TPK (Trombocytt partikkel konsentrasjon) (Blod) v. 1.14

Indikasjoner

Utredning av blødningstilstander. Utredning av myeloproliferative tilstander. Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon. Kontroll ved cytostatikabehandling.
Brukes i beregning av FIB-4 (fibrosis-4) score.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod. Heparin- og citratblod kan også benyttes.

Holdbarhet: 96 timer i 2 - 25 oC, men fortrinnsvis i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".

Referanseområde

Voksne >19 år

164 - 370

.109/L

 

 

 

Barn:

 

 

0-15 dager

236 - 481

.109/L

15-30 dager

253 - 506

.109/L

1-2 mnd

269 - 608

.109/L

2-6 mnd

304 - 619

.109/L

6 mnd-2 år

229 - 497

.109/L

2-6 år

228 - 435

.109/L

6-12 år

204 - 406

.109/L

12-19 år

179 - 363

.109/L

 

Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse:

ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse

Tolking

Økte verdier kan sees ved:

Kan forekomme etter operasjoner, traumer, splenektomi, ved noen tilfeller av jernmangel, ved akutte og kroniske inflammasjoner (inkludert infeksjoner) og ved myeloproliferative syndromer, for eksempel primær polycytemi, kronisk myelogen leukemi og essensiell trombocytemi. Spesielt verdier > 1000 × 109/L kan gi mistanke om myeloproliferativ sykdom, men i sykehuspopulasjoner vil årsaken for mange av pasientene være en reaksjon på en annen tilstand (reaktiv trombocytose). Ved kraftig økte trombocyttverdier ved myeloproliferative tilstander kan det foreligge en blødningstendens på grunn av redusert trombocyttfunksjon.

Lave verdier kan sees ved:

Ervervet trombocytopeni:
Redusert produksjon: Aplastisk anemi, akutt leukemi, myelomatose, cytostatikabehandling, toksisk beinmargsdepresjon.
Redusert trombocyttlevetid/økt destruksjon: Immunologisk trombocytopeni (ITP), systemisk lupus erythematosus (SLE), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT), heparinindusert trombocytopeni (HIT) og postinfeksiøst (særlig etter mononuklose). Posttransfusjonspurpura er en sjelden tilstand som opptrer etter massive transfusjoner.
Endret fordeling av trombocytter: Splenomegali.

Arvelig trombocytopeni: sjeldent. Flere tilstander med autosomal dominant eller X-kromosom bundet arv. Mest kjente er Bernard Soulier syndrom, von Willebrand sykdom type 2B, Wiskott-Aldrich syndrom.

Ved normal trombocyttfunksjon er det ingen stor fare for blødning hvis trombocytter er over 50 x 109/L. Spontanblødninger kan inntre hvis trombocytter vedvarende, dvs. over noen dager, er under 20 × 109/L, men det er store individuelle variasjoner i blødningstendens.

Pasienten kan ha normal antall trombocytter og blødningstendens pga. redusert trombocyttfunksjon. I slike tilfeller ser man diskrepans mellom blødningstendens og antall blodplater. Utredning av disse pasienter vil kreve spesielle platefunksjonstester.

Feilkilder:
Pseudotrombocytopeni. Falskt for lave verdier måles ved in vitro trombocyttaggregering, som regel forårsaket av:
- Problematisk prøvetaking eller dårlig blanding av prøven etter prøvetaking.
- Antistoffer som er aktive i nærvær av EDTA.
Pseudotrombocytopeni bør mistenkes hvis det er et misforhold mellom trombocytter og blødningstendens, og avsløres lett ved å granske et blodutstryk for trombocyttklumper. I slike tilfeller må analysen gjentas etter ny prøvetaking i citratglass.
Vi har rutiner som skal plukke opp de fleste av disse tilfellene.

Ved trombocyttaggregering vil svaret bli gitt ut sammen med kommentar om at det er falskt for lavt pga aggregering, og med anbefaling om at ny prøve tas på både EDTA-glass og citrat-glass.

 

 

Metode

Hovedmetode: Impedansemåling med hydrodynamisk fokusering,
Bimetode: Flowcytometri med fluorescens.

 

Analyseinstrument: Sysmex XN 1000 og XN-1500 (Sysmex).

 

Metoden er akkreditert.

 

Norsk laboratoriekode

Kode

Norsk bruksnavn

NPU03568

B-Trombocytter