Utredning av syre/base-forstyrrelser. Beregning av anion-gap.
Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".
Voksne: 103-111 mmol/L
ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Det er en fordel å vurdere kloridkonsentrasjonen i lys av natriumkonsentrasjonen, da disse normalt henger sammen.
Høye verdier
Tilførsel av intravenøse væsker rike på klorid, den kanskje vanligste årsaken til hyperkloremi, kan gi metabolsk acidose med normalt aniongap.
Hypernatremi, som regel med normal Cl–/Na+-ratio.
Stort tap av bikarbonat, f.eks. fra tarmfistler eller ved diaré, fører til isolert stigning av kloridkonsentrasjonen og en forhøyet Cl–/Na+-ratio (pga. tap av væske og natrium i tillegg til bikarbonat, men relativt mindre kloridtap). Samtidig oppstår det da en hyperkloremisk acidose med normalt aniongap.
Lave verdier
Hyponatremi, som regel med normal Cl–/Na+-ratio.
Tap av klorid, f.eks. pga. saltsyreholdige brekninger, fører til isolert fall av kloridkonsentrasjonen og en redusert Cl–/Na+-ratio. Samtidig oppstår det en hypokloremisk metabolsk alkalose pga. tap av H+-ioner og oppkonsentrering av bikarbonat.
Diuretikabehandling kan gi kloridtap samt moderat alkalose.
Tilførsel av bikarbonat, enten i form av i.v. væsker eller basiske salter (f.eks. kalsiumkarbonat), kan gi en relativ kloridmangel og alkalose.
Fortynnet ioneselektiv elektrode (indirekte)
Analyseinstrument: Abbott Alinity ci
Metoden er ikke akkreditert
|
Kode |
Norsk bruksnavn |
|
NPU01536 |
P-Klorid |