Vurdering av etterlevelse og terapisvikt, vurdering av bivirkninger, spørsmål om interaksjoner og ved mistanke om forgiftninger.
Prøvetaking skal skje 12 timer (+/- 0,5 timer) etter siste doseinntak og minst 5-7 dager etter oppstart eller doseendring.
Prøven tas ikke medikamentfastende ved spørsmål om forgiftninger.
Ved oppstart av behandling måles serumkonsentrasjon av litium ukentlig den første måneden, deretter månedlig i et halvt år. Siden er det kontroller hver 3.-6. måned, avhengig av pasientens tilstand. Det anbefales jevnlig kontroll av nyrefunksjon og thyreoideafuksjon..
Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".
Terapeutisk område; 0,5-1,0 mmol/L
ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Terapiområdet gjelder ved monoterapi. Ved bruk av litium i kombinasjonsbehandling ved depresjon vil noe lavere serumkonsentrasjoner (0,3-0,5 mmol/L) kunne være adekvate.
Verdier over terapiområdet kan skyldes redusert nyrefunksjon, langsom utskillelse pga interaksjoner med andre legemidler, hyponatremi, dehydrering, høy dose og kort tid mellom siste dose og prøvetaking.
Verdier under terapiområdet kan skyldes dårlig etterlevelse, interaksjoner med andre legemidler, lav dose og lang tid mellom siste dose og prøvetaking.
Litium har et smalt terapeutisk vindu. Ved serumkonsentrasjoner på 1,2-1,5 mmol/L er det risiko for toksiske bivirkninger. Verdier over 1,5 mmol/L medfører betydelig risiko for toksiske effekter. Tidlige tegn på toksisitet er døsighet, sløvhet, muskelsvakhet, økende tremor og fascikulasjoner. Tegn på alvorlig intoksikasjon er ukoordinerte bevegelser, dysartri, ataksi, forvirring, synsforstyrrelser og kramper. Giftinformasjonens behandlingsanbefalinger ved intoksikasjon finnes på Helsebiblioteket.
Kolorimetrisk
Analyseinstrument: Abbott Alinity ci
Metoden er akkreditert.
|
Kode |
Norsk bruksnavn |
|
NPU02613 |
P-Litium |