Natrium (Na) (serum/plasma/væsker) v. 2.7

Indikasjoner

Rutineprøve ved alle typer av vann/elektrolytt- og syre/base-forstyrrelser.

Prøvetaking

0.5 ml serum/heparinplasma.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen forordnes som "Ø-hjelp".

Referanseområde

Voksne: 137-145 mmol/L

Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse

ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse

Tolking

Vi kan inndele forstyrrelser i natrium/vann-balansen slik:

Hypernatremi

Lett: 146–154 mmol/L

Moderat: 155–165 mmol/L

Alvorlig: > 165 mmol/L

Hypernatremi med hypovolemi skyldes relativ vannmangel hos pasienter med normal eller redusert natriummengde. Både intra- og ekstracellulærvolumet er redusert . Slike tilstander ses hos pasienter med utilstrekkelig inntak av vann: svekkede pasienter, ofte med redusert bevissthet, for eksempel etter apopleksi, småbarn med diaré, pasienter med diabetes insipidus som har utilstrekkelig vanninntak, og pasienter med osmotisk diurese, for eksempel dårlig regulert diabetes mellitus.

Hypernatremi med hypervolemi skyldes relativ vannmangel hos pasienter med natriumoverskudd. Ekstracellulærvolumet er økt, men intracellulærvolumet er redusert. Årsaker er feilbehandling med for mye tilførsel av natrium, koksaltforgiftning hos småbarn eller inntak av sjøvann ved drukning.

 

Hyponatremi

Lett: 130–136 mmol/L

Moderat: 125–129 mmol/L

Alvorlig: < 125 mmol/L

Hyponatremi med hypovolemi skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter der natriummengden er redusert. Ekstracellulærvolumet er redusert, mens intracellulærvolumet er økt. Vanlige årsaker er tap av væsker fra mage-tarm-kanalen og diuretikabruk. Sjeldnere årsaker er salttapende nefropati, hypoaldosteronisme, og sterk svetting kombinert med vanndrikking og utilstrekkelig saltinntak. I de fleste tilfeller er økt ADH-sekresjon medvirkende til lav p-natrium.

Hyponatremi med euvolemi skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med normal eller litt redusert natriummengde. Ekstracellulærvolumet er litt økt, men ikke klinisk merkbart, og intracellulærvolumet er økt. Tilstanden ses ved SIADH («syndrome of inappropriate ADH secretion»), med «upassende høy ADH-sekresjon» som fører til vannretensjon og lav p-natrium. Andre årsaker er postoperativ hyponatremi grunnet for mye tilførsel av hypoton væske i en situasjon med økt ADH-sekresjon pga. stress, smerte og kvalme, noen ganger ved hypotyreose, samt ved svært stort vanninntak (primær polydipsi og overdrevet øldrikking).

Hyponatremi med hypervolemi skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med økt natriummengde. Både ekstra- og intracellulærvolumet er økt. Til tross for det økte ekstracellulærvolumet er det effektivt sirkulerende volumet redusert og gir økt ADH-sekresjon. Dette ses ved ødemassosierte tilstander som hjertesvikt, cirrhose og nefrotisk syndrom.

 

Feilkilder: Såkalt pseudohyponatremi kan forårsakes av uttalt hyperlipidemi eller uttalt hyperproteinemi (p-protein over 100 g/L) der vanninnholdet i serum er redusert. Hvis p-natrium måles etter fortynning av prøven med ioneselektiv elektrode (indirekte ISE-måling) vil natriumkonsentrasjonen i serumvann underestimeres. P-natrium vil i samme pasient målt med en ioneselektiv elektrode i en ufortynnet prøve (direkte ISE-måling) være normal. Ved hyperglykemi vil vann trekkes fra intracellulærvolumet til ekstracellulærvolumet og p-natrium reduseres (reelt). Vi kan grovt regne med at p-natrium faller med 0,43 mmol/L for hvert mmol/L s-glukose stiger.

Metode

Fortynnet ioneselektiv elektrode (indirekte)

Analyseinstrument: Abbott Alinity ci

Metoden er akkreditert

Norsk laboratoriekode

Kode

Norsk bruksnavn

NPU03429

P-Natrium

NPU08651

Us-Natrium

NPU10192

Dv-Natrium