Bestemmelse av transferrinmetning, særlig ved utredning av jernoverskudd og ved utførelse av jernbelastningstest. Skille mellom kortvarig og langvarig jernmangel. da vedvarende jernmangel fører til økt transferrinsyntese med økt jernbindingskapasitet. Ved utredning av jernmangel er s-Ferritin en bedre markør.
0.5 ml serum/heparinplasma. Prøven tas fastende, og pasienten må ikke ha tatt jerntabletter siste 3-4 døgn (av hensyn til samtidig analyse av s-jern).
Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".
0-9 uker: 26-56 μmol/L
9 uker-1 år: 27-81 μmol/L
1-18 år: 55– 85 μmol/L
≥18 år: 47-83 μmol/L
Konsentrasjonen er litt høyere i serum enn i plasma. Referansegrensene for voksne er 2,5-persentilen for plasma-verdier og 97,5-persentilen for serum-verdier i fordelingene av p/s-transferrin i en referansepopulasjon bestående av 804 tilsynelatende friske, voksne nordiske personer.
ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Lave verdier ved akuttfasereaksjon, kronisk inflammatorisk sykdom, underernæring, nefrotisk syndrom og ved genetisk betinget hypotransferrinemi (meget sjelden tilstand). Ved genetisk hemokromatose sees ofte verdier nær nedre referansegrense eller lavere.
Høye verdier over 90-100 µmol/L ved langvarig jernmangel. Ved østrogenpåvirkning pga. p-pillebruk og graviditet kan man få verdier over referansenivået.
Immunturbidimetrisk
Analyseinstrument: Abbott Alinity ci
Metoden er akkreditert
Kode |
Norsk bruksnavn |
NPU04133 |
P-TIBC |