,5 mIE/L. Ved suppresjonsbehandling av pasienter som behandles for tyreoideacancer, bør tyroksindosen være så høy at s-TSH er <0,2-0,5 mIE/L avhengig av sykdomsutbredelse og krav til suppresjonsbehandling. Lavrisikopasienter trenger vanligvis ikke suppresjonsbehandling, men substitusjonsbehandling. Spesialavdeling gir råd om grad av suppresjon.

Ved tyreostatikabehandling: Skal ikke s-TSH være forhøyet. Det kan ta flere måneder fra pasienten er blitt eutyreot og til s-TSH ikke lenger er supprimert. Behandlingen styres først og fremst etter FT4 verdiene.

Feilkilder: Ulike medikamenter kan enten hemme eller stimulere TSH-sekresjonen. Behandling med glukokortikoider, I-dopa og dopamin kan gi lave s-TSH verdier mens litium og dopaminantagonister, for eksempel metoklopramid, kan gi høye verdier.xxxxxxx

Metode

CMIA-teknologi (immunokjemisk kjemiluminescensmikropartikkelanalyse), med fleksible analyseprotokoller kalt Chemiflex.

Metoden er akkreditert.

 

Norsk laboratoriekode

  Kode                     Norsk bruksnavn

  NPU03577             P-TSH